10827_not-searchable
/natur-og-miljo/statistikker/var_kostra/arkiv
10827
Ledningsnettet fornyes med en halv prosent i året
statistikk
2005-06-23T10:00:00.000Z
Natur og miljø;Natur og miljø;Offentlig sektor
no
var_kostra, Kommunalt avløp - KOSTRA, avløpsnett, avløpsanlegg, avløpsgebyrer, slam, kloakk, pumpestasjoner, gråvann, svartvannKOSTRA, Forurensning og klima, Vann og avløp, Natur og miljø, Offentlig sektor
false

Kommunalt avløp - KOSTRA, 2004

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Ledningsnettet fornyes med en halv prosent i året

Det finnes 3 320 mil med kommunalt avløpsledningsnett her til lands, tilsvarende 4/5 av jordens omkrets ved ekvator. Over en femtedel av nettet er lagt i perioden før 1960. Gjennomsnittlig fornyelsestakt for avløpsledningsnett i norske kommuner for perioden 2002 - 2004 er på 0,56 prosent per år. Levetiden for ledningsnettet blir derfor på omkring 180 år.

Det viser beregninger utført i SSB på bakgrunn av KOSTRA-rapporteringen.

5000 kloakkstopper

Fornyelse av avløpsledningsnett er avgjørende for å forhindre skader på bygningsmasser og utilsiktet forurensning av miljøet som følge av utette rør eller lekkasjer. Utette rør kan også bidra til økte rensekostnader på grunn av tilsig av overflatevann og grunnvann inn på ledningsnettet. For 2004 er det beregnet at det ble avsluttet ca. 540 saker på kjelleroversvømmelser der kommunene har erkjent erstatningsansvar, og at det oppsto ca. 5 000 kloakkstopper i avløpsledninger, overløp og kummer.

Beregninger viser at det totalt finnes 3 320 mil (33 200 km) med kommunale avløpsledninger her til lands. Til sammenligning er jordens omkrets ved ekvator ca. 4 007 mil. Gjennomsnittlig fornyelsestakt for avløpsledningsnett i norske kommuner for perioden 2002 - 2004 er beregnet til 0,56 prosent per år. Dette tilsvarer en levetid for ledningsnettet på omkring 180 år, gitt at utskiftningstakten blir den samme også i framtiden.

Beregnet gjennomsnittsalder på kommunalt avløpsnett. År. 2002 - 2004

Regionalt ligger årlig gjennomsnittlig fornyelsesprosent på 0,51 prosent for Nordsjøfylkene (Østfold til og med Vest-Agder) og 0,62 prosent for øvrige deler av landet. Avløpsledningsnettet har imidlertid større utstrekning i de sørøstlige deler av lander, slik at det derfor totalt sett likevel fornyes flere kilometer i Nordsjøfylkene (ca. 95 kilometer) enn øvrige deler av landet (ca. 90 kilometer). Fordelingen viser at for landet som helhet er omkring 12 prosent av avløpsledningsnettet lagt i perioden før 1940 og omkring 9 prosent i perioden 1940 - 1959. Det resterende ledningsnett er av "nyere dato".

93 prosent tilknyttet høygradige renseanlegg i Nordsjøfylkene

Det stilles ulike krav til landets avløpsrenseanlegg ut i fra hvor de er lokalisert og i forhold til hvilke kystområder de slipper avløpsvannet ut i. De strengeste kravene er gitt til anlegg i Nordsjøfylkene. Internasjonale forpliktelser (Nordsjøavtalen) om å verne om miljøet i Nordsjøen har medført krav om nitrogenfjerning for utvalgte renseanlegg, samt at de støtter opp under kravene til fjerning av fosfor. I tillegg legger også EUs avløpsdirektiv rammer for norsk avløpspolitikk og regelverk.

93 prosent av innbyggerne tilknyttet renseanlegg over 50 personenheter i de 10 Nordsjøfylkene er knyttet til kjemiske, biologiske eller biologisk-kjemiske renseanlegg. Disse anleggene er spesielt effektive når det gjelder fjerning av næringsstoffet fosfor fra avløpsvannet. Norges mål i henhold til Nordsjøavtalene er en reduksjon av utslippene av fosfor og nitrogen (samlet for landbruk, industri og kommunalt avløp) med 50 prosent i forhold til nivået i 1985. For fosfor er målet nådd når det gjelder de kommunale avløpsanleggene, mens målet for nitrogen ikke er det.

Andel av total belastning på avløpsanlegg med kjemisk og/eller biologisk rensing (tot-P). 2004 og Andel av total belastning (tot-P) på avløpsanlegg uten rensing (direkte utslipp). Prosent. 2004

Utenfor Nordsjøområdet er det rapportert at 31 prosent av innbyggerne er tilknyttet kjemiske og/eller biologiske renseanlegg. Dette utgjør en liten økning siden 2003. Rensebehovene er ikke like store utenfor Nordsjøområdet, hovedsakelig fordi resipientforholdene her er bedre. Forurensningsbelastningen er i de nordlige og vestlige områdene generelt ofte også mindre på grunn av mindre befolkede kommuner og utbredt industrielle virksomhet (med visse unntak).

Antall anlegg stabilt

Til sammen er det for 2004 rapportert i overkant av 2 200 avløpsanlegg i størrelsesorden over 50 PE (personenheter, målt som hydraulisk kapasitet). Av disse har omkring 1 800 anlegg kommunalt eierskap. I folketette områder i Sør-Norge er interkommunalt eierskap utbredt, mens det fremdeles er en forholdsvis stor andel av befolkningen i sprettbebygde strøk som er knyttet til små avløpsanlegg (oftest private) godkjent for mindre enn 50 PE. Majoriteten av disse er enkelthusanlegg som ikke er tilknyttet det kommunale avløpsnettet. I alt er 82 prosent av landets befolkning rapportert tilknyttet det kommunale avløpsnettet. I Nordsjøfylkene er denne andelen 85 prosent, og i resten av landet 79 prosent.

50 prosent av avløpsslammet brukt til jordforbedring

Avløpsslam er et restprodukt fra avløpsrensingen som kan anvendes til ulike formål ut i fra kvaliteten på slammet, i første rekke bestemt av innholdet av tungmetaller. Strengest krav er lagt på slam som brukes til jordforbedring i landbruket og i parkanlegg og andre grøntområder. Foreløpige beregninger viser at for 2004 ble 50 prosent av alt disponert slam brukt enten i jordbruket, på grøntarealer eller levert til jordprodusenter. 55 prosent av slammet i Nordsjøfylkene ble benyttet til jordforbedring, mens for resten av landet lå andelen på 33 prosent. En del av forklaringen til en slik fordeling kan være at de største jordbruksarealene ligger i Sør-Norge, og dermed gir lettere avsetningsmuligheter på slam til slike formål.

Utvalgte nøkkeltall for Nordsjøfylkene sammenlignet med resten av landet1. 2002 og 2004
  Hele landet Nordsjøfylkene
(01-10) 		Resten av fylkene
(11-20)
  2002 2004 2002 2004 2002 2004
Rapporterte avløpsanlegg i alt 2 549       2 207  645  622 1 904 1 585
Avløpsanlegg med kommunalt eierskap 2 103 1 798  460  414 1 643 1 384
             
Andel av total belastning (tot-P) på renseanlegg med alle krav oppfylt. Prosent 55 63 54 50 56 80
Andel av total belastning (tot-P) på renseanlegg med kjemisk rensing. Prosent 39 39 54 49 14 25
Andel av total belastning på renseanlegg med biologisk-kjemisk rensing. Prosent 27 28 41 45 4 4
Andel av total belastning på renseanlegg med annen type rensing. Prosent 26 27 4 4 61 57
             
Andel slam brukt til jordforbedring. Prosent 40 50 68 55 8 33
Andel slam brukt til andre formål. Prosent 53 16 25 14 85 23
1  Omfatter avløpsanlegg godkjent for 50 PE eller mer. Andeler summerer seg ikke nødvendigvis til 100 prosent pga. av enkelte avvik mellom rapporterte grunnlagsverdier brukt i beregningene.
Tilknytning til kommunale avløpsanlegg1, fordelt på renseprinsipp . 2002 og 2004. Prosent
  Hele landet Nordsjøfylkene
(01-10) 		Resten av fylkene
(11-20)
  2002 2004 2002 2004 2002 2004
Andel av innbyggerne tilknyttet kommunalt avløpsnett 82 82 86 85 78 79
Andel av innbyggerne tilknyttet renseanlegg med kjemisk rensing 34 37 50 47 11 24
Andel av innbyggerne tilknyttet renseanlegg med biologisk-kjemisk rensing 26 26 43 42 3 3
Andel av innbyggerne tilknyttet renseanlegg med annen type rensing 25 24 5 4 53 52
Andel av innbyggerne tilknyttet avløpsanlegg uten rensing 8 6 1 0 18 14
1  Andeler omfatter tilknytning til kommunale anlegg på 50 PE eller mer. Prosentene summerer seg ikke nødvendigvis til 100 prosent pga. av enkelte avvik mellom rapporterte grunnlagsverdier brukt i beregningene

KOSTRA-nøkkeltallene som er presentert i tabellen ovenfor, må betraktes som foreløpige tall. Det tas derfor forbehold om enkelte justeringer i den offisielle avløpsstatistikken for 2004 som publiseres i løpet av høsten.

Se også: KOSTRA: Kommunal vannforsyning

Se også: Omsetningsstatistikk for avløps- og renovasjonsvirksomhet

Tabeller: