10717_not-searchable
/natur-og-miljo/statistikker/klimagassr/aar
10717
Veitrafikk viktigst for økte klimagassutslipp
statistikk
2008-02-19T10:00:00.000Z
Natur og miljø;Svalbard
no
klimagassr, Utslipp til luft, kommunetall, luftforurensning, klimagasser (CO2, CH4, N2O), forsurende gasser (for eksempel NOX, SO2, NH3), svevestøv, kildefordelt utslipp (for eksempel olje- og gassutvinning, industri, veitrafikk)Forurensning og klima, Natur og miljø, Natur og miljø, Svalbard
false

Utslipp til luft, kommunetall, 1991-2006

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Veitrafikk viktigst for økte klimagassutslipp

Siden 1991 har utslippene av klimagasser fra veitrafikk i norske kommuner økt med 31 prosent. Økningen har skjedd i omtrent alle kommunene og skyldes økt transport av gods og personer. Til tross for trafikkveksten har likevel utslippene av NOX gått ned med nær 30 prosent mellom 1991 og 2005.

Fordeling av utslipp av NOX til luft, etter kilde. 1991 og 2005. Tonn

Utslipp av klimagasser i kommunene, etter kilde. 1991 og 2006*. Mill. tonn CO2-ekvivalenter

Dette viser de siste beregningene av utslipp til luft fordelt på kommunene. Se tekstboks for beskrivelse av hva kommunetallene omfatter.

I 2006 var utslipp av de tre viktigste klimagassene karbondioksid (CO2), metan (CH4) og lystgass (N2O) i kommunene nær 36 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Dette utgjorde 69 prosent av Norges samlede utslipp av disse tre klimagassene. Resten ble sluppet ut fra olje- og gassvirksomhet på sokkelen, fra sjøfart (utenfor havnområdet) og i luftrommet (over 100 meters høyde). Dette er en økning på 4,3 millioner tonn CO2-ekvivalenter, eller nær 14 prosent, siden 1991. I 166 av landets 431 kommuner har veksten i disse klimagassutslippene vært høyere enn veksten for kommunene totalt. I 103 kommuner har utslippene gått ned, og i tre av disse med mer enn 50 prosent. Tall for enkeltkommuner kan lastes ned fra Statistikkbanken .

De viktigste kildene til utslipp til luft av klimagasser i kommunene er industri, veitrafikk og landbruk. Disse tre kildene sto for utslipp av henholdsvis om lag 14, 10 og 4 millioner tonn CO2-ekvivalenter i 2006 det vil si nesten 90 prosent av samlet utslipp fra kommunene. Veitrafikken sto for den største økningen siden 1991 med 2,4 millioner tonn.

Kommunefordelte utslipp av annen luftforurensning følger ikke nødvendigvis samme mønster. Utslippene av NOX er for eksempel redusert med 29 prosent i kommunene til i underkant av 84 000 tonn i 2005. Utslippene i kommunene utgjør bare om lag 44 prosent av samlet utslipp i Norge. Utslippene fra skip samt olje- og gassvirksomheten på kontinentalsokkelen dominerer.

Utslippene av NOX i kommunene domineres av tre kilder: 23 prosent fra industri, 43 prosent fra veitrafikk og 29 prosent fra annen mobil forbrenning, hovedsakelig fra anleggsmaskiner, traktorer og andre motorredskaper. Mens utslippene fra de to førstnevnte kildene er redusert med henholdsvis 11 og 50 prosent siden 1991, har utslippene fra annen mobil forbrenning økt med 22 prosent.

Hver kommune har sin egen historie

Det er store forskjeller kommunene imellom, både når det gjelder størrelsen på utslippene, hvordan utslippene har endret seg over tid, og hvilke kilder som bidrar til utslippene.

Antall kommuner fordelt etter viktigste utslippskilde. Klimagasser, 19911 og 2006* og NOX, 2005
  Klimagasser NOX
        1991       2006*       2005
Veitrafikk  201  256  229
Annen mobil forbrenning 13 19  171
Landbruk  176  117 .
Avfall 3 3 0
Oppvarming utenom industri 1 0 0
Olje- og gassutvinning (landanlegg) 2 2 2
Industri og bergverk 39 37 29
1  På grunn av usikkerhet i datamaterialet er ikke
NOX-utslippene kildefordelt på kommuner for 1991
Kilde:  Utslippsregnskapet til Statistisk sentralbyrå
og Statens forurensningstilsyn.

Hvilke utslippskilder som dominerer i en kommune, avhenger i stor grad av kommunens næringsstruktur. Klimagassutslipp fra industri utgjorde nesten 40 prosent av totalen for kommunene i 2006, men var svært ujevnt fordelt. I tolv kommuner utgjorde industri og bergverksdrift mer enn 90 prosent av klimagassutslippene, mens i hele 363 kommuner utgjorde de under 10 prosent. Aller størst bidrag ga industrien i Porsgrunn, Årdal og Tysfjord, der den sto for over 95 prosent av utslippene. I 71 kommuner ble klimagassutslippene fra industrien mer enn fordoblet mellom 1991 og 2006, mens mer enn halvparten av kommunene opplevde reduksjon i industriutslipp. Utslippsreduksjoner kan skyldes nedleggelser, innskrenkninger eller være resultat av teknologiforbedringer. Fluorgassene er ikke inkludert i disse beregningene. Disse ble betydelig redusert i perioden (se http://www.ssb.no/klimagassn/ ).

I mange kommuner utgjør landbruket en betydelig kilde til klimagassutslipp. En del kommuner har relativt store utslipp fra landbruk, selv om bidraget i kommunene totalt ikke er mer enn rundt regnet 12 prosent når det gjelder de tre viktigste klimagassene. I 47 kommuner sto landbruket for mer enn halvparten av klimagassutslippene.

Kommuner med store avfallsdeponi kan ha forholdsvis store utslipp av deponigass (metan), som er en svært sterk drivhusgass. Ofte stammer avfallet på slike deponier fra flere kommuner i området.

Når det gjelder NOX, dominerer utslippene fra ulike kjøretøy og maskiner - veitrafikk og annen mobil forbrenning. I 204 av 431 kommuner sto veitrafikk for mer enn halvparten av NOX-utslippene i 2005, mens i 149 andre var annen mobil forbrenning den største kilden.

Veitrafikk har stor betydning for utslippene

Veitrafikk utgjorde drøyt 28 prosent av klimagassutslippene i 2006, og er den utslippskilden som har økt mest siden 1991. Til tross for stor variasjon mellom kommunene er veitrafikk likevel den utslippskilden som er jevnest fordelt mellom kommunene. Veksten i utslipp skyldes økt transport av både personer og varer.

I Flå og Oppegård forårsaket veitrafikk om lag 80 prosent av klimagassutslippene i 2006. Kommuner der klimagassutslippene domineres av veitrafikk, er imidlertid ofte preget av mye gjennomgangstrafikk, kombinert med forholdsvis lavt innbyggertall. Mye gjennomgangstrafikk innebærer at utslippene blir høyere enn det kjøringen fra egne innbyggere skulle tilsi. Kommunene med størst klimagassutslipp totalt fra veitrafikk er i hovedsak de med størst folketall.

Utslipp av NOX fra veitrafikk i kommunene med mest utslipp totalt og per innbygger. 2005. Tonn og kg

Utslipp av klimagasser fra veitrafikk i kommunene med mest utslipp totalt og per innbygger. 2006*. Tonn CO2-ekvivalenter

Veitrafikk har også størst betydning for utviklingen i NOX-utslipp i norske kommuner. Fordelingen av NOX-utslippene mellom kommunene følger samme mønster som for klimagassutslippene, men de er totalt sett blitt halvert siden 1991. Mens klimagassutslippene reflekterer energibruken, er NOX-utslippene avhengig av både energibruk, forbrenningsteknologi og rensing. Siden 1989 har katalysatorer blitt påbudt på nye biler, og dette har redusert NOX-utslippene betydelig.

Lavere utslipp per person i folkerike kommuner

I de 25 mest folkerike kommunene ble det i gjennomsnitt sluppet ut 5,1 tonn CO2-ekvivalenter per innbygger i 2006, mot 9,8 tonn per innbygger for de øvrige kommunene. Tilsvarende tall for NOX-utslipp var på henholdsvis 12 og 23 kg per person.

Det er flere årsaker til at utslippene per innbygger i de største kommunene som regel er mindre enn i de andre kommunene. For det første finnes de store punktkildene, i hovedsak industri, i stor grad andre steder enn i de største kommunene. For det andre er det som oftest relativt lite landbruk i folkerike kommuner. For det tredje er også utslippet fra transport betydelig mindre per innbygger i de store kommunene. En viktig årsak til det er at de store kommunene har relativt lite gjennomgangstrafikk.

Mer dokumentasjon om kommunetallene

Om kommunetallene

Statistikken over utslipp til luft i norske kommuner omfatter utslipp av klimagassene karbondioksid (CO2 ), metan (CH4) og lystgass (N2O) samt forsurende gasser (NOX, SO2 og ammoniakk), svevestøv (PM1 0) og NMVOC (flyktige organiske komponenter unntatt metan). Statistikken omfatter altså bare tre av de seks klimagassene som er regulert i Kyoto-protokollen. Disse tre gassene sto for 97 prosent av de samlede klimagassutslippene i Norge i 2005. At ikke dekningsgraden er 100 prosent av klimagassene, gir en marginal feilkilde for de aller fleste kommuner. For de nær ti kommunene som har industribedrifter innenfor produksjon av aluminium eller magnesium vil imidlertid gassene PFK og SF6 være svært betydningsfulle for den samlede trenden, og dette må det tas hensyn til ved tolkning av tallene. Utslippene av PFK og SF6 har på nasjonalt nivå blitt redusert med omtrent 4 millioner tonn CO2-ekvivalenter siden 1990. I denne artikkelen er det bare de tre gassene CO2, metan og lystgass som er inkludert når vi bruker samlebetegnelsen klimagassutslipp.

Et kjennetegn ved ordinære publiseringer av klimagassutslipp fra SSB er at tallene er konsistente med de krav og forpliktelser som ligger i FNs Klimakonvensjon og Kyotoprotokollen. Derfor er utenriks sjøfart og utenriks luftfart heller ikke med i kommunetallene. Kommunetallene skiller seg fra de nasjonale tallene ved at de ikke inkluderer utslipp fra olje- og gassvirksomheten, fra innenriks sjøfart og fiske utenfor havn. I tillegg til at det for klimagasser presenteres foreløpige tall for 2006 og endelige tall for 2005, presenteres oppdatering av tidligere publiserte kommunetall for 1991, 1995 og 2000. SSB har ikke beregnet kommunetall for 1990, Kyotoprotokollens basisår.

Kvaliteten i kommunetallene vil i mange tilfeller være dårligere enn tilsvarende utslippstall for hele landet. Det henger sammen med at man har gode totaltall for eksempel for forbruk av ulike energivarer, men en har mindre kunnskap om hvordan dette forbruket fordeler seg mellom kommunene eller mellom ulike utslippskilder. Det må derfor tas i betraktning at de presenterte tallene kan ha mange feilkilder og at de ikke nødvendigvis gir et presist bilde av utviklingen i den enkelte kommune. Feilkildene kan eksempelvis føre til at det oppstår påfallende endringer fra år til år for en del (særlig mindre) kommuner. Effektene av lokale tiltak i kommunen vil ikke alltid komme til syne i statistikken for disse kommunene. Nøl derfor ikke med å kontakte oss hvis noe ser påfallende ut - SSB bidrar gjerne til å forklare hva som ligger bak de enkelte tallene. Vi vil også gjerne ha innspill til å forbedre materialet som presenteres. Manglende kunnskap om lokale forhold er hovedårsaken til svakhetene i statistikken.

Tilbakeregning av alle tall årlig

Siden tallmaterialet fra SSB/SFTs utslippsmodell hovedsakelig er basert på beregninger, og dermed ikke er eksakte tall, er det alltid rom for forbedringer. Forskning som angår utslipp til luft, blir gjennomgått årlig, og fører til at hele tidsserien fra utslippsmodellen også må oppdateres hvert år. Slike endringer er ofte av mindre betydning for totalutslippet i Norge, men kan ha stor betydning for den enkelte kommune. Tilbakeregningene medfører at tidligere publiserte kommunedata ikke lenger er gjeldende og derfor ikke må sammenstilles med tallene som publiseres nå. Tallene i tabellene det lenkes til fra denne siden, vil alltid være oppdatert.

Tabeller: