Kommunalt avløp - KOSTRA, 2002

Det stilles svært ulike krav til landets renseanlegg ut ifra hvor de er lokalisert og ut ifra hvilke kystområder de slipper ut det rensede avløpsvannet. De strengeste kravene er gitt til anlegg i Nordsjøfylkene, det vil si de fylkene som drenerer til Nordsjøen fra Østfold til og med Vest-Agder (fylke 01 til og med 10). Dette er for at Norge skal kunne oppfylle sine forpliktelser i Nordsjøavtalene og OSPAR-konvensjonen for bevaring av det akvatiske miljøet i Nordsjøen.

Nesten alle i Nordsjøfylkene tilknyttet de beste anleggene

Hele 93 prosent av innbyggerne i de 10 Nordsjøfylkene er knyttet til kjemiske eller biologisk-kjemiske renseanlegg. Disse anleggene er spesielt effektive når det gjelder fjerning av plantenæringsstoffene fosfor og nitrogen fra avløpsvannet. Norges mål iht. Nordsjøavtalene er en reduksjon av utslippene av disse to stoffene med 50 prosent i forhold til nivået i 1985. For fosfor er målet allerede nådd, mens det står litt igjen før målet for nitrogen er nådd. Utenfor Nordsjøområdet er kun 14 prosent av innbyggerne tilknyttet kjemiske eller biologisk-kjemiske renseanlegg. Her er heller ikke rensebehovene like store.

Det er rapportert inn til sammen 2 549 avløpsanlegg i 2002, hvorav 2 103 anlegg var eid av kommunene. I folketette områder i Sør-Norge er interkommunalt eierskap utbredt, mens det fremdeles er en forholdsvis stor andel av befolkningen i spredtbygde strøk som er knyttet til små avløpsanlegg beregnet på mindre enn 50 personer. En stor del av disse er enkelthusanlegg som ikke er tilknyttet det kommunale avløpsnettet. I alt er 82 prosent av landets befolkning tilknyttet det kommunale avløpsnettet. I Nordsjøfylkene er denne andelen 86 prosent, og i resten av landet 78 prosent.

Mer slam brukt til jordforbedring

Avløpsslam er et restprodukt fra avløpsrensingen som kan anvendes til ulike formål, avhengig av kvaliteten på slammet. Denne bestemmes i første rekke ut ifra hvor mye tungmetaller slammet inneholder. Strengest krav stilles til slam som skal brukes til jordforbedring i landbruket, i parkanlegg og andre grøntområder. I 2002 ble 40 prosent av alt produsert slam brukt til disse formålene, mot 37 prosent i 2001. Hele 68 prosent av slammet i Nordsjøfylkene ble benyttet til jordforbedring, mens kun 8 prosent ble benyttet til samme formål i resten av landet.

Tallene som er presentert ovenfor, må vurderes som foreløpige tall. Det tas derfor forbehold om enkelte justeringer i den endelige avløpsstatistikken for 2002 som publiseres i løpet av høsten.

Investeringene øker igjen ...

Investeringene i kommunal avløpssektor var på 1 745 millioner kroner i 2002, noe som er en økning på 3,5 prosent i forhold til 2001. Mens det de siste to årene har vært en jevn nedgang i investeringene, ser denne utviklingen nå ut til å ha snudd. Det er investeringene i ledningsnettet som gjør utslag på investeringstallene. Investeringene i ledningsnettet økte med 12,6 prosent fra 2001 til 2002. Investeringene i renseanlegg derimot fortsatte å synke.

... men årskostnadene synker ...

For første gang siden 1994 har årskostnadene i kommunal avløpssektor sunket. Årskostnadene lå på totalt 4 216 millioner kroner i 2002. Dette er en nedgang på 4,1 prosent i forhold til året før. De nye og lengre avskrivningstidene gir seg utslag i statistikken. Lengre avskrivningstid på ledningsnett gir en mindre årlig kapitalkostnad. Derimot påløper det kapitalkostnader over lengre tid, slik at kapitalkostnadene totalt sett blir større. Samtidig er det mulig at 2001-tallene var for høye, slik at bildet ikke har endret seg så radikalt som figuren gir uttrykk for. Det har vært mye usikkerhet knyttet til overgangen til ny beregningsmetode i KOSTRA mellom 2000 og 2001. Denne overgangen representerer et brudd i statistikken, som også er vist i figuren.

... og kommunene subsidierer avløpstjenesten

I mediene fokuseres det ofte på at kommunene tar inn mer i kommunale gebyrer enn de har anledning til. Statistikk for avløpssektoren viser imidlertid at årskostnadene på landsbasis har vært høyere enn gebyrinntektene i hele perioden det finnes statistikk for. Differansen mellom kommunenes kostnader og gebyrinntektene må dermed dekkes gjennom kommunenes frie midler. I 2002 var den gjennomsnittlige finansielle dekningsgraden på 86 prosent. Det er de små kommunene som trekker ned gjennomsnittet. Forholdet mellom gebyrinntekter og årskostnader på landsbasis var 96 prosent.

Tabeller:

• Tabell 1 Investeringer, årskostnader, gebyrinntekter, finansiell dekningsgrad og antall innbyggere. Hele landet. 1993-2002. Fylke
• Tabell 2 Avløpsgebyrer. Satser for en standard bolig på 120 m2. Fylke. 2003. Kroner