10715_not-searchable
/natur-og-miljo/statistikker/klimagassr/aar
10715
Kommunenes klimagassutslipp øker
statistikk
2009-02-17T10:00:00.000Z
Natur og miljø;Svalbard
no
klimagassr, Utslipp til luft, kommunetall, luftforurensning, klimagasser (CO2, CH4, N2O), forsurende gasser (for eksempel NOX, SO2, NH3), svevestøv, kildefordelt utslipp (for eksempel olje- og gassutvinning, industri, veitrafikk)Forurensning og klima, Natur og miljø, Natur og miljø, Svalbard
false

Utslipp til luft, kommunetall, 1991-2007

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Kommunenes klimagassutslipp øker

Klimagassutslippene har økt i fire av fem norske kommuner i perioden 1991-2007. Det har hovedsakelig skjedd på grunn av trafikkvekst. Utslippene fra avfallsbehandling har, derimot, gått ned selv om mengden avfall har økt betraktelig.

Kommunenes utslipp av klimagassene karbondioksid (CO 2 ), metan (CH 4 ) og lystgass (N 2 O) var hele 20 prosent høyere i 2007 enn i 1991. Det er en økning på 6,4 millioner tonn CO 2 -ekvivalenter i perioden. Veksten skyldes økte utslipp fra veitrafikk og annen mobil forbrenning, industri, olje- og gassvirksomhet på land samt andre prosessutslipp som for eksempel bruk av løsemidler. Se tekstboksen nederst i artikkelen for beskrivelse av usikkerhet og hva statistikken omfatter.

Hent utslippstall for din kommune i statistikkbanken .

Utslipp til luft av klimagasser i kommunene, etter kilde2. 1991 og 2007*. Millioner tonn CO2-ekvivalenter

Mer utslipp fra trafikk i så godt som alle kommuner

Trafikkvekst har vært den viktigste årsaken til økte utslipp i de aller fleste kommunene. For landet som helhet gikk utslippene fra veitrafikk opp fra 7,7 millioner tonn CO 2 -ekvivalenter i 1991 til 10,3 millioner tonn i 2007. Det betyr en vekst på 35 prosent siden 1991 og 2,4 prosent siden 2006.

For om lag halvparten av kommunene var veitrafikk den største kilden til klimagassutslipp i 2007, og i 97 prosent av kommunene var det vekst i utslippene fra denne kilden. I de få kommunene der utslippene har gått ned siden 1991, skyldes det veiomlegging og fraflytting. Eksempelvis har utslippene fra Balestrand og Leikanger gått ned fordi en viktig gjennomfartsåre ble lagt utenom disse kommunene. I dagens utslippsstatistikk er det ikke mulig å skille mellom gjennomfartstrafikk og lokaltrafikk.

Hammerfest overgikk Oslo i klimagassutslipp

Oppstarten av LNG-anlegget (mottak og prosessering av naturgass) i Hammerfest i 2007 førte til at kommunen tok plassen fra Oslo som den tredje største utslippskommunen i Norge. Hammerfest, med drøyt 9 000 innbyggere, var en av kommunene med lavest klimagassutslipp året før. Porsgrunn og Lindås er de to kommunene som slipper ut mest klimagasser. Begge kommunene har store industrianlegg.

Utslippene fra avfallsdeponier mer enn halvert i over 100 kommuner

I tre av fire kommuner var klimagassutslippene fra avfall lavere i 2007 enn i 1991, og mer enn 100 kommuner hadde redusert avfallsutslippene med over 50 prosent. Det førte til at de samlede utslippene fra avfallshåndtering for hele landet gikk ned fra 1,8 millioner tonn CO 2 -ekvivalenter i 1991 til 1,4 millioner tonn i 2007. Reduksjonen har skjedd til tross for at mengden avfall som genereres hvert år, har økt med 30 prosent siden 1995.

Klimagassen metan dannes når organisk avfall råtner uten lufttilgang på avfallsdeponiene. Avfallsforbrenningsanlegg og bedre sortering har redusert mengden organisk avfall som deponeres. I tillegg har oppsamling og forbrenning av metan redusert utslippene. Les mer om avfall på SSBs temaside .

Kommunenes vekst i klimagassutslipp lavere enn for landet

Kommunenes utslipp av karbondioksid (CO 2 ), metan (CH 4 ) og lystgass (N 2 O) vokste totalt med 20 prosent i perioden 1991-2007. Til sammenlikning vokste utslippene av disse tre gassene fra hele Norge med rundt 26 prosent. Den høyere veksten i nasjonale utslipp skyldes at olje- og gassvirksomheten på sokkelen, sjøfart (utenfor havneområdet) og luftfart over 100 meters høyde er holdt utenfor kommunenes utslippsregnskap. Olje- og gassvirksomheten på sokkelen har vært den viktigste årsaken til økningen i de samlede norske klimagassutslippene.

Utslipp til luft av NOX i kommunene, etter kilde. 1991 og 2006. Tonn

Reduserte NO X -utslipp siden 1991

Kommunenes utslipp av NO x var nesten 35 000 tonn (29 prosent) lavere i 2006 enn i 1991, noe som først og fremst skyldes reduserte utslipp fra veitrafikken. Mens CO 2 -utslippene gjenspeiler bruken av drivstoff, henger NO X -utslippene i tillegg sammen med forbrenningsteknologi og rensing. Utslippene har sunket helt siden 1989, da det ble satt strenge NO X -avgasskrav for bensinkjøretøy. NO x -utslippene fra industri, oppvarming av bygninger og avfallsforbrenning var også lavere i 2006 sammenliknet med 1991. Utslippene fra mobil forbrenning unntatt veitrafikk, samt olje- og gassvirksomhetens landanlegg, økte derimot i perioden.

Mer dokumentasjon om kommunetallene

  

Om kommunetallene

Statistikken over utslipp til luft i norske kommuner omfatter utslipp av klimagassene karbondioksid (CO 2 ) , metan (CH 4 ) og lystgass (N 2 O), det vil si bare tre av de seks klimagassene som er regulert i Kyotoprotokollen. Disse tre gassene sto for 97 prosent av de samlede klimagassutslippene i Norge i 2007. At dekningsgraden ikke er 100 prosent, gir en marginal feilkilde for de aller fleste kommuner. For de nær ti kommunene som har industribedrifter innenfor produksjon av aluminium eller magnesium, vil imidlertid gassene PFK og SF 6 være svært betydningsfulle for den samlede trenden. Dette må det tas hensyn til ved tolkning av tallene. Utslippene av PFK og SF 6 har på nasjonalt nivå blitt redusert med omtrent 4 millioner tonn CO 2 -ekvivalenter siden 1990. I denne artikkelen er det bare de tre gassene CO 2 , metan og lystgass som er inkludert når vi bruker samlebetegnelsen klimagassutslipp.

 

Et kjennetegn ved ordinære publiseringer av klimagassutslipp fra SSB er at tallene er konsistente med de krav og forpliktelser som ligger i FNs klimakonvensjon og Kyotoprotokollen. Derfor er utenriks sjøfart og utenriks luftfart heller ikke med i kommunetallene. Kommunetallene skiller seg fra de nasjonale tallene ved at de ikke inkluderer utslipp fra olje- og gassvirksomheten på sokkelen, fra innenriks sjøfart og fiske utenfor havn, samt luftfart over 100 meter. I tillegg til at det for klimagasser presenteres foreløpige tall for 2007 og endelige tall for 2006, presenteres oppdatering av tidligere publiserte kommunetall for 1991, 1995, 2000 og 2005. SSB har ikke beregnet kommunetall for 1990, Kyotoprotokollens basisår.

 

Det foreligger også statistikk over utslipp av forsurende gasser (NO X , SO 2 og ammoniakk), NMVOC (flyktige organiske komponenter unntatt metan) samt svevestøv (PM 1 0 ).

 

Kvaliteten i kommunetallene vil i mange tilfeller være dårligere enn tilsvarende utslippstall for hele landet. Det henger sammen med at man for eksempel har gode totaltall for forbruk av ulike energivarer, men en har mindre kunnskap om hvordan dette forbruket fordeler seg mellom kommunene eller mellom ulike utslippskilder. Det må derfor tas i betraktning at de presenterte tallene kan ha mange feilkilder, og at de ikke nødvendigvis gir et presist bilde av utviklingen i den enkelte kommune. Feilkildene kan eksempelvis føre til at det oppstår påfallende endringer fra år til år for en del (særlig mindre) kommuner. Effektene av lokale tiltak i kommunene vil heller ikke alltid komme til syne i statistikken.

 

SSB bidrar gjerne til å forklare hva som ligger bak de enkelte tallene. Vi vil også gjerne ha innspill til å forbedre materialet som presenteres.

Tilbakeregning av alle tall årlig

Siden tallmaterialet fra SSBs/SFTs utslippsmodell hovedsakelig er basert på beregninger, og dermed ikke er eksakte tall, er det alltid rom for forbedringer. Forskning og annen relevant informasjon om beregning av utslipp til luft blir gjennomgått årlig, og fører til at hele tidsserien fra utslippsmodellen også må oppdateres hvert år. Slike endringer er ofte av mindre betydning for totalutslippet i Norge, men kan ha stor betydning for den enkelte kommune. Tilbakeregningene medfører at tidligere publiserte kommunedata ikke lenger er gjeldende og derfor ikke må sammenstilles med tallene som publiseres nå. Tallene i tabellene det lenkes til fra denne siden vil alltid være oppdatert.

Tabeller: