Utslipp til luft, kommunetall, 1991-2001

Tallene er beregnet av SSB i samarbeid med SFT. I tillegg til nye tall for 2001, presenteres oppdatering av tidligere publiserte kommunetall for klimagasser i 1991, 1995 og 2000. Nye tall for alle norske kommuner kan nå lastes ned.

Klimagassutslipp økte i kommunene

Utslippene av de tre viktigste klimagassene; karbondioksid (CO₂), metan (CH₄) og lystgass (N₂O) har økt med 11 prosent i norske kommuner i perioden 1991-2001. Fra 2000 til 2001 økte utslippene med 1 prosent. Beregningene viser at det er industri, veitrafikk, jordbruk og avfallsdeponier som er de største kildene til klimagassutslipp i de fleste kommuner. Veksten fra 2000 skyldes for det meste økte utslipp fra veitrafikk, fra industri, og fra oppvarming av boliger og andre bygninger.

Økningen for veitrafikk skyldes at folk kjører mer bil enn tidligere. Listeprisen på bensin og diesel gikk ned med mer enn en krone i 2001 i forhold til året før. I tillegg var 2000-tallene for veitrafikk kunstig lave som en følge av tilløp til hamstring av drivstoff før avgiftsøkningen fra 1. januar 2000. Dette førte til at registrert salg av diesel i 1999 var noe større enn forbruket, i 2000 var salget mindre enn forbruket og i 2001 var salget igjen litt større enn forbruket. 1. januar 2001 gikk avgiftene ned igjen.

Deler av industrien har mulighet til å velge mellom å bruke elektrisk kraft eller olje til enkelte formål. Valget mellom ulike energivarer er blant annet avhengig av prisforholdet mellom varene. I 2001 førte det til at mange bedrifter økte sitt oljeforbruk vesentlig. Dette bidro igjen til at klimagassutslippene økte det året. Også i boligbygg og i andre typer bygg ble det brukt mer oljebasert oppvarming i 2001 i forhold til året før.

Oslo: Halvparten fra veitrafikk

For å vise hvordan man kan bruke tallene som er lagt fram, bruker vi Oslo som eksempel. Kommunetallene omfatter de tre viktigste klimagassene; karbondioksid (CO₂), metan (CH₄) og lystgass (N₂O). Ved å studere utslippstabellene som kan lastes ned her, kan man se hvilke utslippskilder som bidrar mest i den enkelte kommunen. I Oslo var for eksempel veitrafikk alene ansvarlig for omtrent halvparten av utslippene av disse gassene i 2001. Det meste av dette er igjen utslipp fra person- og varebiler. Utslipp fra oppvarming og annen forbrenning i boliger, industribygg og andre bygninger - for det meste oppvarming av lokaler - sto for 31 prosent. Metan sluppet ut ved nedbryting av avfall på fyllplasser sto for 12 prosent. Det er imidlertid knyttet spesielt stor usikkerhet til beregningene av utslipp fra avfallsdeponering.

Oslo: Opp 6 prosent i 2001

Tidsseriene for utslipp av klimagasser viser at utslippene av de tre nevnte klimagassene i Oslo har økt med 12 prosent i perioden 1991-2001. Dette skyldes for en stor grad økte utslipp fra veitrafikk, men også fra avfallsdeponier. Fra 2000 til 2001 var oppgangen på 6 prosent, hovedsakelig som følge av økte utslipp fra veitrafikk og boligoppvarming. Utslippene fra avfallsdeponering gikk noe ned i 2001 som en følge av at mindre søppel legges på fylling. Noe av årsaken til dette er at andelen avfall som forbrennes i Oslo øker.

Lokal luftforurensning

Utslipp av stoffer som svevestøv (PM_{1 0}) og nitrogenoksider (NO_X) bidrar til dårlig luftkvalitet mange steder i Norge. Svevestøvutslippene domineres av vedfyring, eksos og asfaltslitasje i de fleste områder av Norge. For nitrogenoksider utgjør veitrafikk (eksos) gjennomsnittlig omtrent halvparten av utslippene i kommunene. Disse utslippene ble imidlertid kraftig redusert på 1990-tallet som følge av strengere avgasskrav til kjøretøyene. Industri og innenriks sjøfart er andre svært viktige kilder i enkelte kommuner.

Vedfyring

Utslipp fra vedfyring er en viktig kilde til utslipp av svevestøv, men det er fortsatt knyttet en stor grad av usikkerhet til disse tallene. For å redusere deler av denne usikkerheten, ble det stilt spørsmål om vedforbruk og ildstedsbestand i Levekårsundersøkelsen 2002. Denne informasjonen er brukt til å bedre fylkesfordelingen av vedforbruket. Det er også gjennomført en større spørreundersøkelse spesielt for Oslo der vedforbruk og fyringsvaner ble kartlagt ( Les artikkel ). Resultatene fra disse undersøkelsene er nå brukt for å forbedre tallgrunnlaget. Undersøkelsene er dokumentert i en egen rapport ( Les hele rapporten ). Undersøkelsene viser at fyringsvanene i Oslo er annerledes enn landsgjennomsnittet. Nye utslippsfaktorer tilpasset disse fyringsvanene er under arbeid. Dette vil trolig føre til at anslaget for utslipp i Oslo blir justert noe ned.

Utslipp versus lokal luftkvalitet

Det er viktig å merke seg forskjellen mellom utslipp til luft og lokal luftkvalitet. Tallene som presenteres her gjelder utslipp til luft, det vil si den mengden svevestøv som kommer ut fra pipa, eksosrøret eller lignende. Dette må ikke forveksles med lokal luftkvalitet eller konsentrasjoner. Da tenker man på den mengden av stoffene som faktisk kan pustes inn av menneskene. I konsentrasjonsberegninger blir det tatt hensyn til at utslipp fra vedfyring slippes ut høyere enn for eksempel eksos fra bilene og oppvirvling av piggdekkstøv, slik at vedfyringsutslipp ofte fortynnes mer før vi kan puste det inn. Derfor er ofte 1 tonn svevestøv fra vedfyring mindre viktig for konsentrasjonen ved bakkenivå enn 1 tonn fra eksos og piggdekkstøv, siden de sistnevnte oppstår i en høyde der menneskene oppholder seg. Været betyr svært mye for effekten av vedfyring på luftkvaliteten i et område.

Usikkerheter i beregningene

Beregningene av kommunetallene er gjort med utgangspunkt i nasjonale totaltall, og vil som regel være mer usikre enn disse. Kvaliteten i kommuneberegningene varierer fra komponent til komponent, utslippskilde til utslippskilde og mellom kommuner. For eksempel er tallene for CO₂-utslipp fra industri for det meste gode. Tall på partikkelutslipp fra vedfyring er derimot usikre, særlig på kommunenivå. Men tallene gir likevel en brukbar indikasjon på størrelsen av utslippene.

En annen usikker beregning er den som er gjort for utslipp av metan fra avfallsdeponier. Et nasjonalt anslag er fordelt på kommunenivå ut fra deponerte avfallsmengder ved det enkelte deponi og fratrukket mengde gass faklet eller utnyttet til energiproduksjon. Fakling vil si avbrenning av gass uten å utnytte energien i gassen, noe som vanligvis gjøres av sikkerhetsmessige grunner. Det er ikke tatt hensyn til at de ulike deponiene mottar avfall av ulik sammensetning, har ulik dybde, temperatur, fuktighet osv. Kvaliteten på disse tallene er også avhengig av at avfallsdeponiet selv har rapportert inn korrekte tall for uttak av metan til SFT/Fylkesmannen i perioden 1991-2001. Alle disse forholdene fører til at metantallene på kommunenivå er usikre. Usikkerhetene i kommunetallene er nærmere beskrevet i et eget notat om klimagassene (se link nedenfor).

Tilbakeregning av alle tall årlig

Siden tallmaterialet fra SSB/SFTs utslippsmodell hovedsakelig er basert på beregninger, og dermed ikke er eksakte tall, er det alltid rom for forbedringer. Forskning som angår utslipp til luft blir gjennomgått årlig, og fører til at hele tidsserien fra utslippsmodellen også må oppdateres hvert år. Slike endringer er ofte av mindre betydning for totalutslippet i Norge, men kan ha stor betydning for den enkelte kommune. Tilbakeregningene medfører at tidligere publiserte kommunedata ikke lenger er gyldige og derfor ikke må sammenstilles med det som nå er publisert. Som regel betyr imidlertid ikke slik tilbakeregning at tallene endres vesentlig. Tallene i tabellene det linkes til fra denne siden, vil imidlertid alltid være oppdaterte.

Dokumentasjon

Notat om kvaliteten på klimagasstall på kommunenivå

Vedforbruk, fyringsvaner og svevestøv (SSB-rapport 2004/05)

Hver sjette vedkubbe brennes i rentbrennende ovn (melding på SSB-Magasinet 12.12.2003)

Tabeller

Detaljerte tabeller som viser hvilke utslippskilder som er viktige i den enkelte kommune kan lastes ned fra Statistikkbanken .