Kommunalt avløp - KOSTRA, 2015

Samtidig som fornyelsen av de kommunale spillvannsnettet ligger på 0,62 prosent, så har det i samme periode blitt lagt 370 kilometer nytt spillvannsnett, tilsvarende 1,02 prosent. Nyleggingen skjer dermed i et langt raskere tempo enn fornyelsen, en situasjon som har vedvart siden KOSTRA-rapporteringen om avløp startet i 2002. Hvis ikke fornyelsen blir gjennomført med høyere tempo, vil dette medføre aldring av spillvannsnettet i kommunene. Selv uten nylegging av spillvannsnett vil det med dagens fornyelsestakt ta 160 år å fornye hele spillvannsnettet.

Alderen på spillvannsnettet er estimert til i underkant av 30 år på landsbasis (37 år dersom man korrigerer for ledningsnett lagt i «ukjent periode» som utgjør 17 prosent av totalen). Omkring 2,3 prosent av spillvannsnettet ble lagt før 1940, mens 53 prosent ble lagt i perioden etter 1980.

Mest fornyelsesarbeid i Oslo, Akershus og Vestfold

Fornyelsen vil normalt variere en del fra ett år til et annet. Hvis man ser på andelen fornyet spillvannsnett i gjennomsnitt de tre siste årene, et såkalt tre års glidende gjennomsnitt, jevner imidlertid disse variasjonene seg en del ut.

I perioden 2013–2015 var det Oslo som fornyet mest med 1,54 prosent i gjennomsnitt per år. Dernest var det kommunene i Akershus og Vestfold som skiftet ut mest med et gjennomsnitt på henholdsvis 0,98 og 0,79 prosent. Kommunene som fornyet minst, ligger i Finnmark, Nord-Trøndelag og Nordland, der det ble skiftet henholdsvis 0,27, 0,31 og 0,32 prosent. Den prosentvise fornyelsen indikerer ikke nødvendigvis hvilke kommuner som er «flinkest i klassen», men må ses i sammenheng med behovet for fornyelse i kommunen.

For hele landet ligger fornyelsen gjennom treårsperioden på 0,57 prosent i gjennomsnitt per år, altså noe lavere enn enkeltåret 2015 på 0,62 prosent.

For 2015 oppga 44 prosent av 401 rapporterte kommuner at de har fornyet deler av spillvannsnett, mens 9 prosent ikke har fornyet noe. De resterende kommunene rapporterte blankt. Tilsvarende tall for nylegging av spillvannsnett er henholdsvis 50 og 21 prosent. I tillegg kommer de 27 kommunene som ikke rapporterte avløpsskjema til KOSTRA.

Mest ledninger i Akershus og Rogaland

Totalt var det omtrent 36 800 kilometer med kommunale spillvannsledninger i 2015. Dette tilsvarer 92 prosent av jordas omkrets ved ekvator. Spillvannsnettet kan deles inn i fellessystem for både spill- og overvann, samt separate spillvannsledninger. Fellessystemet utgjør 7 500 kilometer, og det separate utgjør 29 300 kilometer.

I tillegg til spillvannsnettet kommer 17 300 kilometer med separate overvannsledninger for oppsamling av regnvann fra gateplan. Dette gir til sammen 54 100 kilometer med kommunale avløpsledninger i Norge, ikke medregnet private stikkledninger.

Kommunene i Akershus og Rogaland har lengst avløpsnett, mens Oslo og Nordland har høyest andel fellessystem.

Kloakk på «ville veier»

Det er estimert at det i 2015 var omkring 1 800 kloakkstopper på spillvannsnettet. Dette tilsvarer i gjennomsnitt 48 kloakkstopper per 1 000 kilometer kommunalt spillvannsnett. Dette er en nedgang på 8 prosent fra 2014. Kloakkstopper kan medføre at avløpsvann går i overløp og ut i resipienter eller forårsaker skader på bygninger eller annen infrastruktur. På landsbasis i 2015 har kommunene erkjent erstatningsansvar for bortimot 340 saker med kjelleroversvømmelser.

Flere avløpsanlegg oppfyller ikke rensekravene

Flere kommunale avløpsrenseanlegg – både store og små – oppfyller ikke rensekravene sine. Vurdert i forhold til antall innbyggere tilknyttet disse anleggene så hørte kun 32 prosent av dem inn under et avløpsanlegg hvor rensekravene ble oppfylt i 2015. Det utgjør en økning på 5 prosentpoeng fra 2014. Nærmere halvparten av den totale innbyggertilknytningen er koblet til anlegg hvor rensekravene ikke oppfylles. Der er samtidig en relativt stor resterende andel på 15 prosent som ikke kan vurderes grunnet ufullstendig rapportering av rensekrav og/eller tilhørende utslippsdata.

Hensikten med rensekrav er å forhindre utilsiktede effekter på naturmiljøet som mottar renset avløpsvann fra avløpsrenseanleggene. Rensekrav utstedes av myndighetene og er normalt tilpasset mottakende vannresipient og dens følsomhet for forurensning. Det er strengest krav i områder hvor forurensningspåvirkningen allerede er relativt stor.

Det er rapportert om avvik, og de fleste avvikene gjelder manglende oppfyllelse av fosforkravene. Det er en forklarlig sammenheng siden mange renseanlegg i Norge har krav til nettopp fosforfjerning. Mange anlegg har også krav til mekanisk rensing. Dette er normalt små anlegg. De registrerte avvikene fra de mekaniske rensekravene forekommer i et mindre omfang og har tilsvarende mindre betydning for andelen av befolkningen tilknyttet anlegg som oppfyller kravene.

85 prosent tilknyttet anlegg over 50 personekvivalenter

Henimot 85 prosent av befolkningen er tilknyttet kommunale avløpsrenseanlegg med en kapasitet på 50 personekvivalenter (pe) eller mer. Private avløpsløsninger er vanligst blant dem som er tilknyttet anlegg med kapasitet som er mindre enn 50 pe.

Gebyrinntekter og gebyrgrunnlag tilnærmet likt

Gebyrgrunnlaget per innbygger var i 2015 på 1 590 kroner, og gebyrinntektene per innbygger var på 1 636 kroner, gebyrinntektene økte med 7 prosent mens gebyrgrunnlaget var uendret i forhold til 2014.

Kommunenes kostnader for avløpssektoren dekkes i stor grad gjennom gebyr betalt av brukerne, og det er i forskrift om kommunale vann- og avløpsgebyrer fastsatt at gebyrene ikke skal overstige kommunenes nødvendige kostnader for tjenesten. Det kan være vanskelig å fastsette gebyrene slik at gebyrinntektene er lik gebyrgrunnlaget for året. Det er derfor gitt åpning for at kommunene kan sette gebyrsatsene slik at gebyrinntektene i en periode på inntil fem år er lik gebyrgrunnlaget for tilsvarende periode.

I løpet av de fem siste årene har gebyrinntektene økt med 25 prosent, mens gebyrgrunnlaget har økt med 23 prosent. I 2015 var inntektene cirka 3 prosent høyere enn gebyrgrunnlaget, men i den siste femårsperioden har inntektene ligget omtrent 2 prosent høyere enn utgiftene.