Miljøøkonomiske virkemidler

Miljøøkonomiske virkemidler defineres som virkemidler som er iverksatt for å korrigere for negative effekter på miljøet forårsaket av menneskelige aktiviteter, det vil si at miljøskadelige aktiviteter blir dyrere, mens miljøfremmende tiltak blir billigere. Formålet med virkemidlene er å endre dagens produksjons- og forbruksmønstre i henhold til klima- og miljøpolitiske mål til lavest mulig kostnader. Eksempler på miljøøkonomiske virkemidler er avgifter, gebyrer, subsidier (tilskuddsordninger), refusjonsordninger og utslippskvoter (f.eks. klimakvoter).

Miljøøkonomiske virkemidler omfatter ikke regulatoriske/juridiske virkemidler, dvs. lover og forskrifter som har til hensikt direkte å påvirke aktørene. Frivillige avtaler kan inngå her.

Statistikken for miljøøkonomiske virkemidler omfatter for øyeblikket avgifter og kjøp av klimakvoter samt miljøsubsidier og relaterte overføringer.

Miljøavgifter er avgifter som er innført for å korrigere for negative miljøkonsekvenser som markedsaktørene ikke har tatt hensyn til. Miljøavgiftene er utformet med tanke på å redusere miljøskadelige aktiviteter til et samfunnsøkonomisk riktig nivå, dvs. at de priser kostnadene som den miljøskadelige aktiviteten påfører samfunnet. Miljøavgifter er en type Pigou-avgifter.

Miljøavgifter kan legges på:
- forurensende utslipp til luft eller vann, for å stimulere til utvikling av ny teknologi eller endrede prosesser og/eller la forurenserne betale for de skadene de påfører miljøet.
- produkter med miljøskader for å begrense bruken av disse, og eventuelt virke prisdiskriminerende i forhold til andre produkter eller for å oppmuntre til retur og gjenvinning.

Avgifter inkludert i statistikk for miljøøkonomiske virkemidler tar utgangspunkt i de transaksjoner som i nasjonalregnskapet defineres som skatter. Skatter defineres der som overføringer fra innenlandske produsenter til offentlig forvaltning i form av skatter og avgifter som enten varierer i takt med produksjonen av produkter, eller er knyttet til produkter på annen måte (produktskatter) eller som er knyttet til produksjonsvirksomheten, men som ikke varierer i takt med produksjonen av produkter (næringsskatter).

Miljøavgiftene deles inn i fem hovedgrupper. Se tabell.

Miljørelaterte avgifter er definisjonen som benyttes for avgifter som inngår i statistikken i pliktig rapportering til Eurostat om miljøøkonomiske regnskaper (i henhold til EU-forordning 691/2011). Definisjonen av miljørelaterte avgifter benyttet i den internasjonale rapporteringen avviker fra den benyttet for miljøavgifter i Norges nasjonale statistikk. Eurostat, OECD og FN definerer en miljørelatert skatt som: " En avgift/skatt hvor skattegrunnlaget er en fysisk størrelse (eller en tilnærming til en slik størrelse) som har en anerkjent spesifikk negativ virkning på miljøet" og hvor det er listet opp hvilket forbruk, produkt eller aktiviteter («fysisk enhet») som per definisjon er ansett som miljøskadelig. Denne definisjonen er først og fremst valgt for å få internasjonalt sammenlignbare tall. Det er det som beskattes som avgjør om avgiften regnes som en miljørelatert avgift eller ikke. Det betyr at en avgift som ikke korrigerer for negative effekter på miljøet, likevel kan bli klassifisert som en miljørelatert avgift. For eksempel inngår avgift på forbruk av elektrisitet og bruksuavhengige bilavgifter som årsavgift og omregistreringsavgift i den internasjonale rapporteringen da forbruk av elektrisitet og alle transportaktiviteter per definisjon er regnet som miljøskadelig. Den internasjonale rapporteringen inkluderer flere enkeltavgifter og inndeles etter en annen kategorisering enn for miljøavgiftene. De miljørelaterte skattene grupperes i fire kategorier, hhv. energiskatter, transportskatter, forurensningsskatter og ressursskatter (se nærmere omtale i artikkelen «Miljøavgifter – hva er det?»).

Produkter eller aktiviteter (tax base) som per definisjon er ansett som miljøskadelig:

Energiprodukter (inkl. drivstoff til transportformål)

Energiprodukter tilknyttet transport

• Blyfri bensin
• Blyholdig bensin
• Diesel
• Andre energiprodukter for transportformål (f.eks. LPG eller naturgass)

Andre energiprodukter

• Lett fyringsolje
• Tungolje
• Naturgass
• Kull
• Koks
• Bioenergi
• Elektrisitetsforbruk og -produksjon
• Fjernvarmeforbruk og -produksjon
• Andre energiprodukter tilknyttet stasjonær forbrenning

Drivhusgasser

• Karboninnhold i drivstoff
• Utslipp av drivhusgasser (inkl. utslippskvoter som defineres som skatter I henhold til nasjonalregnskapet)

Transport (ekskl. drivstoff til transportformål)

• Import og salg av motorkjøretøy (engangsavgifter)
• Registrering eller bruk av motorkjøretøy (periodiske avgifter, f.eks. årsavgifter)
• Veibruksavgifter
• Kø-avgifter og bompenger (hvis definert som skatt i nasjonalregnskapet)
• Andre transportformål (skip, fly, tog, etc.)
• Fly og flybilletter
• Bilforsikringer (ekskl. generelle forsikringer)

Forurensning

• Målte eller estimerte NOx utslipp
• Målte eller estimerte SOx utslipp
• Målte eller estimerte svovelutslipp
• Andre målte og estimerte utslipp til luft (ekskl. CO2)
• Ozon-nedbrytende stoffer (f.eks. CFCs eller halogener)
• Målte eller estimerte utslipp til vann
• Andre målte eller estimerte utslipp til vann
• Behandling av avløpsvann
• Innsektsmidler (basert på kjemisk innhold)
• Kunstgjødsel (basert på f.eks. fosfor eller nitrogen)
• Annen gjødning
• Avfallshåndtering

Innsamling, behandling og fjerning

• Individuelle produkter (f.eks. innpakning, drikkebeholdere, batterier, dekk, smøremiddel)
• Støy (f.eks. avgang/landing fly)

Ressurser

• Vannuttak
• Høsting av biologiske ressurser(f.eks. tømmer, jakt og fiske)
• Utvinning av råvarer (mineraler, olje og gass)
• Landskapsendringer

Miljøsubsidier og relaterte overføringer er overføringer som har til hensikt å støtte aktiviteter som verner miljøet eller reduserer bruk av naturressurser.

Overføringene inkludert i statistikk for miljøøkonomiske virkemidler tar utgangspunkt i de transaksjoner som i nasjonalregnskapet defineres som subsidier og løpende overføringer.

Subsidier defineres der som overføringer fra offentlig forvaltning til innenlandske produsenter i form av støtteutbetalinger som er knyttet til produksjonsvirksomheten, men som ikke varierer i takt med produksjonen av produkter. Løpende overføringer er overføringer som omfordeler inntekter mellom de ulike sektorene i økonomien. De viktigste løpende overføringene gjelder overføringer innen offentlig forvaltning, overføringer fra offentlig forvaltning til offentlig forretningsdrift og til ideelle organisasjoner, samt overføringer fra utlandet til innenlandske sektorer.

Miljøsubsidiene og de relaterte overføringer fordeles etter næring og miljøformål (se Standard Klassifikasjoner for mer informasjon).

Næringsinndelingen følger Standard for Variant av SN - Miljøregnskap.

Inndelingen av miljøsubsidier og relaterte overføringer etter miljøformål følger standard for klassifisering av produkter og aktiviteter etter miljøvern- og ressursforvaltning.