Kommunal vannforsyning

Avbrott i vassforsyninga inkluderar planlagde og ikkje planlagde avbrott i vassforsyninga til abonnenten.

Driftskostnadar er summen av forvaltnings-, drifts- og vedlikehaldskostnadar. Beløpa hentast frå KOSTRA-skjema 23.

E. coli er ei såkalla indikatorbakterie. Dersom E. coli påvisast i drikkevatnet kan det være indikasjon på ei mogleg fekal forureining, og eventuelt at desinfeksjonsprosessen i reinseanlegget ikkje fungerar optimalt.

Farge på vatnet skuldast oftast naturlege organiske komponentar i vatnet (humus). Dei organiske komponentane treng ikkje i seg sjølve vere skadelege, men vil gje lukt og smak og bruksmessige ulemper, i tillegg hindrar farge optimal desinfeksjon av vannet og kan gje uønskja helseeffektar ved klorering. Humus gjev grunnlag til uønska bakterievekst og binder til seg ulike forureiningar.

Finansiell dekningsgrad syner i prosent kor stor del av årlege kostnadane kommunane får dekka gjennom gebyrinntektene. Kommunane har ikkje høve til å krevje inn meir enn kostnadane, og dei er ikkje pliktige til å krevje full kostnadsdekning. Nøkkeltalet er ein indikator på korleis gebyrinntektene vil utvikle seg i forhold til gebyrgrunnlaget dei neste åra. Nøkkeltalet må ses i samanheng med kommunens sjølvkostgrad.

Sjølvkostgrad syner forholdet mellom kommunens gebyrinntekter i året og kommunens gebyrgrunnlag for året tillagt avsetning til sjølvkostfond/dekning av framførte underskot eller fråtrekt bruk av sjølvkostfond/framføring av underskot.
Sjølvkostgrad = (Gebyrinntekter / (Gebyrgrunnlag + Avsetninger/dekning - fremføring)) x 100

Gebyrinntekter blir innkravde i form av eit tilknytingsgebyr og eit årleg gebyr. Tilknytingsgebyret er eit eingongsbeløp. Inntektsbeløpa hentast frå KOSTRA-skjema 23.

Kapitalkostnadane består av to delar: avskriving på tidlegare årlege investeringar og ein kalkulatorisk rentekostnad for kapital bunden opp i anleggsmidlar. Både kalkulatoriske rentekostnadar og avskrivingar kjem frå KOSTRA-skjema 23.

Kommunale vassverk utgjer dei vassverk som eigas av kommunane. Vassverk organisert som eit aksjeselskap og med meir enn 50% kommunalt eigarskap av aksjane, reknast også som kommunalt.

For kommunale vassverk med felles driftsorganisasjon må vassforsyningssystema som har separate forsyningsområde (distribusjonssystem) framstå som separate vassverk. Personar tilknytt bereknast ut i frå tal på fastbuande personar som er knytte til eit fordelingsnett.

pH er eit mål på kor surt eller basisk vatnet er. Fordi surt drikkevatn har ein korroderande effekt på leidningsnettet og kan løyse ut blant anna tungmetall frå blant anna leidningsnettet, ønskjer ein å regulere surleiken før ein sender vatnet ut til abonnentane.

Tilfredsstillende vannkvalitet for de ulike parameterne, slik det er vurdert i KOSTRA (E.coli, farge, pH og intestinale enterokokker), er definert slik: antall registrerte avvikende analyseprøver foretatt ved det aktuelle vannverket utgjør mindre enn 5 prosent av totalt antall prøver tatt i løpet av året

Tryggings- og beredskapsplan er definert ut i frå §11 i Drikkevannsforskriften, som bl.a. seier at vassverkseigaren skal nødvendige beredskapsførebuingar og utarbeide beredskapsplanar, jf. lov av 23. juni 2000 nr. 56 om Helsemessig og sosial beredskap og forskrift av 23. juli 2001 nr. 881 om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid, for å sikre levering av tilstrekkelige mengder drikkevatn også under unormale forhold, slik som ved krise og katastrofar i fredstid, og ved krig.

Trykkaukestasjonar nyttast for å pumpe vatn til stader som ligg høgt i terrenget.

Vassforsyningssystem er definert ut i frå Drikkevannsforskriften §3 og er eit vassforsyningssystem beståande av eit eller fleire av følgjande element: Vasstilsigsområde, vasskilde, vassbehandling, vassbehandlingsanlegg, transportsystem og driftsrutinar. Vassforsyningssystemet omfattar også vatnet.

Vassverk nyttas om den administrative eininga/organisasjonen som driv vassforsyninga (vasskilde, vassbehandlingsanlegg og/eller transportsystem), og ikkje berre om sjølve behandlingsanlegget. Statistikken omfattar kun vassverk som forsyner minst 50 personar og/eller minst 20 husstandar/hytter (mindre vassverk er difor ikkje med).

Vassforbruk omfattar det forbruket vassverket har innanfor sitt eige fordelingsnett. Vassforbruket på sektorar skal bereknast ut i frå produsert mengde vann, eksklusivt vasstap i behandlingsprosessen som for eksempel spyling.

• Vassforbruk til hushald i inkluderar alt vatn som går til hushald, hytter (fritidsbustadar), institusjonar o.l. til "vanleg" vassforbruk inklusivt forbruk utandørs som hagevatning (ikkje jordbruksvatning) og bilvask.
• Vassforbruk til næringsmeddelverksemd inkluderar vatn til næringsmiddelproduksjon. Vatn til gardsdrift (mjølkeproduksjon og liknande) reknast ikkje med.
• Vassforbruk til industri/næringsverksemd inkluderar vatn til industri, service og næringsverksemd.
• Vassforbruk til anna forbruk inkluderar blant anna vatn til gardsdrift og jordbruksvatning.

Norges kommuner er grupperte i 17 grupper, avhengig avfolkemengde og økonomiske rammevilkår. Grupperingen er basert på rapporten: Gruppering av kommuner etter folkemengde og økonomiske rammebetingelser 2020

Navn: Kommunal vannforsyning
Emne: Natur og miljø

Seksjon for energi-, miljø- og transportstatistikk

Tall blir publisert på nasjonalt og regionalt nivå (fylke og kommune) og etter grupper av sammenlignbare kommuner ("KOSTRA grupper").

Nøkkeltall for kommunene blir publisert den 15. mars (ureviderte tall) og 15. juni (reviderte tall) hvert år.

Ikke relevant for Statistisk sentralbyrå (gjøres eventuelt av andre aktører bl.a. Mattilsynet)

SSB har fram til 2014-dataene fått overlevert data i form av en kommune aggregert fil på Excel fra Nasjonalt folkehelseinstitutt. Disse dataene har blitt importert direkte inn i KOSTRA til bruk i statistikken. Fra 2015-årgangen genererer imidlertid SSB denne "kommunefilen" selv basert på data som ligger på Mattilsynets nettsider. Tallene til Mattilsynet foreligger på vannverksnivå og rapporteres inn til den såkalte Mats portalen. Det foregår ingen permanent lagring av grunnlagsdata utover det fra SSBs side.

KOSTRA startet som prosjekt i 1995 med formål å skaffe mer relevant og aktuelt datagrunnlag for å måle ressursinnsats, prioritering og måloppnåelse i kommuner og fylkeskommuner. Det er et formål å samordne og effektivisere all rapportering fra kommunene til staten samt å sørge for relevant styringsinformasjon om kommunal virksomhet. Tallene på kommuner og fylkeskommuner ble gradvis økt fram til rapporteringsåret 2001, som var det første året der alle var med i KOSTRA.

KOSTRA gir styringsinformasjon om kommunar og fylkeskommunar, til bruk for befolkning og media, kommunane sjølv og for statlige styringsorgan og andre sentrale brukarar.

Ikke relevant

Statistikken har sammenheng med annen statistikk, bl.a. Kommunalt avlaup.

Data som samles inn via tradisjonelle KOSTRA skjema blir hentet inn av Statistisk sentralbyrå på vegne av Kommunal- og moderniseringsdepartementet med hjemmel i Forskrift om rapportering fra kommuner og fylkeskommuner mv. (KOSTRA-forskriften) (FOR-2019-10-18-1412). Statistisk sentralbyrå vil i medhold i Lov om offisiell statistikk og Statistisk Sentralbyrå (statistikkloven) (LOV-1989-06-16-54) benytte rapportene til utarbeiding av offisiell statistikk.

Detaljdata fra vannverkene rapporteres opprinnelig til Mattilsynet med hjemmel i Forskrift om vannforsyning og drikkevann (drikkevannsforskriften) (FOR-2016-12-22-1868). 

Council Directive 98/83/EC on the quality of water intended for human consumption.

Tenestedata for alle kommunale vassverk som forsyner minst 50 personar eller minst 20 husstandar/hytter (fullteljing). Vassverk som kun omfavnar skuler og barnehagar er ikkje omfatta.

Informasjon om gebyr og kostnadsdekning vert samla inn frå alle kommunane i landet (fullteljing).

Tenestedata: Opprinnelig var det Nasjonalt folkehelseinstitutt (FHI) som har samlet inn årlige data på norske vannverk. F.o.m. 2010 data overtok imidlertid Mattilsynet datainnhentingen og siden den tid har KOSTRA tallene derfor vært basert på Mattilsynets vannverksinnrapportering. Aggregering fra vannverkstall til KOSTRA kommunestatistikk har fram til 2014-data vært aggregert og kvalitetssikret av FHI, mens 2015-data og senere har denne jobben vært foretatt av SSB selv.

Økonomiske data: Kommune-Stat-Rapportering (KOSTRA), skjema 22 (Kommunale gebyr knyttet til bolig) og 23 (Kostnadsdekning i vann- avløps- og avfallssektoren), Statistisk sentralbyrå.

Vannverkseierne rapporterer tjeneste data elektronisk en gang i året til Mattilsynet via innrapporteringskanalen MATS og frist for rapportering er 15. februar.

Økonomiske data blir samla inn elektronisk via KOSTRA en gang i året. Fristen for rapportering er 15. februar.

Elektroniske skjema i både KOSTRA og hos Mattilsynet inneholder innebygde kvalitetssjekker og logiske tester. Etter data er rapportert utføres også automatiske og manuelle sjekker av Statistisk sentralbyrå.

Tjenestedata: Data kontrolleres før innsending ved hjelp av kontroller i det elektroniske skjemaet til Mattilsynet. I følge Mattilsynet så er det vannverkene selv som er ansvarlig for datakvaliteten, men SSB har i en del tilfeller på eget initiativ endret åpenbare feil som ligger i datasettene.

Økonomiske data: Data om kostnadsdekning og gebyr kontrolleres før innsending ved hjelp av kontroller i det elektroniske skjemaet.

Etter publiseringen 15. mars har kommunene anledning til å sjekke sine egne data, og om nødvendig frist til 15. april til å rette opp egne data.

Data blir publisert på ulike nivå, som grunnlagsdata og nøkkeltall. Grunnlagsdata vil i stor grad være enkle summeringer og er normalt rapportert som absolutte tall. Nøkkeltall derimot utgjør ofte forholdstall hvor et grunnlagstall er dividert med et annet.

Kommunene som ikke har sendt fullstendige datasett (dekker mindre enn 95% av tilknyttede innbyggerne i kommunen) for alle sine kommunale vassverk kan ikke oppsummeres og er heller ikke tatt med i beregningen av KOSTRA-nøkkeltallene.

Beregningen av alder på ledningsnett på landsnivå i artikkelen - Dagens statistikk (DS) - er justert for ledningsnett av ukjent alder (ikke spesifisert til tidsperiode). Ledningsnettet er i disse tilfellene fordelt utover ved prosentfordelingen 10, 40, 30, 20, 0 på henholdsvis periodene (1) før 1910, (2) 1910-40, (3) 1941-70, (4) 1971-2000 og (5) 2001 eller senere. Disse korrigeringene har altså bare innverkning på den beregnete gjennomsnittsalderen presentert i artikkelen. Andre tal på alder til ledningsnettet i Statistikkbanken og i Faktaark er kun basert på tall fra årets rapportering for den delen av ledningsnettet der alderen er kjent (ukjent sees bort i fra).

Årsgebyr: Dersom stipulert årsgebyr er mest utbredt i kommunen, benyttes gebyret for en standardbolig på 120 m ² bruksareal. Dersom vannmåler er mest utbredt, benyttes prisen for et forbruk på 150 m ³ vann.

Tilfredsstillende vannkvalitet i forhold til E.coli, farge, pH og intestinale enterokokker beregnes ut i fra en enkel regel om at antall avvikende prøver ut av totalt antall prøver tatt i rapporteringsåret ikke må overstige 5 prosent - gjør den det så kommer vannverket ut med karakteren "ikke tilfredsstillende vannkvalitet" for den aktuelle parameteren. For E.coli er det også innført et tilleggskriterium om at dersom vannverket har 50 personer eller flere tilknyttet så må vannverket også ha tatt minimum 4 prøver i løpet av året for at vannverket skal få tilfredsstillende kvalitet. Dette har bakgrunn i drikkevannsforskriftens § 21 om minstekrav til drikkevannsprøver.

Ikke relevant

Ikke relevant. I hovedsak offentlig tilgjengelige data.

Nøkkeltall for landet og regioner (fylker og KOSRA grupper) er for årgangene fram til 2007 gjennomsnitt beregninger basert på rapporterte tall, mens 2008 og framover utgjør statistisk beregnede estimater som i større grad tar hensyn til manglende rapportering i datagrunnlaget.

Det vil kunne knyttes noe usikkerhet til selve målingene som utføres ved vannverkene, uten at en direkte kan si i hvor store grad dette påvirker resultatene. Data som kan være mest usikre er:

• Total vannleveranse på eget nett (kbm/år) er i stor grad estimert og ikke målt.
• Fordelingen i prosent av vann levert til husholdninger, matvareindustri, service sektoren, industri, lekkasje osv. er ofte estimert og ikke målt.
• Tal på personar forsynt av grunnvatn og desinfisert overflatevann er estimert i tilfeller der vannverket har flere typer vannkilder.

Det kan knyttes noe usikkerhet til eventuelle mangler og feil i data som kommunene rapporterer, såkalt partielt fråfall.

Det kan også være tilfeller av enhetsfrafall, der kommuner avstår helt fra å svare på skjema. De senere åra har det derimot vært registrert en positiv økning i innrapportering fra vannverkene, slik at frafallsfeilen nå kan sies å være liten.

Revisjonen har i hovedsak vært foretatt av Nasjonalt folkehelseinstitutt fram t.o.m. 2014 dataene, mens 2015 og senere årganger er revidert av SSB i den grad kvalitetssikring har vært nødvendig.

Når det gjelder data fra Mattilsynet så er det i følge Mattilsynet vannverkseier selv som er ansvarlig for datakvaliteten. I statistikksammenheng så er det ikke bestandig at det er tilstrekkelig og SSB foretar derfor noe egenrevisjon av åpenbare feil som ligger i datagrunnlaget.