Innhold
Publisert:
Du er inne i en arkivert publisering.
Veitrafikken ga økte klimagassutslipp
Utslipp av klimagasser i kommunene har økt med 13 prosent siden 1991. I mange kommuner er det vekst i veitrafikken som er hovedårsaken, mens industrien også bidro betydelig.
Dette viser nye kommunetall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Tall for enkeltkommuner kan lastes ned fra Statistikkbanken .
Utslippene av de tre viktigste klimagassene, CO2, metan og lystgass, har økt med 13 prosent i norske kommuner i perioden 1991-2005. Utslippene av de tre andre klimagassene i Kyoto-protokollen, PFK, SF6 og HFK er ikke med i tallene (se tekstboks Om kommunetallene). Veksten er i de fleste kommuner en følge av utslipp fra veitrafikken, som har økt med 28 prosent i perioden. I en del kommuner har det også vært en betydelig vekst forårsaket av industrien. Mens veitrafikkutslippene har økt overalt hvor det kjøres biler, er utslippene fra industrien spesielt knyttet til noen titalls kommuner med utslippsintensiv industri. Nedgang i bruk av oljeprodukter til oppvarming har imidlertid bidratt til å bremse den totale veksten i utslippene. Videre har utslipp fra avfallsfyllinger minket betydelig i perioden, blant annet på grunn av utslippsreduserende tiltak.
Gjennomsnittlige utslipp i kommunene ble redusert fra 2004 til 2005. De vanligste årsakene til dette var mindre bruk av fyringsoljer og lavere produksjon i en del industrinæringer. Nedgangen i fyringsoljesalget skyldtes prisforholdet mellom strøm og olje, temperaturer med mer, men også til en viss grad at en del brukere nå velger for eksempel ved- eller pelletsfyring eller fjernvarme.
Næringsstruktur og tettstedsstørrelse avgjørende
Veitrafikken var altså hovedårsaken til veksten i utslippene, og det var også denne kilden som bidro mest til det samlede utslippet i de fleste kommuner i 2005. Hvilke av de ulike utslippskildene som er av betydning i en enkelt kommune varierer med hvilken næringsstruktur kommunen har. Storbyene har ofte mindre utslippsintensiv industri og lite jordbruk, slik at utslipp fra veitrafikk og fyring står for en stor andel. I enkelte mindre kommuner med store industribedrifter eller mye jordbruk er utslipp fra disse aktivitetene ofte dominerende. I kommuner med avfallsfylling vil også utslipp fra denne kilden være vesentlig.
I tillegg til at næringsstruktur har betydning for utslippene i kommunene, viser tallene også at utslipp fra veitrafikk og avfallsbehandling varierer mye. De store byene har gjennomgående lave utslipp per innbygger fra disse kildene. For veitrafikk er forholdsvis lav andel gjennomfartskjøring av betydning. Videre har flere folkerike kommuner avfallsforbrenningsanlegg, noe som minsker utslippene av metan i forhold til om mer av avfallet hadde blitt lagt på fyllinga. For mer spredtbygde kommuner er det ikke noe klart mønster. Noen har svært mye utslipp fra gjennomgangstrafikk eller deponier, mens andre har svært lave utslipp.
8 tonn klimagasser på hver av oss
Hvis vi summerer opp alle utslipp i alle kommuner og deler dette på antall innbyggere, viser tallene at utslippene gjennomsnittlig var knapt 8 tonn CO2-ekvivalenter per innbygger i 2005. Dette inkluderer ikke utslipp fra olje- og gassvirksomhet på sokkelen, skip i havområdene og våre utenlandsreiser med fly og båt (les mer i tekstboksen "Om kommunetallene"). 167 kommuner har større utslipp enn dette gjennomsnittet, mens 267 kommuner har mindre utslipp. Det er stor spredning i nivåene mellom kommunene, fra 2 tonn/innbygger i Oppegård til 193 i Tysfjord. Av de 20 mest folkerike kommunene er det bare Karmøy og Sarpsborg som kommer dårligere ut enn gjennomsnittet på knapt 8 tonn CO2 per innbygger i 2005. Det som skiller disse to kommunene fra de andre 18 er at de har utslippsintensiv industri i kommunene sine.
Folkerike kommuner og byer hadde i stor grad også lavere utslippsvekst enn resten av landet. Mens økningen i utslipp i norske kommuner var på gjennomsnittlig 13 prosent fra 1991 til 2005, var det bare to av de 20 mest folkerike kommunene i landet som økte mer enn dette snittet. For en av disse, Karmøy, er det viktig å merke seg at utslipp av klimagassen PFK ikke er med i tallene. Nasjonalt har utslipp av PFK og SF6 gått ned betydelig, og Karmøy har i motsetning til de andre 19 mest folkerike kommunene et utslipp av PFK fra metallproduksjon.
Veitrafikken ansvarlig for drøyt halvparten i Oslo
Målt i CO2-ekvivalenter ble det sluppet ut 1,2 millioner tonn klimagasser i Oslo i 2005. Dette året var veitrafikken ansvarlig for 54 prosent av Oslos utslipp, mens bruk av fossile brensler til oppvarming og andre formål i bygg sto for 33 prosent. Øvrige kilder sto for 13 prosent av utslippene.
Siden 1991 har utslippene økt med knapt 4 prosent. Veksten er dominert av økt veitrafikk, men bremses noe av reduserte utslipp fra avfallsdeponier og fra oljefyring. Oslo har to forbrenningsanlegg for avfall, og bruken av disse samt økt kildesortering har ført til redusert deponering av nedbrytbart avfall på avfallsdeponiene. Uttak og avbrenning av metangassen som utvikles under forråtnelsen, har også redusert utslippene.
Av de 20 kommunene med flest innbyggere er det bare Stavanger som har mindre utslipp per innbygger enn Oslo. I Oslo var utslippene 2,3 tonn CO2-ekvivalenter/innbygger, mens landsgjennomsnittet altså er 8.
Over halvparten fra vei også i Bergen ...
Målt i CO2-ekvivalenter ble det sluppet ut 711 000 tonn klimagasser i Bergen i 2005. Veitrafikken var ansvarlig for 56 prosent av Bergens utslipp, mens bruk av fossile brensler til oppvarming og andre formål i bygg sto for 22 prosent. Avfallsdeponering bidro til 8 prosent av utslippene, mens øvrige kilder sto for 13 prosent.
Siden 1991 har Bergens utslipp økt med nær 11 prosent, litt under landsgjennomsnittet på 13. Veksten er dominert av økt veitrafikk, men bremses noe av reduserte utslipp fra avfallsdeponier og til en viss grad fra oljefyring. I Bergen er det forbrenningsanlegg for avfall og bruken av dette samt økt kildesortering som har ført til redusert deponering av nedbrytbart avfall. Uttak og avbrenning av metangassen som utvikles under forråtnelsen har også redusert utslippene.
Bergens utslipp per innbygger ligger også betydelig lavere enn landsgjennomsnittet med sine 3 tonn/innbygger, mens gjennomsnittet er 8.
... mens 40 prosent skyldtes vei i Trondheim
Målt i CO2-ekvivalenter ble det sluppet ut 470 000 tonn klimagasser i Trondheim i 2005. Dette året var veitrafikken ansvarlig for 40 prosent av Trondheims utslipp, og samme andel hadde bruk av fossile brensler til oppvarming og andre formål i bygg. Avfallsdeponering bidro til 6 prosent av utslippene, mens øvrige kilder sto for 13 prosent.
Mens veldig mange kommuner har hatt en vekst siden 1991, særlig på grunn av økt veitrafikk, har Trondheim hatt en nedgang på nær 6 prosent i samme periode. Hovedårsaken til nedgangen er nedleggelsen av en utslippsintensiv bedrift, men redusert bruk av fyringsolje i boligoppvarming har også bidratt til nedgangen.
Trondheims utslipp på 3 tonn CO2-ekvivalenter/innbygger er på samme nivå som Bergen og betydelig mindre enn landsgjennomsnittet på 8.
Vei sto for nær to tredeler i Stavanger
Målt i CO2-ekvivalenter ble det sluppet ut 258 000 tonn klimagasser i Stavanger i 2005. Dette året var veitrafikken ansvarlig for 63 prosent av utslippene, mens bruk av fossile brensler til oppvarming og andre formål i bygg sto for 23. Øvrige kilder sto for 14 prosent.
I 2005 var de samlede utslippene omtrent uendret i forhold til 2004. Økningen av utslippene fra veitrafikken oppveies nesten av mindre utslipp fra oljefyring.
Stavangers utslipp per innbygger er det minste blant de 20 største kommunene, med knapt 2,3 tonn/innbygger, litt lavere enn utslippet i Oslo. En medvirkende årsak til dette lave utslippet er at Stavanger ikke har noe eget avfallsdeponi, men leverer sitt avfall til nabokommunen.
Industrien viktig for Kristiansand
Målt i CO2-ekvivalenter ble det sluppet ut 408 000 tonn klimagasser i Kristiansand i 2005. Dette året var industrien ansvarlig for 46 prosent av utslippene, mens veitrafikken var ansvarlig for 35. Bruk av fossile brensler til oppvarming og andre formål i bygg sto for 7 prosent. Avfallsdeponering bidro til 5 prosent av utslippene, mens øvrige kilder sto for 12.
Siden 1991 har utslippene økt med 12 prosent, litt under landsgjennomsnittet på 13. Veksten er dominert av økte utslipp fra industri og veitrafikk, men bremses noe av reduserte utslipp fra avfallsdeponier og til en viss grad fra oljefyring.
Kristiansands utslipp på 5,4 tonn CO2-ekvivalenter/innbygger er det tredje høyeste blant de 20 mest folkerike kommunene i landet, men ligger likevel noe under landsgjennomsnittet på 8.
Vei sto for nesten 40 prosent i Fredrikstad
Målt i CO2-ekvivalenter ble det sluppet ut 325 000 tonn klimagasser i Fredrikstad i 2005. Dette året var veitrafikken ansvarlig for 37 prosent av Fredrikstads utslipp, mens industrien sto for 30. Bruk av fossile brensler til oppvarming og andre formål i bygg sto for 16 prosent. Avfallsdeponering bidro til 4 prosent av utslippene, mens øvrige kilder sto for 13.
Siden 1991 har utslippene økt med 1 prosent, vesentlig under landsgjennomsnittet på 13. Veksten er dominert av økt veitrafikk, men bremses noe av reduserte utslipp fra industrien, mindre bruk av olje til oppvarming av bygg samt mindre utslipp fra avfallsdeponi. I Fredrikstad er det forbrenningsanlegg for avfall og bruken av dette samt økt kildesortering som har ført til redusert deponering av nedbrytbart avfall. Uttak og avbrenning av metangassen som utvikles under forråtnelsen har også redusert utslippene.
Fredrikstads utslipp på 4,6 tonn CO2-ekvivalenter/innbygger er det femte høyeste blant de 20 mest folkerike kommunene i landet, men ligger likevel noe under landsgjennomsnittet på 8.
Nær halvparten fra vei i Tromsø
Målt i CO2-ekvivalenter ble det sluppet ut 160 000 tonn klimagasser i Tromsø i 2005. Dette året var veitrafikken ansvarlig for 46 prosent av Tromsøs utslipp, mens bruk av fossile brensler til oppvarming og andre formål i bygg sto for 16 prosent. Innenriks luftfart bidro til 9 prosent av utslippene, avfallsdeponering til 7, mens øvrige kilder sto for 22 prosent.
Siden 1991 er utslippene redusert med 9 prosent, mens gjennomsnittskommunen har økt sine utslipp med 13. Denne reduksjonen kommer til tross for at veitrafikk og annen samferdsel i Tromsø har økt sine utslipp i perioden. Nedgangen skyldes først og fremst mindre bruk av fyringsoljer i industrien, næringsvirksomhet og husholdningene og reduserte utslipp fra avfallsdeponi.
Tromsøs utslipp på 2,6 tonn CO2-ekvivalenter/innbygger er det tredje laveste blant de 20 mest folkerike kommunene i landet og ligger godt under landsgjennomsnittet på 8 tonn/innbygger.
Utslippene i Drammen redusert med 1 prosent
Målt i CO2-ekvivalenter ble det sluppet ut 227 000 tonn klimagasser i Drammen i 2005. Dette året var veitrafikken ansvarlig for mer enn halvparten av Drammens utslipp (53 prosent), mens industriens utslipp bidro til 22 prosent. Bruk av fyringsoljer i annen næringsvirksomhet og husholdningene bidro til 13 prosent, mens avfallsdeponering forårsaket 6 prosent av totalutslippene. Andre utslipp sto for til sammen 6 prosent.
Siden 1991 er utslippene redusert med 1 prosent, mens gjennomsnittskommunen har økt sine utslipp med 13 prosent. Denne reduksjonen kommer til tross for at veitrafikken i Drammen har økt sine utslipp vesentlig i perioden. Nedgangen skyldes først og fremst betydelig reduserte utslipp fra avfallsdeponering på grunn av økt metangassuttak, og at det legges mindre nedbrytbart avfall på fyllinga.
Drammens utslipp på 4 tonn CO2-ekvivalenter/innbygger ligger omtrent midt på treet blant de 20 mest folkerike kommunene i landet, men er betydelig mindre enn landsgjennomsnittet på 8 tonn/innbygger.
|
Om kommunetallene
Statistikken over utslipp til luft i norske kommuner omfatter utslipp av klimagassene karbondioksid (CO2), metan (CH4) og lystgass (N2O), samt forsurende gasser (NOX, SO2 og ammoniakk), svevestøv (PM1 0) og NMVOC (flyktige organiske komponenter unntatt metan). Statistikken omfatter altså bare tre av de seks klimagassene som er regulert i Kyoto-protokollen. Disse tre gassene sto for 97 prosent av de samlede klimagassutslippene i Norge i 2005. At ikke dekningsgraden er 100 prosent av klimagassene, gir en marginal feilkilde for de aller fleste kommuner. For de nær ti kommunene som har industribedrifter innenfor produksjon av aluminium eller magnesium vil imidlertid gassene PFK og SF6 være svært betydningsfulle for den samlede trenden, og dette må det tas hensyn til ved tolkning av tallene. Utslippene av PFK og SF6 har på nasjonalt nivå blitt redusert med omtrent 4 millioner tonn CO2-ekvivalenter siden 1990. I denne artikkelen er det bare de tre gassene CO2, metan og lystgass som er inkludert når vi bruker samlebetegnelsen klimagassutslipp. Denne artikkelen omhandler spesielt på utslippene i de 20 mest folkerike kommunene, men det kan lastes ned tall for alle landets kommuner fra Statistikkbanken . SSB kan også være behjelpelig med tolkingen av tallene for den enkelte kommune i resten av landet. Felles for SSBs ordinære publiseringer av klimagassutslipp er at tallene er konsistente med de krav og forpliktelser som ligger i FNs Klimakonvensjon og Kyoto-protokollen. Derfor er utenriks sjøfart og utenriks luftfart heller ikke med i kommunetallene. Kommunetallene skiller seg fra de nasjonale tallene ved at de ikke inkluderer utslipp fra olje- og gassvirksomheten, fra innenriks sjøfart og fiske i havområdene. I tillegg til at det for klimagasser presenteres foreløpige tall for 2005 og endelige tall for 2004, presenteres oppdatering av tidligere publiserte kommunetall for 1991, 1995 og 2000. SSB har ikke beregnet kommunetall for 1990, Kyoto-protokollens basisår. |
Tilbakeregning av alle tall årlig
Siden tallmaterialet fra SSB/SFTs utslippsmodell hovedsakelig er basert på beregninger, og dermed ikke er eksakte tall, er det alltid rom for forbedringer. Forskning som angår utslipp til luft blir gjennomgått årlig, og fører til at hele tidsserien fra utslippsmodellen også må oppdateres hvert år. Slike endringer er ofte av mindre betydning for totalutslippet i Norge, men kan ha stor betydning for den enkelte kommune. Tilbakeregningene medfører at tidligere publiserte kommunedata ikke lenger er gjeldende og derfor ikke må sammenstilles med tallene som publiseres nå. Tallene i tabellene det lenkes til fra denne siden, vil alltid være oppdatert.
Dokumentasjon
Notat om kvaliteten på klimagasstall på kommunenivå
Om nasjonale klimagassutslipp:
Midlertidig nedgang i klimagassutslipp
Tabeller
Detaljerte tabeller som viser hvilke utslippskilder som er viktige i den enkelte kommune, kan lastes ned fra Statistikkbanken .
|
Lokal luftforurensning
I tillegg til tall for utslipp av klimagasser, publiserer SSB også kommunefordelte tall for utslipp av stoffer som bidrar til lokal luftforurensning. Utslipp av stoffer som svevestøv (PM1 0) og nitrogenoksider (NOX) bidrar til dårlig luftkvalitet mange steder i Norge. Svevestøvutslippene domineres av vedfyring, eksos og asfaltslitasje i de fleste områder av Norge. For nitrogenoksider utgjør veitrafikk (eksos) gjennomsnittlig omtrent halvparten av utslippene i kommunene. Disse utslippene er imidlertid kraftig redusert på 1990-tallet, som følge av strengere avgasskrav til kjøretøyene. I enkelte kommuner er industri og innenriks sjøfart viktige kilder for utslipp av nitrogendioksider.
Vedfyring
Utslipp fra vedfyring er en viktig kilde til utslipp av svevestøv. De siste årene har det blitt lagt ned store ressurser for å redusere usikkerhetene i beregningene for disse utslippene. I 2005 startet derfor en ny nasjonal spørreundersøkelse som skal skaffe informasjon om utskifting av vedovner og bruken av gamle og nye ovner. Dette gjør oss i stand til å tallfeste effekten av utskifting av gamle, tradisjonelle vedovner med nye, rentbrennende. Målsettingen er å sikre at denne undersøkelsen blir årlig slik at vi sikrer best mulig tallgrunnlag både til luftkvalitetsvarslingen som gjøres i de store byene og til Norges rapportering av partikkelutslipp i henhold til FNs Langtransportkonvensjon.
Utslipp og lokal luftkvalitet
Det er viktig å merke seg forskjellen mellom utslipp til luft og lokal luftkvalitet. Tallene som presenteres her gjelder utslipp til luft, det vil si den mengden svevestøv som kommer ut fra pipa, eksosrøret eller lignende. Ulike utslippskilder gir ulikt bidrag til konsentrasjonen av skadelige stoffer i uteluft. Konsentrasjon av gassene/partiklene er viktig når det skal vurderes om gassene/partiklene er farlige for mennesker å puste inn. I konsentrasjonsberegninger blir det tatt hensyn til at utslipp fra vedfyring slippes ut høyere over bakken enn for eksempel eksos fra bilene og oppvirvling av piggdekkstøv. Slik fortynnes ofte vedfyringsutslipp mer før vi puster det inn. Derfor er ofte ett tonn svevestøv fra vedfyring mindre viktig for konsentrasjonen ved bakkenivå enn ett tonn fra eksos og piggdekkstøv, siden de sistnevnte oppstår i en høyde der menneskene oppholder seg.
Dokumentasjon
Størst vedforbruk i Oppland - minst i Oslo |
Tabeller:
Statistikken publiseres nå sammen med Utslipp til luft.
Kontakt
-
SSBs informasjonstjeneste
E-post: informasjon@ssb.no
tlf.: 21 09 46 42