Farlig avfall

Farlig avfall, håndtering og behandling er definert i Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) § 11-3 b), d) og g). Farlig avfall het frem til 1/1-2003 spesialavfall.

Mengden godkjent behandling i statistikken omfatter kun norsk generert farlig avfall. Det medfører at eksportert farlig avfall inngår mengden til godkjent behandling, mens importen holdes utenom (korrigert bort fra datagrunnlaget). Mengdene er samtidig korrigert slik at avfall som er behandlet i flere trinn, kun telles én gang.

Materiale betegner stoffer som har forholdsvis like fysiske og kjemiske hovedegenskaper. Med hovedegenskaper menes her de egenskaper som i første rekke gjør avfallet farlig. Materialeinndelingen er en aggregering av avfallsstoffnumrene (Norsk Standard 9431, se overgangstabell i vedlegg 1).

Næring er inndelt i henhold til EUs forordning for avfallsstatistikk (2150/2002) og SN 2007.

Inndeling etter behandlingstype bygger på Norsk Standard 9431, men har følgende tilpasning: Sluttbehandling omfatter alle former for deponering, permanent lagring, forbrenning uten energiutnyttelse, og annen behandling som ikke utnytter ressursene i avfallet og som gir kun ufarlige behandlingsprodukter.

Overgangstabell mellom materiale og avfallsstoffnummer

Navn på stoffgrupper og overgang mellom stoffgruppe og avfallsstoffnummer

Avfallets stoffgruppe er gitt av de to midterste sifrene i avfallsstoffnummeret (vedlegg 1).

Navn: Farlig avfall
Emne: Natur og miljø

Seksjon for energi-, miljø- og transportstatistikk

Nasjonal

Årlig

Det rapporteres internasjonalt til Eurostat (Forordning 2150/2002 om avfallsstatistikk) og til OECD/Eurostat (Joint Questionnaire).

Grunnlagsdata og beregninger lagres i SAS og på UNIX.

Hovedmålene med SSBs statistikk over farlig avfall er å gi en helhetlig oversikt over mengdene farlig avfall i Norge, fordelt på materiale, type behandling og opphavsnæring. Det er videre også et mål å beregne estimater for mengde farlig avfall til ukjent håndtering.

Opprinnelig ble statistikken over farlig avfall til ekstern behandling og eksport utarbeidet av Norsas AS (Norsk Kompetansesenter for Avfall og Gjenvinning). Det startet opp i 1989 på oppdrag fra Miljødirektoratet.

I 1994 beregnet Norsas total mengde farlig avfall i Norge og kom samtidig frem til at 30 000 tonn gikk til ukjent håndtering (Norsas 1996). Dette tallet ble stående frem til SSB for første gang publiserte statistikk over farlig avfall i 2002 for telleåret 1999. Etter den tid farlig avfallsstatistikken vært en årlig statistikk hos SSB.

I 2004 gjennomførte SSB for første gang en skjemaundersøkelse blant bedrifter som behandler farlig avfall, med telleår 2003. Tidligere var ikke behandlingsdimensjonen del av statistikken.

Den 1. januar 2003 skiftet spesialavfall navn til farlig avfall. Alle statistikkpubliseringer med telleår 2003 eller nyere bruker derfor farlig avfall som begrep og ikke lenger spesialavfall (slik det opprinnelig ble kalt).

I 2015 så elektronisk deklarering av farlig avfall etablert av Miljødirektoratet, og data som tidligere ble hentet gjennom NorBas og Batteriregisteret hentes nå i stedet ut fra deklarasjonssystemet.

Tallene brukes av Miljødirektoratet til blant annet utarbeidelse av nøkkeltall i forbindelse med rapportering til Stortinget om rikets miljøtilstand. Tallene er hoveddatakilde for Norges rapportering av statistikk over farlig avfall til Eurostat og OECD, og inngår dessuten i Avfallsregnskap for Norge.

Ikke relevant

Statistikken over farlig avfall inngår som input til følgende statistikker:

• Avfallsregnskapet (https://www.ssb.no/avfregno)
• Avfall fra tjenesteytende næringer (https://www.ssb.no/avfhandel)
• Avfall fra byggeaktivitet (https://www.ssb.no/avfbygganl)

I tillegg omtales også farlig avfall i husholdningsstatistikken (https://www.ssb.no/avfkomm), selv om datagrunnlaget her baseres på KOSTRA (ulikt datagrunnlag).

Statistikk over farlig avfall blir også rapportert til Eurostat og OECD og inngår i internasjonal statistikk og sammenligninger.

Statistikkloven.

Forordning 2150/2002 om avfallsstatistikk.

Statistikken omfatter alt farlig avfall slik det er definert i Avfallsforskriften (§11-3) som trådte i kraft 24/6-2004.

Merk samtidig at EE-avfall, smittefarlig avfall og vrakbiler ikke er omfattet av farlig avfall statistikken, dette til tross for at EU definerer dette som farlig (eng. hazardous waste).

Godkjent behandling

Farlig avfall til godkjent behandling baserer seg på to ulike sammenstillinger – Grunnlagsdatabasen og Behandlingsundersøkelsen – og hvor hver av de to består av opptil flere ulike datakilder:

 1. Grunnlagsdatabasen

     1a) Elektronisk deklarering av farlig avfall (tidligere NorBas + Batteriregisteret)

     1b) Forurensning – egenbehandling i industrien (tidligere Inkosys)

     1c) Eksport av farlig avfall

 2. Behandlingsundersøkelsen

     2a) Forurensning

          - Behandling av farlig avfall («Hovedundersøkelsen»)

      - Egenbehandling i industrien (tidligere Inkosys)

     2b) Energibruk i industrien

     2c) Avfallshåndteringsundersøkelsen

     2d) Import og eksport av farlig avfall

Grunnlagsdatabasen i hovedsak omfatter produsentene av det farlige avfallet, mens behandlingsundersøkelsen inkluderer mengder mottatt og behandlet ved behandlingsanleggene.

Datakildene har endret seg noe opp igjennom tiden siden farlig avfallsstatistikken startet opp i 1999 (slik det framgår nedenfor).

Grunnlagsdatabasen

I 1999 så bestod Grunnlagsdatabasen av fire ulike datakilder: Deklarasjonsdatabasen (NorBas) som stort sett omfattet alt farlig avfall levert til norsk mottaker for godkjent behandling, og som var i sin tid administrert av Norsas AS og eid av Miljødirektoratet, Forurensning (tidligere Inkosys, industriens egenrapportering av farlig avfall behandlet av opphavsbedriften) og Import/eksport-databasen (kun eksport) administrert og eid av Miljødirektoratet, og et register over innsamlede batterier administrert og eid av AS Batteriretur. Data fra de fire registrene ble samlet inn og bearbeidet av SSB.

I 2015 så ble imidlertid elektronisk deklarering av farlig avfall etablert og den datakilden dekker nå over data som tidligere kom gjennom NorBas og Batteriregisteret.

Dokumentasjonsnotat: http://www.ssb.no/natur-og-miljo/artikler-og-publikasjoner/grunnlagsdatabasen.

Behandlingsundersøkelsen

Hovedundersøkelsen her var opprinnelig en skjemabasert spørreundersøkelse rettet mot norske anlegg med behandlingskonsesjon fra Miljødirektoratet. Undersøkelsen ble for første gang innført i for telleåret 2003 som en SSB-undersøkelse og fortsatte slik fram til 2012. Da overtok imidlertid Miljødirektoratet datainnhentingen via sin innrapporteringsportal Klifinn i form av en koordinert datainnsamling sammen med SSB.

Hovedundersøkelsen utgjør en fulltellingsundersøkelse der bedriftene selv oppgir hvor mye farlig avfall de har behandlet i løpet av det siste året, fordelt på type avfall (avfallsstoffnummer). Hovedundersøkelsen er supplert med tall for forbrenning av spillolje fra undersøkelsen "Energibruk i industrien", farlig avfall behandlet ved anlegg for vanlig avfall fra undersøkelsen "Avfallshåndtering, egenbehandlet farlig avfall fra Forurensning, og importert og eksportert farlig avfall fra Import/eksport-databasen.

Dokumentasjonsnotat: http://www.ssb.no/natur-og-miljo/artikler-og-publikasjoner/behandling-av-farlig-avfall

Ukjent håndtering

Farlig avfall hvor håndteringen er ukjent, er beregnet ut fra et sett av ulike metoder. Deler av mengden er beregnet materialspesifikt. Her er det tatt utgangspunkt i SSBs utenrikshandels- og produksjonsstatistikk, litteratur (bl.a. SFT 1998, 1999, 2000, 2001 og 2003a, PCB-sanering 2004, Norsas 2004 og Evans 2001), og telefonsamtaler og møter med sentrale aktører. Det resterende er i all hovedsak beregnet næringsspesifikt. Beregningene bygger på data fra Grunnlagsdatabasen og SSBs virksomhets- og foretaksregister (VoF), og farlig avfall til ukjent håndtering fra de ulike næringene er da restbestemt.

SSB går ikke ut med tall for totalt generert farlig avfall. Grunnen er at en andel av mengden farlig avfall til ukjent håndtering antas å være inkludert i tallene for godkjent håndtering, men det er ukjent hvor stor denne andelen er.

Det er benyttet skjemainnhentede opplysninger fra foretak som behandler farlig avfall, enkelte data er samlet inn via spesialhenvendelser til personer med spisskompetanse innen ulike bransjer eller stoffgrupper, mens resten er samlet inn via eksisterende registre eller litteratur.

Alle data som inngår i Behandlingsundersøkelsen, er sjekket mot tilsvarende data for årene før. Bedriftsidentitet i Grunnlagsdatabasen er sjekket automatisk og manuelt mot Virksomhets- og Foretaksregisteret (VoF). Avfallsklassifiseringen i Forurensning og Import/eksport-databasen er oversatt manuelt fra EAL (EUs avfallsliste), Y-lista (FNs avfallskoder) og OECDs avfallskoder til avfallsstoffnumre (Norsk Standard 9431). Beregnede mengder er sjekket mot tilgjengelig litteratur der dette foreligger. Eksport av farlig avfall som er gått via norsk mottager, er fjernet fra Import/eksport-databasen før bruk i Grunnlagsdatabasen for å hindre dobbelttelling. I tillegg er all import fjernet. Forbrenning av spillolje på eget anlegg er fjernet fra Forurensning før bruk i Behandlingsundersøkelsen for å hindre dobbelttelling.

Behandlingsundersøkelsen er brukt som kontroll av Grunnlagsdatabasen og vice versa.

Farlig avfall til godkjent behandling er beregnet ved å sette sammen data fra Behandlingsundersøkelsen og Grunnlagsdatabasen. Behandlingsundersøkelsen er brukt til å fordele mengden farlig avfall til godkjent behandling etter materiale og behandlingstype. Grunnlagsdatabasen er brukt til å næringsfordele avfallet. Total mengde farlig avfall til godkjent behandling er beregnet ut fra den av de to kildene som gir størst totalmengde, da hovedfeilkilden hittil har vært underrapportering. Mengden farlig avfall i Behandlingsundersøkelsen er korrigert for importert og eksportert avfall ved hjelp av Import/eksport-databasen, der behandlingsforetakene har oppgitt at dette er inkludert i de rapporterte tallene. Den er også korrigert for videresending av farlig avfall som behandles i flere ledd, på bakgrunn av rapportering i hovedundersøkelsen.

Farlig avfall til ukjent håndtering er i hovedsak beregnet stoffspesifikt ut fra følgende sammenheng:

mu = SUM((f a k) - mg)

mu = mengde til ukjent håndtering. f = faktor for hvor mye farlig avfall som oppstår av en bestemt stofftype per enhet. a = antall enheter. Eksempler på slike enheter er tonn smøreolje solgt i 1999, kasserte biler og tonn PCB i PCB-holdig betongavfall. k = korreksjonsfaktor. Brukt bl.a. for å korrigere for vann og andre fremmedstoffer i beregningen for oljeholdig farlig avfall. mg = mengde godkjent håndtert farlig avfall.

Faktorene f og k er hentet dels fra litteratur og dels via spesialhenvendelse til fagpersoner. Mengdetallet a hentet dels fra litteratur og dels via spesialhenvendelse til fagpersoner, men er også delvis beregnet ut fra SSBs salgs-, utenrikshandels- og produksjonsstatistikk.

Noe farlig avfall til ukjent håndtering er imidlertid beregnet næringsspesifikt ved hjelp av oppblåsning av mengdene til godkjent behandling. I dette tilfelle danner mengdene fra de bedrifter som har levert, grunnlaget for å beregne mengdene fra de som ikke har levert. Det antas da at alle (eller en bestemt andel av) bedriftene genererer farlig avfall hvert år. Oppblåsningsfaktor er vurdert i hvert tilfelle og omfatter enten antall årsverk eller antall bedrifter.

Noen mengder er hentet direkte fra litteratur eller via telefon til fagpersoner.

Ikke relevant

Dataene er aggregert til et nivå som sikrer konfidensialitet.

Definisjonen av hva som regnes som farlig avfall, varierer over tid og enkelte avfallstyper som tidligere ble regnet som vanlig avfall, regnes i dag som farlig avfall.

Det ble innført et slik «brudd» den 1. januar 2003 da følgende fraksjoner ble omdefinert til farlig avfall: impregnert trevirke, tv-skjermer og annet CRT-glass som inneholder tungmetaller, konstruksjonsplast fra EE-produkter (elektriske og elektroniske produkter) som inneholder bromerte flammehemmere, og eternitt (asbestsement). Tidligere gikk disse mengdene som vanlig avfall. Dette medførte derfor en økning i mengden generert farlig avfall fra 2002 til 2003 på om lag 70 000 tonn, uten at effekten på miljøet nødvendigvis er blitt mer negativ av den grunn.

Behandlingsundersøkelsen versus Grunnlagsdatabasen

I Behandlingsundersøkelsen er det to hovedkilder til målefeil:

1. Underrapportering. Analyse av Grunnlagsdatabasen, Behandlingsundersøkelsen og grunndata fra Industriavfallsundersøkelsen 2003 tyder på en betydelig underrapportering til de to førstnevnte datakildene dette året, og støtter antagelsen om at deler av økningen i tallene for mengde farlig avfall til godkjent behandling skyldes forbedret datafangst.

Problemet med underrapportering har tilsynelatende blitt redusert de senere år, og spesielt etter at elektronisk deklarering ble introdusert i 2015 så virker det som at nivåene mellom Behandlingsundersøkelsen og Grunnlagsdatabasen nærmer hverandre. Dette er en form for bekreftelse på at totalnivået på farlig avfall til godkjent behandling er noenlunde korrekt.

2. Behandling ved foretak utenom populasjonen. Populasjonen er avgrenset til å omfatte foretak med behandlingstillatelse. Det fins imidlertid også foretak med innsamlingstillatelse, og disse foretakene kan utføre lettere former for håndtering som også gir en viss endring av avfallets vekt og/eller klassifisering. Mest betydning i denne sammenhengen har drenering av vann fra oljeholdig avfall som sloppvann og spillolje, hvor en stor del av avfallet består av vann.

På detaljert nivå kan også blanding av lignende typer farlig avfall i forbindelse med omemballering ha en viss betydning og kan påvirke til målefeil i tallene.

Følgende forhold er tatt hensyn til:

1. Lagerendringer. Lagerendringer ved behandlingsforetakene er tatt hensyn til, ved at det spørres etter både mottatt og behandlet mengde farlig avfall. Lagerendringer i mottakerleddet kan imidlertid gi en viss forskjell mellom Behandlingsundersøkelsen og Grunnlagsdatabasen.

2. Behandling av farlig avfall i flere ledd. Det er tatt hensyn til behandling av farlig avfall i flere ledd, ved at det spørres etter mengde behandlingsprodukt videresendt som farlig avfall. Denne mengden er trukket ifra den totale mengden farlig avfall mottatt ved foretakene.

Næringsfordeling

Næringsopprinnelse i statistikken er i realiteten knyttet til den aktøren som deklarerer det farlige avfallet (eventuelt står som eksportør dersom det er snakk om direkte eksport), og i noen tilfeller kan det avvike fra den næringen som faktisk har produsert avfallet. Dette gjelder spesielt innenfor næringene (1) Bygg og anlegg og (2) Avløps- og renovasjonsvirksomhet i statistikken, som i en del tilfeller har noe høyere farlig avfallsmengde enn man normalt burde forvente.

Næringsfordelingen som er basert på registerdata, inneholder kilder til feil. Dette henger sammen med infrastrukturen i håndteringen og registreringen av farlig avfall. Kommunen har ansvaret for å gi husholdningene tilbud om gratis levering/henting av farlig avfall. Farlig avfall fra husholdningene registreres da på kommunen (i de fleste tilfeller registrert under tjenestenæringer, men i noen tilfeller under avfallshåndtering). Det gjøres egne beregninger for å knytte dette avfallet til husholdningene.

Kommunene har videre plikt til å gi små og mellomstore bedrifter tilbud om levering av farlig avfall, men bedriftene må betale et gebyr og i tillegg registrere det farlige avfallet i eget navn. Noen kommuner har innført unntak fra dette. Mye tyder på at små bedrifter som leverer farlig avfall via den kommunale ordningen, i en viss utstrekning utgir seg for å være privatpersoner, og at det farlige avfallet som blir levert fra disse bedriftene, dermed blir feilaktig tilskrevet kommunene og i neste omgang husholdningene.

I enkelte næringer er det også vanlig at renovatørene (registrert under enten tjenestenæringer eller avfallshåndtering), dels også bygg- og anleggsbransjen, overtar ansvaret for det farlige avfallet ved henting og registrerer det i eget navn.

Det er dessuten vanlig at bensinstasjoner tar imot mindre mengder spillolje fra privatpersoner og mindre bedrifter (for eksempel gårdsbruk). Det er vanskelig å anslå hvor stor usikkerheten blir som følge av dette, men for bygge- og anleggsbransjen og jord- og skogbruk må underestimeringen antas å være prosentvis betydelig. Det må også antas en tilsvarende overestimering for avfallshåndtering og private husholdninger, men den er prosentvis langt mindre fordi disse sektorene har registrert langt mer farlig avfall. For tjenestenæringene kan usikkerheten slå begge veier.

Mer nylig, i oppstarten av elektronisk deklarering ble det også i en kort periode åpnet opp for at mottak/behandlingsanlegg kunne stå som deklarant for det farlig avfallet – dels for å forenkle innrapporteringen i en overgangsfase. Det kan også gi visse skjevheter i næringsfordelingen av det farlige avfallet i statistikken i perioden dette var tillatt.

Ukjent håndtering

Mengden farlig avfall til ukjent håndtering er ment å være et mål på hvor mye farlig avfall som i verste fall kan ha havnet i naturen. Usikkerhet i mengden farlig avfall til ukjent håndtering vil derfor ha betydning for hvor mye farlig avfall vi kan anslå har havnet i naturen hvert år. Usikkerheten i denne mengden kommer fra en rekke ulike delberegninger hvor usikkerheten til dels er høy. Et kanskje enda viktigere bidrag til usikkerheten er imidlertid usikkerheten i mengden underrapportert farlig avfall til godkjent håndtering. Dette avfallet føres også under ukjent håndtering, inntil vi vet med tilstrekkelig sikkerhet at avfallet er gått til godkjent håndtering.

Siden oljeholdig avfall er den avfallstypene hvor mengden til ukjent håndtering er størst, er det usikkerheten i denne avfallstypen som bidrar mest.

Beregningene for ukjent håndtering er for øvrig under revisjon og vil kunne bli gjenstand for endringer i form av oppdatert metode og avfallsmengder den nærmeste tiden.

Import og eksport

Norsk avfallsstatistikk, inklusivt farlig avfallsstatistikken, er bygget opp rundt Norsk Standard (NS 9431).

Datagrunnlaget på import og eksport av farlig avfall er imidlertid ikke inndelt på samme måte, men rapporteres i form av den europeiske avfallslisten (EAL). Så for at import og eksport dataene skal kunnes brukes inn i statistikken så må disse dataene «omkodes» til norske stoffnummer. Det er ingen en:en forhold mellom disse to standardene og her ligger det en åpenbar mulighet for at man kan kode disse dataene feil (og usikkerhet kan oppstå). Denne omkodingsjobben gjøres av SSB.

De fleste datakildene brukt til farlig avfall statistikken er i hovedsak registerdata, og det gjøres begrenset med revisjon av disse eksterne dataene.