Innhald
Publisert:
Du er inne i ei arkivert publisering.
3,4 milliarder til miljøvern
Omtrent 70 prosent av utgiftene til miljøvern i industrien og bergverkene i Norge går til rensing av avløp og til avfallshåndtering. Det er også store utgifter til å redusere utslipp til luft.
Av de 3,4 milliardene var 2,5 milliarder driftsutgifter, og 0,8 milliarder ble benyttet til investeringer. Dette tilsvarer omtrent 5 prosent av selskapenes totale bruttoinvesteringer og rundt 0,5 prosent av de totale driftsutgiftene. Tallene for 2005 bygger på en utvalgsundersøkelse og er blåst opp slik at de gjelder for hele næringen. Estimatene er usikre, og tallene bør derfor benyttes med varsomhet. Oljevirksomheten på kontinentalsokkelen er ikke med i tallene.
Driftsutgiftene for 2004 er revidert og er nedjustert fra 2,8 til 2,3 milliarder. Nedjusteringen er foretatt for områdene avløp og biologisk mangfold og landskap. Årsaken er korreksjon av tidligere innrapporterte tall for 2004. Det er ikke foretatt en revisjon av investeringstallene.
Mest utgifter til avløp og avfall...
Det meste av miljøvernutgiftene i 2005 ble brukt til tiltak for avløp og avfall. Utgiftene til disse to formålene var 2,3 milliarder, eller rundt 70 prosent av de totale miljøvernutgiftene for industri og bergverksdrift. Også i 2004 var det en klar dominans av utgifter til avløps- og avfallshåndtering. Undersøkelser i andre land viser også at bedriftene betaler mest til avløp og avfall. Årsaken til at utgifter til disse to områdene dominerer kan være at utgifter til avløp og avfall er noe som alle bedrifter har, men også at det er enklere for bedriftene som rapporterer inn til skjemaundersøkelsen, å identifisere disse to formålene.
...men mye også til luft/klima
Tiltak mot luftforurensing og klimagassutslipp utgjør også en vesentlig andel av de totale utgiftene til miljøvern - i 2005 24 prosent og i 2004 20 prosent. Det er også miljøvernområdet som har de høyeste investeringene. Årsaken til at det investeres mest på dette området kan være at det er et stort fokus på reduksjon av klimagasser på grunn av forpliktelser i Kyotoavtalen, og krav om reduksjon av utslipp til luft fra bedriftene. Det er næringene petroleumsprodukter og kjemiske produkter, andre ikke-metallholdige mineralprodukter og metallindustrien som investerer mest i tiltak for å redusere utslipp til luft.
Tallene for 2005 viser at omtrent 90 prosent av miljøvernutgiftene går til de tre områdene avløp, avfall og luft/klima. Sammenlignet med 2004 er prosentandelene relativt stabile. Andelen for luft/klima økte noe fra 2004 til 2005. Det er for tidlig å si om dette markerer starten på en trend, men klimaspørsmål har fått stor oppmerksomhet de siste årene. Trolig vil investeringene som har blitt foretatt de seneste årene i tiltak for å redusere klimagassutslippene, også gi noe høyere fremtidige driftsutgifter.
For samtlige næringer innen bergverkene og industrien er driftsutgiftene høyere enn investeringene. Dette gjelder for både 2004 og 2005.
Nærings- og nytelsesmiddelindustrien og metallindustrien betaler det meste av miljøvernutgiftene, mens oljeraffinering og kjemisk industri har den største investeringsandelen (omtrent 30 prosent). Dette gjelder både i 2004 og 2005. Treforedlingsindustrien har den fjerde største utgiften begge årene. Til sammen står disse fire næringene for rundt 70 prosent av miljøvernutgiftene i bergverkene og industrien. I de andre næringene er de totale utgiftene til miljøvern under 200 millioner kroner.
Eksempler på tiltak som bedriftene har gjort i 2005, er utskiftning av ovner, kummer, tanker og brennere. Det er også foretatt endringer i rense-, filter- og gjenvinningsanlegg.
Mer om statistikk for miljøvernutgifterStatistikken for 2004 og 2005 er blåst opp for å dekke hele populasjonen. Tallene for 2005 er estimert ut fra et utvalg av de 1 466 største bedriftene innenfor industri og bergverksdrift. Næringer med størst forventede miljøverninvesteringer og driftsutgifter er best representert i utvalget. Det presiseres at det er stor varians i estimatene. Statistikk for miljøvernutgifter er i en utviklingsfase. Tallene for 2002 og 2003 gjelder kun for et utvalg dominert av bedrifter med over 200 sysselsatte og er ikke blåst opp for å dekke hele industrien. I løpet av 2007 planlegger SSB å publisere statistikk med oppblåste tall for hele populasjonen for 2002 og 2003. |
Tabeller:
Kontakt
-
Martin Lundeby Grimstad
E-post: martin.grimstad@ssb.no
tlf.: 90 66 47 43
-
Trine Heill Braathu Randen
E-post: trine.heill.braathu.randen@ssb.no
tlf.: 91 10 67 45