Utslipp til luft, kommunetall, 1991-2000

Tallene er beregnet av Statistisk sentralbyrå (SSB) i samarbeid med Statens forurensningstilsyn (SFT) og er for 2000 med oppdatering av tidligere publiserte kommunetall for 1991 og 1995.

Klimagassutslipp øker i kommunene

Utslippene av de tre viktigste klimagassene; karbondioksid (CO₂), metan (CH₄) og lystgass (N₂O) har økt med 13 prosent i norske kommuner i perioden 1991-2000. Beregningene viser at det er industri, veitrafikk, jordbruk og avfallsdeponier som er de største kildene til klimagassutslipp i de fleste kommuner. Veksten skyldes for det meste økte utslipp fra industri og veitrafikk. Mye tyder imidlertid på at CO₂-utslippene fra veitrafikk i 2000 i virkeligheten var enda noe høyere enn våre beregninger viser. Utslippsberegningene for veitrafikk er basert på salgstall og ikke forbruk, og i 2000 ble det registrert et kunstig lavt salgstall. Dette skyldes nedbygging av lager på bensinstasjoner i forbindelse med avgiftsendringer.

Utslippene øker i Oslo

For å vise hvordan man kan bruke tallene som er lagt fram, bruker vi Oslo som eksempel. Kommunetallene omfatter de tre viktigste klimagassene; karbondioksid (CO₂), metan (CH₄) og lystgass (N₂O). Ved å studere utslippstabellene som kan lastes ned her, kan man se hvilke utslippskilder som bidrar mest i din kommune. I Oslo var for eksempel veitrafikk alene ansvarlig for nær halvparten av utslippene av disse gassene i 2000. Det meste av dette er igjen utslipp fra person- og varebiler. Utslipp fra forbrenning i boliger, industribygg og andre bygninger - for det meste oppvarming av lokaler - sto for 30 prosent. Metan sluppet ut ved nedbryting av avfall på fyllplasser sto for 13 prosent. Det er imidlertid knyttet spesielt stor usikkerhet til beregningene av utslipp fra avfallsdeponering.

Tidsseriene for utslipp av klimagasser viser at utslippene av de tre nevnte klimagassene i Oslo har økt med 6 prosent i perioden 1991-2000. Dette skyldes for en stor grad økte utslipp fra veitrafikk, men også avfallsdeponier. Ser man på de tre nevnte klimagassene hver for seg, finner vi at CO₂-utslippene er uendret i perioden, mens det er 29 prosent økning for metan. Det siste skyldes nesten utelukkende økte utslipp fra avfallsdeponier. Mer avfall ble lagt på fylling i Oslo på slutten enn på begynnelsen av 1990-tallet. Samtidig har ikke deponiene økt avbrenningen av gassen som utvikles. Lystgassutslippene har økt med 122 prosent siden 1991. Lystgass dannes blant annet som et biprodukt fra katalysatorer i bilene, og hovedårsaken til økningen er at andelen biler med katalysatorer er økende i Norge.

Utslippene opp igjen i 2001

De beregnede utslippene av klimagasser gikk noe ned i 2000 i de fleste kommuner sammenlignet med 1999. I Oslo sank utslippene med hele 11 prosent i 2000. Den største årsaken til den beregnede nedgangen er at utslippene fra forbrenning i husholdninger og næringsvirksomhet har gått tilbake. De nasjonale utslippsoversiktene som også er publisert, viser imidlertid at utslippene gikk opp igjen året etter. Nasjonale klimagassutslipp var i 2001 tilbake på 1999-nivå (les mer her ). Først i 2004 blir det klart hvordan denne utviklingen slo ut i den enkelte kommune.

Lokal luftforurensning

Utslipp av stoffer som svevestøv (PM_{1 0}) og nitrogenoksider bidrar til dårlig luftkvalitet mange steder i Norge. Når det gjelder svevestøv, overskygger utslipp fra vedfyring og veitrafikk - eksos og asfaltslitasje - alle andre utslippskilder i de fleste områder av Norge. For nitrogenoksider er det veitrafikk alene som dominerer i brorparten av kommunene. Disse utslippene er imidlertid kraftig redusert på 1990-tallet som følge av strengere avgasskrav. Industri og sjøfart kan også være svært viktig i enkelte kommuner.

I utslippsoversiktene for svevestøv var bare forbrenningsutslipp og asfaltstøv inkludert tidligere. Nå er utslippsoversiktene mer komplette siden også prosesstøv fra industrien er tatt med, pluss flere andre nye kilder. Eksempler er bygg- og anleggsvirksomhet, jordbruk, slitasje av bildekk med mer. Dette er et resultat av et prosjekt SSB har gjennomført på oppdrag for SFT.

Det er viktig å merke seg forskjellen mellom utslipp til luft og lokal luftkvalitet. Tallene som presenteres i dag er utslipp til luft, det vil her si den mengden svevestøv som kommer ut fra pipa, eksosrøret eller lignende. Dette må ikke forveksles med lokal luftkvalitet eller konsentrasjoner. Da tenker man på den mengden av stoffene som faktisk kan pustes inn av menneskene. I konsentrasjonsberegninger blir det tatt hensyn til at utslipp fra vedfyring slippes ut høyere enn for eksempel eksos fra bilene, slik at vedfyringsutslipp ofte fortynnes mer før vi kan puste det inn. Derfor er ofte 1 tonn svevestøv fra vedfyring mindre viktig for konsentrasjonen ved bakkenivå enn 1 tonn fra eksos, siden sistnevnte slippes ut i en høyde der menneskene oppholder seg. Været betyr svært mye for effekten av vedfyring på luftkvaliteten i et område.

Usikkerheter i beregningene

Beregningene er gjort med utgangspunkt i nasjonale totaltall og vil som regel være mer usikre enn disse. Kvaliteten i kommuneberegningene varierer fra komponent til komponent, utslippskilde til utslippskilde og mellom kommuner. For eksempel er tallene for CO₂-utslipp fra industri for det meste gode. Tall på partikkelutslipp fra vedfyring er derimot usikre, særlig på kommunenivå. Men tallene er likevel ikke så usikre at de ikke sier noe om størrelsen på utslippene.

SSB har de siste årene samarbeidet med SFT og andre institusjoner for å forbedre tallene for utslipp fra vedfyring. Likevel er disse tallene fortsatt mer usikre enn tall for mange andre utslipp. Beregningene vil bli ytterligere forbedret før publisering av nye kommunetall tidlig i 2004, ved at vi da tar i bruk nye opplysninger fra levekårsundersøkelsen og en egen undersøkelse om vedfyring i Oslo.

En annen usikker beregning er den som er gjort for utslipp fra avfallsdeponier. En detaljert nasjonal beregning er fordelt på kommunenivå ut fra deponerte mengder ved det enkelte deponi og fratrukket mengde gass faklet eller utnyttet på annen måte. Det er ikke tatt hensyn til at de ulike deponiene mottar avfall av ulik sammensetning, har ulik dybde, temperatur, fuktighet og så videre. Kvaliteten på disse tallene er også avhengig av at avfallsdeponiet selv har rapportert inn korrekte tall for uttak av metan til SFT/fylkesmannen i perioden 1991-2000. Alle disse forholdene fører til at metantallene på kommunenivå er usikre. Usikkerhetene i kommunetallene er nærmere beskrevet i et eget notat om klimagassene (se link nedenfor).

Tilbakeregning av alle tall årlig

Siden tallmaterialet fra SSB/SFTs utslippsmodell er basert på beregninger og dermed ikke er eksakte tall, er det alltid rom for forbedringer. Forskning som angår utslipp til luft blir gått gjennom årlig, og fører til at hele tidsserien fra utslippsmodellen også må oppdateres hvert år. Slike endringer er ofte av mindre betydning for totalutslippet i Norge, men kan ha stor betydning for den enkelte kommune. Tilbakeregningene medfører at tidligere publiserte kommunedata ikke lenger er gyldige og må derfor ikke sammenstilles med det som nå er publisert. Tallene du finner i tabellene det linkes til fra denne siden, vil imidlertid alltid være oppdaterte.

Kommunetallene summerer seg ikke opp til de nasjonale utslippstallene som presenteres andre steder på www.ssb.no, siden utslipp offshore samt utslipp fra hav og luftrom over 100 meter ikke er med i kommunetallene.

Dokumentasjon

Kort dokumentasjon av kommuneberegningene

Notat om kvaliteten på klimagasstall på kommunenivå

Tabeller

Detaljerte tabeller som viser hvilke utslippskilder som er viktige i din kommune kan lastes ned fra Statistikkbanken . Oversiktstabeller finnes nedenfor.

Tabeller:

• Tabell 1 Utslipp til luft av klimagasser, etter kommune. 1991, 1995 og 2000. 1 000 tonn CO₂-ekvivalenter
• Tabell 2 Utslipp til luft, etter kommune. 2000