Utslipp til luft, kommunetall, 1997

Statistisk sentralbyrå (SSB) og Statens forurensningstilsyn (SFT) har beregnet utslippstall for alle norske kommuner. Vi vil i denne artikkelen kort ta for oss utslippene i Oslo, Bergen, Drammen og Lillehammer, som eksempler på hvordan tallene kan brukes.

I 1997 ble det sluppet ut 1 028 tonn svevestøv i Oslo. 43 prosent av dette stammet fra vedfyring i boliger. Omtrent 24 prosent stammet fra eksos, mens 15 prosent av støvet hadde sin opprinnelse i asfalt som slites som følge av piggdekkbruk. Asfaltslitasje vil likevel på enkelte dager med kaldt vær og tørr veibane være den viktigste kilden til svevestøv i lufta. Selve slitasjen skjer når piggene treffer asfalten, uavhengig av om asfalten er tørr eller våt. Oppvirvlingen av støvet skjer imidlertid bare når veibanen er tørr. Derfor vil konsentrasjonene av svevestøv på tørre dager ofte være høye.

Svevestøv er partikler med diameter mindre enn 0,01 mm. Slike partikler er så små at de kan pustes inn av mennesker og trenge helt ned i lungene. Svevestøv øker risiko for luftveislidelser og er ansvarlig for en rekke sykdomstilfeller og dødsfall i Oslo. Utslipp av støv vil ofte også omfatte partikler større enn 0,01 mm, men disse er ikke med i våre tall og regnes altså ikke som svevestøv. Det er derfor særlig viktig å merke seg at tallene for støv fra asfaltslitasje ikke er totaltall for mengde asfalt slitt, men tall på mengde partikler med diameter mindre enn 0,01 mm..

Det ble sluppet ut 6 400 tonn nitrogenoksider (NOX) i Oslo 1997. 69 prosent av dette stammet fra veitrafikk. Forbrenning av avfall og utslipp fra norske skip sto hver for 9 prosent. Utslippet fra utenlandske skip er ikke med i denne oversikten, men tidligere analyser tyder på utslippet er betydelig.

Veitrafikk er viktigst for klimagassutslipp

Veitrafikk sto for halvparten av de samlede utslippene av klimagasser i Oslo i 1997. Boligoppvarming sto for 13 prosent (hovedsakelig karbondioksid fra forbrenning av olje og metan fra vedfyring) mens avfallsdeponering var ansvarlig for 7 prosent. Andre forbrenningsutslipp (primært oljefyring i andre bygninger enn boliger) sto for 27 prosent av utslippene. Beregningene for Oslo dekker bare klimagassene karbondioksid, metan og lystgass. At det ikke finnes kommunefordelte data for gassene perfluorkarboner (PFKer), hydrofluorkarboner (HFKer) og SF6 er av mindre betydning for totaltallene for Oslo.

Bergen, Drammen og Lillehammer

I både Bergen og Drammen sto boligoppvarming for 47 prosent av svevestøvutslippet og det aller meste av dette skyldes vedfyring. I Lillehammer sto derimot boligoppvarming for hele 72 prosent av utslippene, og vedfyring alene var ansvarlig for 69 prosent. Den store forskjellen i andel utslipp fra boligoppvarming mellom Lillehammer og de andre byene skyldes sannsynligvis både lavere vintertemperatur på Lillehammer og at det er større tilgang på billig eller gratis ved utenfor de største byene.

Utslipp fra transportmidler er utvilsomt viktige for NOX. I de tre nevnte kommunene står veitrafikk for mellom 75 og 85 prosent av NOX-utslippene. I Bergen og Drammen står i tillegg sjøfart for henholdsvis 10 og 4 prosent av utslippene.

I Bergen sto veitrafikk for 42 prosent av de samlede klimagassutslippene i 1997. Tilsvarende andel var 33 prosent i Lillehammer og 35 prosent i Drammen dette året. Den andre store kilden til klimagasser i disse kommunene var metan fra avfallsdeponering som sto for henholdsvis 33, 38 og 45 prosent av de samlede utslippene. Også for disse tre kommunene mangler tall på HFKer, PFKer og SF6.

Utslippstall for den enkelte kommune

Utslippstall for alle norske kommuner 1997 er beregnet. Tallene er fordelt etter utslippskilde og er lagt ut som nedlastbare filer på SSBs websider, under emneområdet Naturressurser og naturmiljø. Ut fra disse filene kan man raskt få oversikt over hvilke kilder som er ansvarlig for de største utslippene i den enkelte kommune.

I tillegg til data for svevestøv, NOX og SO2, som alle forverrer den lokale luftkvaliteten, inneholder tabellene også data for klimagassene CO2, N2O og CH4. Det er også tall for karbonmonoksid (øker risiko for hjerteproblemer hos hjerte-kar syke), NMVOC (bidrar til dannelse av bakkenær ozon og kan inneholde kreftfremkallende stoffer), NH3 (bidrar til forsuring), kadmium og bly.

Usikkerhet

Det er ikke gjort noen fullstendig usikkerhetsanalyse av kommunetallene. Vi mener likevel å kunne si at tallene gir et godt inntrykk av fordelingen mellom ulike utslippskilder innen hver kommune. Hvis noen tall skal fremheves som spesielt usikre, må det være tall knyttet til vedfyring. Her er det usikkerhet i datamaterialet over kommunefordelt vedforbruk og også hvor store utslipp forbrenning av ett tonn ved gir. Utslippene vil variere med vedtype, trekk i ovnen, ovnens alder og type med mer.

Dokumentasjon på Internett

Oversiktene over nasjonale tall på utslipp til luft er i hovedsak beregnet ut fra eksisterende statistikk. Utslipp fra store industribedrifter er basert på data fra bedriftenes rapporter til SFT. For øvrig foretas ikke egne målinger eller andre former for dedikert datainnsamling ved utarbeiding av statistikk over de nasjonale utslippene. Fordelingen på kommune tar utgangspunkt i de nasjonale beregningene og bryter ned statistikken til kommunetall. På SSBs websider finnes en kort dokumentasjon av beregningsmetodene for disse kommunefordelte utslippstallene.

Endelige nasjonale og kommunefordelte tall for utslipp til luft utgis årlig. En rekke tabeller, figurer og nedlastbare filer blir samtidig lagt ut på statistikkområdets egne sider.