Kommunalt avløp - KOSTRA, 2013

De resterende 18 prosent kunne ikke vurderes grunnet ufullstendig rapportering av enten krav- og/eller tilhørende utslippsdata.

Hensikten med rensekrav er å forhindre utilsiktede effekter på naturmiljøet som mottar renset avløpsvann fra avløpsrenseanleggene. Rensekrav utstedes av myndighetene og er normalt tilpasset mottakende vannresipient og dens følsomhet mot forurensning. Det er strengest krav i områder hvor forurensningspåvirkningen allerede er relativt høy.

Lengst avløpsnett i Akershus og Rogaland

Totalt var det om lag 36 500 kilometer med kommunale spillvannsledninger i 2013. Dette tilsvarer omtrent 90 prosent av jordas omkrets ved ekvator. Spillvannsnettet kan deles inn i fellessystem for både spill- og overvann, samt separate spillvannsledninger. Fellessystemet utgjør 7 700 kilometer, og det separate systemet utgjør 28 800 kilometer.

I tillegg til spillvannsnettet er det 16 000 kilometer med separate overvannsledninger for oppsamling av regnvann fra gateplan. Dette gir til sammen 52 500 kilometer med kommunale avløpsledninger i Norge, ikke medregnet private stikkledninger.

Kommunene i Akershus og Rogaland har lengst avløpsnett, mens Oslo og Nordland har høyest andel fellessystem.

0,44 prosent av spillvannsnettet fornyet

I 2013 ble 162 av totalt 36 500 kilometer av det kommunale spillvannsnettet skiftet ut. Det tilsvarer 0,44 prosent. I samme periode ble det lagt 344 kilometer nytt spillvannsnett, og nyleggingen skjer dermed i et langt raskere tempo enn fornyelsen.

Hvis ikke fornyelsen blir gjennomført i et høyere tempo, vil dette medføre aldring av spillvannsnettet i kommunene. Med dagens fornyelsestakt vil det ta over 200 år å fornye hele spillvannsnettet.

Alderen på spillvannsnettet er estimert til 30 år på landsbasis (38 år dersom man korrigerer for spillvannsnett lagt i 'ukjent periode', som utgjør 19 prosent av totalen). Omkring 2,6 prosent av spillvannsnettet ble lagt før 1940, mens 48 prosent ble lagt i perioden etter 1980.

Mest fornyelsesarbeid i Oslo, Akershus og Hordaland

Fornyelsen vil normalt variere en del fra ett år til et annet. Hvis man ser på andelen fornyet spillvannsnett i gjennomsnitt de tre siste årene, jevner imidlertid disse variasjonene seg en del ut.

I perioden 2011-2013 var det Oslo som fornyet mest, med 1,22 prosent. Dernest var det kommunene i Akershus og Hordaland som skiftet ut mest spillvannsnett, med et gjennomsnitt på henholdsvis 0,69 og 0,58 prosent. Kommunene som fornyet minst, lå i Nord-Trøndelag og Sogn og Fjordane, der det ble skiftet ut henholdsvis 0,22 og 0,24 prosent. Den prosentvise fornyelsen indikerer ikke nødvendigvis hvilke kommuner som er ”flinkest i klassen”, men må ses i sammenheng med behovet for fornyelse i kommunen.

For hele landet ligger fornyelsen gjennom treårsperioden på 0,46 prosent. Det er altså noe høyere enn for enkeltåret 2013, da det var 0,44 prosent.

I 2013 oppga 41 prosent av de 402 kommunene som rapporterte, at de har fornyet deler av spillvannsnettet. 8 prosent har ikke har fornyet. De resterende kommunene har rapportert blankt. Tilsvarende tall for nylegging av spillvannsnett er henholdsvis 52 og 18 prosent.

Store variasjoner i kvaliteten på spillvannsnettet

For 2013 er det estimert omkring 2 100 såkalte kloakkstopp på spillvannsnettet. I gjennomsnitt tilsvarer dette 58 kloakkstopper per 1 000 kilometer kommunalt spillvannsnett. Det utgjør en økning på 7 prosent fra 2012.

På landsbasis har kommunene erkjent erstatningsansvar for bortimot 300 saker med kjelleroversvømmelser i 2013.

85 prosent tilknyttet anlegg over 50 personekvivalenter

Litt under 85 prosent av befolkningen er tilknyttet kommunale avløpsrenseanlegg med en kapasitet på 50 personekvivalenter (pe) eller mer. Private avløpsløsninger er vanligst blant dem som er tilknyttet anlegg med kapasitet som er mindre enn 50 pe.

Gebyrinntekter og gebyrgrunnlag tilnærmet likt

Gebyrgrunnlaget per innbygger var i 2013 på 1 458 kroner, mens gebyrinntektene per innbygger var på 1 493 kroner. Det utgjør en økning på henholdsvis 5,0 og 4,5 prosent sammenliknet med 2012.

Kommunens kostnader for avløpssektoren dekkes i stor grad gjennom gebyrer betalt av brukerne. I forskrift om kommunale vann- og avløpsgebyrer er det fastsatt at gebyrene ikke skal overstige kommunens nødvendige kostnader for tjenesten. Det kan være vanskelig å fastsette gebyrene slik at gebyrinntektene er lik gebyrgrunnlaget for året. Derfor er det gitt åpning for at kommunen kan legge opp gebyrene slik at gebyrinntektene i en periode på inntil fem år er lik gebyrgrunnlaget for tilsvarende periode.

I løpet av de fem siste årene har gebyrinntektene økt med 23 prosent, mens gebyrgrunnlaget har økt med 22 prosent. I 2009 var inntektene 7 prosent lavere enn gebyrgrunnlaget, men i den siste femårsperioden har inntektene vært omtrent 2 prosent høyere enn utgiftene.