10741_om_not-searchable
/natur-og-miljo/statistikker/miljokostind/arkiv
10741_om
statistikk
2007-06-29T10:00:00.000Z
Natur og miljø;Energi og industri
no
false

Miljøvernutgifter, 2005

Innhald

Om statistikken

Omgrep

Namn og emne

Namn: Miljøvernutgifter
Emne: Natur og miljø

Neste publisering

Ansvarleg seksjon

Seksjon for næringslivets strukturer

Definisjon av dei viktigaste omgrepa og variablane

Miljøvernområder
Miljøvernutgiftene er fordelt på 8 miljøvernområder (formålskategorier):

  • utslipp av klimagasser og andre utslipp til luft
  • produksjonsvann og avløp
  • avfall
  • jord og grunnvann samt hav og havbunn
  • støy og vibrasjoner
  • biologisk mangfold og landskap
  • forskning og utvikling
  • andre miljøformål


Inndelingen er basert på den internasjonale standarden Classification of environmental Protection Activities and Expenditures (CEPA 2000) som er utviklet av Eurostat i samarbeid med FN (UNECE/CES). Se også Standard for klassifisering av utgifter etter miljøvernformål.

Miljøvernutgifter
Miljøvernutgifter er utgifter knyttet til tiltak og aktiviteter som har som hovedformål å forebygge, redusere eller behandle forurensning eller andre skader på det fysiske miljøet.

Hvis utgiften ikke først og fremst er rettet mot miljøvern, skal den ikke klassifiseres som en miljøvernutgift. Arbeidsmiljøtiltak eller miljøvennlige produkter er dermed ikke regnet som miljøvernutgifter.

Utgifter til forberedelse, installasjon og tester mv. av utstyr og anlegg er ført som investerings- eller driftsutgifter i samsvar med regnskapsføringen. Utgifter til reparasjon og vedlikehold av utstyr anses som driftsutgifter.

Videre skilles det mellom miljøvernutgifter i industri, bergverk og utvinning og miljøvernutgifter i offentlig forvaltning.

Miljøvernutgifter i industri, bergverk og utvinning:

 Statistikken omfatter tre typer miljøvernutgifter:

  • Driftsutgifter
  • Investeringer i utstyr til oppsamling og rensing av utslipp (end-of-pipe). Kalles også prosess-eksterne investeringer
  • Investeringer i renere produksjonsteknologi (integrert teknologi). Kalles også for prosess-interne investeringer

Alle utgifter er oppgitt eksklusive moms/investeringsavgift.

Driftsutgifter til miljøvern
Disse utgiftene inkluderer lønnskostnader, kjøp av eksterne tjenester, utgifter til utslippstillatelser og andre kostnader knyttet til drift og vedlikehold av miljøvernutstyr.

Investeringer i utstyr til oppsamling og rensing av utslipp (end-of-pipe)
Dette er investeringer i anlegg og utstyr for rensing og utslippsreduksjon og kalles derfor ofte også "end-of-pipe" investeringer. Omfatter investeringer i utstyr som er uavhengig av produksjonsprosessen og som behandler, forhindrer, kontrollerer eller måler forurensning. Betegnes derfor også som prosess-eksterne investeringer. Utgifter til fjerning av installasjoner på norsk kontinentalsokkel inngår i denne kategorien.

Investeringer i renere produksjonsteknologi (integrert teknologi)
Dette er definert som alle investeringer som er en integrert del av selve produksjonsprosessen (prosess-internt) og som samtidig kan defineres som renere teknologi, dvs. at de fører til utslippsreduksjon eller lignende. Utskiftinger av utstyr regnes bare med hvis det nye utstyret har renere teknologi enn det som er standard på investeringstidspunktet. Dermed er det merutgiften ved renere teknologi enn standardteknologien som skal rapporteres.

Miljøvernutgifter i offentlig forvaltning

Offentlig forvaltning består av statlig og kommunal forvaltning. Variablene omtalt under har en generell beskrivelse av hva de inneholder, mens i statistikken er det kun de utgiftene som er miljørelatert som er inkludert.

Statistikken omfatter 7 typer miljøvernutgifter:

Kjøp av varer og tjenester
Omfatter kjøp av varer og tjenester til bruk i produksjon av tjenester i offentlig forvaltning. Posten inkluderer blant annet husleie, energiutgifter, konsulenttjenester, mindre utstyrsanskaffelser, samt reparasjoner og vedlikehold.

Lønnskostnader
Godtgjørelse til arbeidstakere i stats- og kommuneforvaltningen. Lønnskostnader omfatter kontantlønn, herunder overtidsgodtgjørelse, feriepenger og utbetalt lønn ved sykdom innenfor arbeidsgiverperioden, samt arbeidsgiveravgift til folketrygden og premier til Statens pensjonskasse, KLP og andre pensjonskasser.

Kapitalslit
Reduksjon i verdien av realkapital på grunn av normal slitasje, skade og foreldelse. Kapitalslit beregnes i nasjonalregnskapet ved hjelp av den såkalte årgangsmetoden (perpetual inventory method). Lange tidsserier for investeringene danner basis for beregningene, i tillegg til forutsetninger om bl.a. lengen på levetiden til de ulike kapitalobjektene.

Overføringer til utlandet
Omfatter overføringer til utlandet, blant annet gjennom Norad.

Andre overføringer
Omfatter overføringer til blant annet næringslivet, husholdninger og ideelle organisasjoner.

Subsidier
Driftstilskudd til næringslivet – ofte med formål om å opprettholde eller øke et tjenestetilbud eller bidra til lavere priser på det som produseres. Eksempler på subsidier er støtte til landbruket og foretak i transportsektoren.

Standard klassifikasjonar

Næringsinndeling
Foretak er i Standard for næringsgruppering definert som den minste kombinasjonen av juridiske enheter som produserer varer eller tjenester, og som til en viss grad har selvstendig beslutningsmyndighet. Foretak er også den minste organisatoriske enhet som plikter å utarbeide regnskap.

Fra og med 2008 benyttes Standard for næringsgruppering 2007 ( http://www.ssb.no/emner/10/01/nos_sn/ ). Dette har medført endringer i grunnlaget for statistikken ved at noen foretak ikke lenger er inkludert samt at andre er kommet til. Dermed har det oppstått en viss grad av diskontinuitet i statistikken for miljøvernutgifter, at tidsserien 2002 - 2007 ikke kan sammenliknes med 2008 statistikken for enkeltnæringer.

For en nærmere beskrivelse av begreper og definisjoner om bedrifter, foretak samt definisjoner av regnskapsmessige begreper som er benyttet i statistikken: Se Strukturstatistikk for industrien.

Inndeling etter miljøformål

Miljøvernutgiftene er klassifisert etter internasjonal klassifisering av miljøvern, Classification of environmental Protection Activities and Expenditures (CEPA 2000) som er utviklet av Eurostat i samarbeid med FN (UNECE/CES).

Administrative opplysingar

Regionalt nivå

Alle tall publiseres på nasjonalt nivå

Kor ofte og aktualitet

Statistikken innhentes årlig og publiseres ca. 12 måneder etter utgangen av det året statistikken omhandler .

Internasjonal rapportering

Årlig rapportering til Eurostat i regi av Europaparlaments- og rådsforordning nr.295/2008 - om statistikk over foretaksstrukturer, endret ved forordning 251/2009.  Hvert annet år rapporteres til OECD/Eurostats "Joint Questionnaire for Environmental Protection Expenditure and Revenues".

Fra 2017 rapporteres det i henhold til rådsforordning 691/2011 om europeiske miljøøkonomiske regnskaper, herunder Environmental Protection Expenditure Accounts (EPEA).

Lagring og bruk av grunnmaterialet

Data lagres midlertidig i Oracle databaser og i programspråket SAS. Editerte mikrodata og rådata langtidslagres som tekstfiler.

Bakgrunn

Føremål og historie

Statistikken skal formidle informasjon om investeringer og driftsutgifter til miljøverntiltak i norsk industri, bergverk (inkl. olje- og gassutvinning) samt energi- og vannforsyning. Den inkluderer også tall for offentlig forvaltnings utgifter til miljøvern. Den er brutt ned på ulike miljøformål og næringer.

Statistikk over miljøvernutgifter i industrien ble første gang tilgjengelig for publikasjon for år 2000. Statistikken for 2000 og 2001 dekket imidlertid bare investeringer i anlegg og utstyr til rensing og oppsamling av utslipp ("end of pipe"). Fra 2002 omfatter statistikken både investeringer til rensing og oppsamling, investeringer til mer miljøvennlig produksjonsprosess ("renere produksjon") samt bedriftenes driftsutgifter til miljøvern.

Fra 2008 inkluderer statistikken også olje- og gassfelt i drift eller nedstengt (produksjonen er avsluttet), tilhørende landanlegg for mottak og prosessering av gass samt tjenesteytende virksomhet. I 2008 ble statistikken for olje- og gassutvinning publisert som egen artikkel i SSB magasinet.

Fra 2018 inkluderer statistikken offentlige miljøvernutgifter, dvs. utgifter fra kommune og stat. Statistikken om offentlige miljøvernutgifter er en utvidelse av statistikk for miljøvernutgifter i SSB som tidligere kun omfattet miljøvernutgifter innen næringsområdene industri, bergverk og utvinning. Tallene har blitt utarbeidet som følge av utvidet rapporteringsplikt til Eurostat.

Statistikken om offentlige miljøvernutgifter skal følge nasjonalregnskapets prinsipper og har til hensikt å svare på ulike spørsmål knyttet til miljøvern. Noen av spørsmålene tallene skal prøve å gi svar på er:

  • Hvor mye bruker det offentlige på miljøvern og til hvilke formål?
  • Hvordan og hvilke områder mottar offentlig finansiering til miljøvern?
  • Hvilke økonomiske aktiviteter er oppstått som følge av miljøvern?

Brukarar og bruksområde

Offentlige myndigheter, interesseorganisasjoner, forskningsinstitusjoner og private brukere (f.eks. bransjeorganisasjoner).

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 8.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen.

Les mer om likebehandlingsprinsippet på ssb.no

Samanheng med annan statistikk

Statistikken inngår i det europeiske rammeverket for miljøøkonomisk statistikk, Environmental Protection Expenditure Accounts.

Fra og med 2018 inkluderes også miljøvernutgifter for offentlig forvaltning med tall tilbake til 2013. Disse tallene bruker samme datakilde som statistikk for offentlig forvaltnings inntekter og utgifter, men det er noen forskjeller i hvordan miljøvernutgiftene identifiseres. Se også notatet Government expenditure on environmental protection and resource management for arbeid med offentlige miljøvernutgifter.

Den største forskjellen ligger i hvordan de offentlige miljøvernutgiftene er klassifisert. Miljøvernutgiftene som rapporteres her under Natur og miljø baserer seg på regelverket til Eurostat/FN og klassifiseres etter standard for miljøvernaktiviteter (CEPA – Classification of Environmental Activities (Eurostat). Denne standarden har i utgangspunktet 9 hovedgrupper med noen undergrupper.

Miljøvernutgiftene som rapporteres under Offentlig forvaltning følger internasjonal standard for klassifisering av offentligforvaltnings utgifter etter hovedformålet med utgiften (COFOG – Classification of the Functions of Government). I denne klassifikasjonen er det også 6 undergrupper som har miljøvern som formål. Det er en kobling mellom CEPA og miljøvernkategorien i COFOG, men den er ikke en-til-en.

En siste forskjell er hvordan tallene utarbeides. Tall fordelt etter miljøvernaktiviteter utarbeides gjennom detaljert analyse av stats- og kommuneregnskap for hvilke utgifter som er miljørelatert, hvor det er mulig å splitte en utgift hvis den innehar flere miljøvernsaktiviteter. Ved COFOG fordeles også utgiftene fra stats- og kommuneregnskap, men her er det ikke vanlig å splitte opp utgiftene – det vil si at hver utgift fordeles kun til ett formål.

Lovheimel

Statistikkloven av 19.07.1989 §§2-2 og 2-3

EØS-referanse

Europaparlaments- og rådsforordning nr.295/2008 - om statistikk over foretaksstrukturer, endret ved forordning 251/2009.

Europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 538/2014 av 16. april 2014 om endring av forordning (EU) nr. 691/2011 om europeiske miljøøkonomiske regnskaper.

Produksjon

Omfang

Undersøkelsen om miljøvernutgifter omfatter alle foretak klassifisert i næringene bergverksdrift, industri, energiforsyning og vannforsyning, slik disse næringene er definert i Standard for næringsgruppering (SN 2007).

Statistikken omfatter IKKE letevirksomhet, feltutbygging eller rørtransport på kontinentalsokkelen eller tjenesteyting til olje- og gassindustrien.

Ved offentlig forvaltning inkluderes stats- og kommuneforvaltningen, samt relevante ideelle organisasjoner inkludert i satellittregnskap for ideelle og frivillige organisasjoner gruppert i aktivitetsområde 5100 – natur- og miljøvern (ICNPO).

Datakjelder og utval

Statistikken er basert på innsendte spørreskjemaer, samt bruk av administrative datakilder.

Innenfor olje- og gassutvinning til havs besvares spørreskjemaet av operatøren for hvert olje- eller gassfelt som enten er i drift eller er nedstengt (dvs. at produksjonen er opphørt). Et eget skjema besvares av operatørene for ilandførings- og prosesseringsanlegg på land.

Fram til 2012 ble spørreskjemaet for for landbasert bergverk, industri, energiforsyning og vannforsyning, besvart av et utvalg av virksomheter, trukket dels tilfeldig og dels på bakgrunn av sysselsetting, omsetning .m.m. Fra og med 2013 besvares spørreskjemaet av foretak med karakteristikker som gir grunn til anta at de kan ha utgifter til miljøverntiltak og som finnes i Miljødirektoratets registre.

Ingen opplysninger fra tidligere miljøundersøkelser blir brukt i trekkingen.

Ved offentlig forvaltning benyttes kommune- og statsregnskapet som datakilde.

Datainnsamling, editering og beregninger

Skjemaet sendes normalt ut i mai/juni, dvs på et tidspunkt der de fleste har ferdigstilt regnskapene.

Innsamlede dataene gjennomgår en editering på mikronivå. Konsistenskontroller blir utført mellom poster på skjemaet, mot foregående år, mot bedrift- og foretaksregisteret og mot næringsoppgaven.

Sesongjustering

Ikke relevant

Konfidensialitet

Standardregler er brukt for frigivning av statistikk. For at en næring skal presenteres, må det være minst tre bedrifter som leverte opplysninger.

Tall kan ikke offentliggjøres hvis ett foretak alene står for over 90 prosent av verdien(volumet), eller to foretak står for mer enn 95 prosent av verdien eller volumet. Dette innebærer at enkelte næringer er slått sammen i presentasjonen.

Samanlikningar over tid og stad

Miljøverninvesteringer er rapportert siden 2000. Årene 2000 og 2001 inkluderer kun investeringer til rensing og oppsamliing. Fra 2002 og fremover er i tillegg investeringer til mer miljøvennlig produksjon ("renere produksjon") og bedriftenes driftsutgifter til miljøvern inkludert i statistikken. Siden 2002 er statistikken sammenliknbar mht begreper, miljøområder og næringsdekning.

Fra og med 2008 er det gjort to vesentlige endringer:
Den nye næringsinndelingen SN2007 (se avsnittet om næringsinndeling) erstatter den tidligere næringsinndelingen. Dette innebærer at tallene for enkeltnæringer ikke er direkte sammenliknbare med tidligere år. Den nye inndelingen har liten påvirkning på totalene for hele industrien og bergverk. Avviket mellom totalene beregninget etter den gamle og nye næringsinndelingen er i størrelseorden 5 prosent. Videre er også miljøvernutgifter for olje- og gassfelt samt landanlegg inkludert.

Fra og med 2008 er også miljøvernutgifter for å begrense utslipp til luft, oppdelt i "utslipp av klimagasser" og "andre utslipp til luft".

Fra 2013 besvares spørreskjemaet for ikke lenger av et tilfeldig utvalg foretak, unntatt for olje- og gassutvinning hvor innsamlingsmetoden er uendret). Dette kan gi endringer fra tidligere årganger både i forhold til det enkelte miljøvernområde og næringenes samlede miljøvernutgifter, som ikke skyldes endringer i foretakenes faktiske utgifter til miljøverntiltak. Spesielt gjelder dette områdene avfallsbehandling og avløp og renovasjon: Alle norske foretak betaler som et minimum offentlige avgifter på disse områdene. Dette fanges ikke opp for foretak som ikke mottar spørreskjemaet. Metodeendringen gjelder ikke olje- og gassnæringen. Her vil data være direkte sammenlignbare med perioden før 2013.

Nøyaktigheit og pålitelegheit

Feilkjelder og uvisse

Målefeil kan oppstå ved at virksomhetene til en viss grad må utøve skjønn, for eksempel ved investeringene til renere produksjon hvor man skal angi merkostnaden knyttet til miljøvern.

Revisjon

Ikke relevant

Relevant dokumentasjon