Utslipp til luft, kommunetall, 1991-2003

I Trondheim var utslippene uendret i 2003 i forhold til året før. Trenden i øvrige kommuner varierer, men for de aller fleste er det en økning i utslippene. Tall for alle norske kommuner er nå beregnet av Statistisk sentralbyrå (SSB) i samarbeid med Statens forurensningstilsyn (SFT).

Beregningene viser at det er veitrafikk, industri, avfallsdeponier og jordbruk som er de største kildene til klimagassutslipp i de fleste kommuner. Hvilke av disse utslippskildene som er av betydning i en enkelt kommune, varierer med hva slags næringsstruktur kommunen har. Storbyene har ofte mindre utslippsintensiv industri og lite jordbruk, slik at utslipp fra veitrafikken og fyring står for en stor andel. I enkelte, mindre kommuner med store industribedrifter eller typiske landbrukskommuner er utslipp fra disse aktørene ofte helt dominerende.

Høye strømpriser ga utslippsøkning

I mange kommuner økte utslippene i 2003 betydelig sammenlignet med året før, særlig som en effekt av økt bruk av oljeprodukter til blant annet fyring. En viktig drivkraft bak denne utviklingen kan være at høye strømpriser tidlig i 2003 bidro til en økning i forbruket av fyringsoljer etc. både til husholdningene, industrien og andre kjøpergrupper. Det samlede energiforbruket holdt seg på omtrent samme nivå i 2003 som i 2002, men strømprisene førte til en dreining fra bruk av elektrisk kraft til fyringsoljer som genererer direkte CO₂-utslipp.

Veitrafikkutslippene fortsatte å stige i de fleste kommuner også i 2003 og står særlig i storbyene for den største andelen av utslippene. Nedenfor er utviklingen i de fire største byene i Norge beskrevet. Tilsvarende beskrivelser kan lages for alle kommuner basert på tabeller i Statistikkbanken.

Utslipp i Oslo opp 25 prosent

Utslippene av de tre viktigste klimagassene karbondioksid (CO₂), metan (CH₄) og lystgass (N₂O), målt som CO₂-ekvivalenter, har i Oslo samlet sett økt med 25 prosent i perioden 1991-2003. For alle norske kommuner samlet (unntatt utslipp fra sokkelen og hav og luftrom) økte utslippene av de samme gassene med 12 prosent. Fra 2002 til 2003 økte utslippene i Oslo med 9 prosent, mens utslippene av disse gassene for kommunene som helhet steg med 4 prosent. Økningen siste år i Oslo skyldes økt bruk av oljeprodukter til blant annet fyring i industri og andre næringer og fortsatt økte utslipp fra veitrafikk på grunn av mer trafikk. Det er også disse utslippskildene som er hovedgrunnen til økningen siden 1991.

I Oslo var veitrafikk alene ansvarlig for nesten halvparten av utslippene av klimagasser i 2003. Det meste av dette er igjen utslipp fra person- og varebiler. Utslipp fra boliger, industribygg og andre bygninger - for det meste oppvarming av lokaler - sto for 34 prosent. Metan sluppet ut ved nedbryting av avfall på fyllplasser sto for 5 prosent. Resten av utslippene er knyttet til sjøfart, bruk av redskaper og forbrenning av avfall og deponigass.

Bergen opp 16 prosent siden 1991

I Bergen økte klimagassutslippene med 16 prosent fra 1991 til 2003. I 2003 var økningen på 6 prosent i forhold til året før. En viktig årsak til økningen det siste året var økt bruk av oljeprodukter til blant annet fyring. En annen årsak er at mer veitrafikk har gitt økte utslipp.

Også i Bergen er veitrafikken viktigste kilde og sto for drøyt halvparten av utslippene i 2003. Utslipp fra oppvarming og annen forbrenning i industri, boliger og andre næringer sto for en knapp firedel. Metan fra avfallsdeponering sto for omtrent 10 prosent. Resten av utslippene er knyttet til luftfart, sjøfart, bruk av redskaper og forbrenning av avfall og deponigass.

Stabile utslipp i Trondheim i 2003

I Trondheim steg utslippene av klimagasser med 11 prosent fra 1991 til 2003. I 2003 var utslippene omtrent uendret i forhold til året før. Dette skjedde på tross av at utslippene fra forbrenning i industri, husholdninger og andre næringer steg med 60 000 tonn CO₂-ekvivalenter. Årsaken til at utslippene samlet sett likevel ikke steg i Trondheim dette året, var stans i aktiviteten ved en utslippsintensiv bedrift.

Stavanger opp 4 prosent siden 1991

I Stavanger økte klimagassutslippene med 4 prosent fra 1991 til 2003. I 2003 var utslippene 6 prosent høyere enn året før. Også i Stavanger skyldtes dette økte utslipp fra bruk av fyringsprodukter. Veitrafikken bidro også i noen grad til økningen.

Tall for deponier nedjustert

SFT har gjort forbedringer i sin delmodell for beregning av utslipp av metan fra avfallsdeponier. Dette har gitt sikrere beregninger for denne utslippskilden. På nasjonalt nivå har utslippene blitt redusert til nesten det halve av tidligere beregnet. Hvordan dette slår ut for den enkelte kommune avhenger av hvor stor andel av metan som samles opp. Les mer om revisjonen av denne delmodellen i artikkelen om de nasjonale klimagasstallene .

Usikkerheter i beregningene

Beregningene av utslippene i kommunene er gjort med utgangspunkt i nasjonale totaltall, og vil som regel være mer usikre enn disse. Kvaliteten i kommuneberegningene varierer fra komponent til komponent, utslippskilde til utslippskilde og mellom kommuner. For eksempel er tallene for CO₂-utslipp fra industri for det meste gode. Tall på partikkelutslipp fra vedfyring er derimot usikre, særlig på kommunenivå. Men tallene gir likevel en brukbar indikasjon på størrelsen av utslippene.

En annen usikker beregning er den som er gjort for utslipp av metan fra avfallsdeponier. Et nasjonalt anslag er fordelt på kommunenivå ut fra deponerte avfallsmengder ved det enkelte deponi og fratrukket den mengde gass som er faklet eller blir utnyttet til energiproduksjon. Når metangass forbrennes dannes CO₂. Metan har et oppvarmingspotensial som er 21 ganger høyere enn CO₂. Det er ikke tatt hensyn til at de ulike deponiene mottar avfall av ulik sammensetning og har ulik dybde, temperatur, fuktighet og så videre. Kvaliteten på disse tallene er også avhengig av at avfallsdeponiet selv har rapportert inn korrekte tall for uttak av metan til SFT/fylkesmannen i perioden 1991-2003. Alle disse forholdene fører til at metantallene på kommunenivå er usikre. Usikkerhetene i kommunetallene er nærmere beskrevet i et eget notat om klimagassene (se link nedenfor).

Tilbakeregning av alle tall årlig

Siden tallmaterialet fra SSB/SFTs utslippsmodell hovedsakelig er basert på beregninger, og dermed ikke er eksakte tall, er det alltid rom for forbedringer. Forskning som angår utslipp til luft blir gjennomgått årlig, og fører til at hele tidsserien fra utslippsmodellen også må oppdateres hvert år. Slike endringer er ofte av mindre betydning for totalutslippet i Norge, men kan ha stor betydning for den enkelte kommune. Tilbakeregningene medfører at tidligere publiserte kommunedata ikke lenger er gjeldende og derfor ikke må sammenstilles med det som nå er publisert. Som regel betyr imidlertid ikke slik tilbakeregning at tallene endres vesentlig. Tallene i tabellene det linkes til fra denne siden, vil imidlertid alltid være oppdaterte.

I tillegg til foreløpige tall for 2003 og endelige tall for 2002, presenteres oppdatering av tidligere publiserte kommunetall for klimagasser i 1991, 1995 og 2000. Det finnes ikke kommunefordelte tall for 1990, som er basisåret for Kyotoprotokollen. Nye tall for alle norske kommuner kan nå lastes ned.

Dokumentasjon

Notat om kvaliteten på klimagasstall på kommunenivå

Tabeller

Detaljerte tabeller som viser hvilke utslippskilder som er viktige i den enkelte kommune, kan lastes ned fra Statistikkbanken .

Tabeller:

• Tabell 1 Utslipp til luft av klimagasser, etter kommune. 1991 og 2003. 1 000 tonn CO2-ekvivalenter