Nye tall for effektive karbonpriser

Nye statistikkbanktabeller: 14360 Effektive karbonpriser, etter næring og 14361 Effektive karbonpriser, etter energiprodukt er publisert 18. oktober 2024.

Statistikk innhold

Statistikk om

Miljøøkonomiske virkemidler

Statistikken gir en oversikt over avgifter som er innført for å korrigere for negative effekter på miljøet forårsaket av menneskelige aktiviteter. Til internasjonal rapportering benyttes definisjonen miljørelaterte avgifter som har en noe annen avgrensning og inndeling enn miljøavgifter. I tillegg vises tall for miljøsubsidier og relaterte overføringer.

Oppdatert: 8. oktober 2024
Neste oppdatering: 29. september 2025

Utvalgte tall fra denne statistikken

  • Miljøavgifter, hovedkategori.
    Miljøavgifter, hovedkategori.
    Millioner kronerEndring i prosent
    2010202220232010 - 20232022 - 2023
    Miljøavgifter, i alt31 04548 70647 78653,9-1,9
    Avgifter på klimagassutslipp inkl. klimakvoter, i alt12 57932 33735 545182,69,9
    Avgifter på utslipp av NOx og svovel, i alt142145130-8,5-10,3
    Veibruksavgifter på støy og lokale forurensning mv., i alt16 12414 13911 708-27,4-17,2
    Avgifter på avfall, i alt726263332-54,326,2
    Andre avgifter på miljøproblemer ikke nevnt ellers, i alt1 4741 82271-95,2-96,1
    Standardtegn i tabeller
  • Avgifter på klimagassutslipp inkl. klimakvoter, detaljerte tall.
    Avgifter på klimagassutslipp inkl. klimakvoter, detaljerte tall.
    Millioner kronerEndring i prosent
    2010202220232010 - 20232022 - 2023
    Avgifter på klimagassutslipp inkl. klimakvoter, i alt12 57932 33735 545182,69,9
    ¬ CO2-avgift4 68212 22414 168202,615,9
    ¬ Avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen2 2077 1647 738250,68,0
    ¬ Miljøavgift på klimagassene hydrofluorkarboner (HFK), perfluorkarboner (PFK) og svovelheksafluorider (SF6)25535242365,920,2
    ¬ Engangsavgift - beregnet CO2-komponent3 9602 9832 738-30,9-8,2
    ¬ Beregnet skatt ifm omsetning av klimakvoter1 4759 61410 478610,49,0
    Standardtegn i tabeller
  • Veibruksavgifter på støy og lokal forurensning, detaljerte tall.
    Veibruksavgifter på støy og lokal forurensning, detaljerte tall.
    Millioner kronerEndring i prosent
    2010202220232010 - 20232022 - 2023
    Veibruksavgifter på støy og lokale forurensning mv., i alt16 12414 13911 708-27,4-17,2
    ¬ Veibruksavgift på bensin7 3734 2703 674-50,2-14,0
    ¬ Veibruksavgift på autodiesel8 6539 7547 914-8,5-18,9
    ¬ Veibruksavgift på naturgass og LPG057.40,0
    ¬ Avgift på smøreolje mv.9811011315,32,7
    Standardtegn i tabeller
  • Miljøavgifter, etter næring. Millioner kroner
    Miljøavgifter, etter næring. Millioner kroner
    2023
    Miljøavgifter, i altAvgifter på klimagassutslipp inkl. klimakvoter, i altAvgifter på utslipp av NOx og svovel, i altVeibruksavgifter på støy og lokale forurensning mv., i altAvgifter på avfall, i altAndre avgifter på miljøproblemer ikke nevnt ellers, i alt
    Alle næringer og husholdninger47 78635 54513011 70833271
    Alle næringer37 53131 3951075 72123771
    Husholdninger10 2554 150235 987950
    Jordbruk, skogbruk og fiske1 0931 05853000
    Bergverksdrift og utvinning av råolje og naturgass, inkl. tjenester16 45516 42572300
    Industri2 6062 4711111221
    Energi- og vannforsyning, avløp og renovasjon80840311822220
    Bygge- og anleggsvirksomhet3 6372 00291 62600
    Varehandel, rep. av motorvogner, overnatting og servering1 9691 23986591350
    Andre tjenesteytende næringer2 6032 1375241400
    Transport7 8285 264122 55200
    Undervisning, helse- og sosialtjenester1758858200
    Offentlig administrasjon og forsvar35730874200
    Standardtegn i tabeller
  • Miljøsubsidier og relaterte overføringer. Millioner kroner
    Miljøsubsidier og relaterte overføringer. Millioner kroner
    Millioner kronerEndring i prosent
    202220232022 - 2023
    Subsidier og relaterte overføringer, etter næring19 174,819 543,82
    Jordbruk, skogbruk og fiske1 115,01 125,71
    Industri666,1660,0-1
    Energi- og vannforsyning, avløp og renovasjon4 187,23 016,7-28
    Transport647,8492,0-24
    Andre næringer1 3 016,44 114,836
    Husholdninger652,3859,532
    Utlandet7 460,77 670,63
    Subsidier og relaterte overføringer, etter miljøformål19 174,819 543,82
    Vern av luft og klima8 363,19 123,79
    Forvaltning av skogressurser1 440,11 498,04
    Forvaltning av energiressurser3 918,53 609,2-8
    Andre miljøformål5 082,54 914,7-3
    1Inkl. utvinning av råolje og naturgass, bergverk, bygg- og anleggsvirksomhet, varehandel, tjenesteytende næringer, undervisning, helse og sosialt arbeid og offentlig administrasjon
    Standardtegn i tabeller

Om statistikken

Informasjonen under «Om statistikken» ble sist oppdatert 5. desember 2022.

Miljøøkonomiske virkemidler defineres som virkemidler som er iverksatt for å korrigere for negative effekter på miljøet forårsaket av menneskelige aktiviteter, det vil si at miljøskadelige aktiviteter blir dyrere, mens miljøfremmende tiltak blir billigere. Formålet med virkemidlene er å endre dagens produksjons- og forbruksmønstre i henhold til klima- og miljøpolitiske mål til lavest mulig kostnader. Eksempler på miljøøkonomiske virkemidler er avgifter, gebyrer, subsidier (tilskuddsordninger), refusjonsordninger og utslippskvoter (f.eks. klimakvoter).

Miljøøkonomiske virkemidler omfatter ikke regulatoriske/juridiske virkemidler, dvs. lover og forskrifter som har til hensikt direkte å påvirke aktørene. Frivillige avtaler kan inngå her.

Statistikken for miljøøkonomiske virkemidler omfatter for øyeblikket avgifter og kjøp av klimakvoter samt miljøsubsidier og relaterte overføringer.

Miljøavgifter er avgifter som er innført for å korrigere for negative miljøkonsekvenser som markedsaktørene ikke har tatt hensyn til. Miljøavgiftene er utformet med tanke på å redusere miljøskadelige aktiviteter til et samfunnsøkonomisk riktig nivå, dvs. at de priser kostnadene som den miljøskadelige aktiviteten påfører samfunnet. Miljøavgifter er en type Pigou-avgifter.

Miljøavgifter kan legges på:
- forurensende utslipp til luft eller vann, for å stimulere til utvikling av ny teknologi eller endrede prosesser og/eller la forurenserne betale for de skadene de påfører miljøet.
- produkter med miljøskader for å begrense bruken av disse, og eventuelt virke prisdiskriminerende i forhold til andre produkter eller for å oppmuntre til retur og gjenvinning.

Avgifter inkludert i statistikk for miljøøkonomiske virkemidler tar utgangspunkt i de transaksjoner som i nasjonalregnskapet defineres som skatter. Skatter defineres der som overføringer fra innenlandske produsenter til offentlig forvaltning i form av skatter og avgifter som enten varierer i takt med produksjonen av produkter, eller er knyttet til produkter på annen måte (produktskatter) eller som er knyttet til produksjonsvirksomheten, men som ikke varierer i takt med produksjonen av produkter (næringsskatter).

Miljøavgiftene deles inn i fem hovedgrupper. Se tabell.

Hovedkategori

Avgift

Avgift på utslipp av klimagasser inkl. klimakvoter

CO2-avgift

Avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen

Miljøavgift på klimagassene hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner (PFK)

Engangsavgift - beregnet CO2-komponent

Beregnet skatt ifm omsetning av klimakvoter

Avgift på utslipp av NOX og svovel

Avgift på utslipp av NOX

Avgift på utslipp av NOX, petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen

Svovelavgift

Engangsavgift - beregnet NOx-komponent

Veibruksavgifter

mv. på støy og lokal forurensning

Veibruksavgift på bensin

Veibruksavgift på diesel

Smøreoljeavgift mv.

Avgift på avfall

Avgift på sluttbehandling av avfall

Miljøavgift på drikkevareemballasje

Avgifter på miljøproblemer ikke nevnt ellers

Avgift på helse- og miljøfarlige kjemikalier (TRI, PER)

Avgift på plantevernmiddel

Grunnavgift på mineralolje mv.

Miljørelaterte avgifter er definisjonen som benyttes for avgifter som inngår i statistikken i pliktig rapportering til Eurostat om miljøøkonomiske regnskaper (i henhold til EU-forordning 691/2011). Definisjonen av miljørelaterte avgifter benyttet i den internasjonale rapporteringen avviker fra den benyttet for miljøavgifter i Norges nasjonale statistikk. Eurostat, OECD og FN definerer en miljørelatert skatt som: " En avgift/skatt hvor skattegrunnlaget er en fysisk størrelse (eller en tilnærming til en slik størrelse) som har en anerkjent spesifikk negativ virkning på miljøet" og hvor det er listet opp hvilket forbruk, produkt eller aktiviteter («fysisk enhet») som per definisjon er ansett som miljøskadelig. Denne definisjonen er først og fremst valgt for å få internasjonalt sammenlignbare tall. Det er det som beskattes som avgjør om avgiften regnes som en miljørelatert avgift eller ikke. Det betyr at en avgift som ikke korrigerer for negative effekter på miljøet, likevel kan bli klassifisert som en miljørelatert avgift. For eksempel inngår avgift på forbruk av elektrisitet og bruksuavhengige bilavgifter som årsavgift og omregistreringsavgift i den internasjonale rapporteringen da forbruk av elektrisitet og alle transportaktiviteter per definisjon er regnet som miljøskadelig. Den internasjonale rapporteringen inkluderer flere enkeltavgifter og inndeles etter en annen kategorisering enn for miljøavgiftene. De miljørelaterte skattene grupperes i fire kategorier, hhv. energiskatter, transportskatter, forurensningsskatter og ressursskatter (se nærmere omtale i artikkelen «Miljøavgifter – hva er det?»).

Produkter eller aktiviteter (tax base) som per definisjon er ansett som miljøskadelig:

Energiprodukter (inkl. drivstoff til transportformål)

Energiprodukter tilknyttet transport

  • Blyfri bensin
  • Blyholdig bensin
  • Diesel
  • Andre energiprodukter for transportformål (f.eks. LPG eller naturgass)

Andre energiprodukter

  • Lett fyringsolje
  • Tungolje
  • Naturgass
  • Kull
  • Koks
  • Bioenergi
  • Elektrisitetsforbruk og -produksjon
  • Fjernvarmeforbruk og -produksjon
  • Andre energiprodukter tilknyttet stasjonær forbrenning

Drivhusgasser

  • Karboninnhold i drivstoff
  • Utslipp av drivhusgasser (inkl. utslippskvoter som defineres som skatter I henhold til nasjonalregnskapet)

Transport (ekskl. drivstoff til transportformål)

  • Import og salg av motorkjøretøy (engangsavgifter)
  • Registrering eller bruk av motorkjøretøy (periodiske avgifter, f.eks. årsavgifter)
  • Veibruksavgifter
  • Kø-avgifter og bompenger (hvis definert som skatt i nasjonalregnskapet)
  • Andre transportformål (skip, fly, tog, etc.)
  • Fly og flybilletter
  • Bilforsikringer (ekskl. generelle forsikringer)

Forurensning

  • Målte eller estimerte NOx utslipp
  • Målte eller estimerte SOx utslipp
  • Målte eller estimerte svovelutslipp
  • Andre målte og estimerte utslipp til luft (ekskl. CO2)
  • Ozon-nedbrytende stoffer (f.eks. CFCs eller halogener)
  • Målte eller estimerte utslipp til vann
  • Andre målte eller estimerte utslipp til vann
  • Behandling av avløpsvann
  • Innsektsmidler (basert på kjemisk innhold)
  • Kunstgjødsel (basert på f.eks. fosfor eller nitrogen)
  • Annen gjødning
  • Avfallshåndtering

Innsamling, behandling og fjerning

  • Individuelle produkter (f.eks. innpakning, drikkebeholdere, batterier, dekk, smøremiddel)
  • Støy (f.eks. avgang/landing fly)

Ressurser

  • Vannuttak
  • Høsting av biologiske ressurser(f.eks. tømmer, jakt og fiske)
  • Utvinning av råvarer (mineraler, olje og gass)
  • Landskapsendringer

Miljøsubsidier og relaterte overføringer er overføringer som har til hensikt å støtte aktiviteter som verner miljøet eller reduserer bruk av naturressurser.

Overføringene inkludert i statistikk for miljøøkonomiske virkemidler tar utgangspunkt i de transaksjoner som i nasjonalregnskapet defineres som subsidier og løpende overføringer.

Subsidier defineres der som overføringer fra offentlig forvaltning til innenlandske produsenter i form av støtteutbetalinger som er knyttet til produksjonsvirksomheten, men som ikke varierer i takt med produksjonen av produkter. Løpende overføringer er overføringer som omfordeler inntekter mellom de ulike sektorene i økonomien. De viktigste løpende overføringene gjelder overføringer innen offentlig forvaltning, overføringer fra offentlig forvaltning til offentlig forretningsdrift og til ideelle organisasjoner, samt overføringer fra utlandet til innenlandske sektorer.

Miljøsubsidiene og de relaterte overføringer fordeles etter næring og miljøformål (se Standard Klassifikasjoner for mer informasjon).

Næringsinndelingen følger Standard for Variant av SN - Miljøregnskap.

Inndelingen av miljøsubsidier og relaterte overføringer etter miljøformål følger standard for klassifisering av produkter og aktiviteter etter miljøvern- og ressursforvaltning.

Relatert innhold

Faktasider