Kommunalt avløp - KOSTRA, 2007

Fornyingen tilsvarer 0,45 prosent av det totale ledningsnettet. Regionalt ligger fornyelsen av ledningsnettet på 0,43 prosent for Nordsjøfylkene (Østfold til og med Vest-Agder) og 0,47 prosent for øvrige deler av landet. Avløpsledningsnettet har imidlertid større utstrekning i de sørøstlige deler av landet, slik at det derfor totalt sett likevel fornyes flere kilometer i Nordsjøfylkene enn i øvrige deler av landet. 83 kilometer fornyes i Nordsjøfylkene, og 70 kilometer i de øvrige fylkene.

Fornyelse av avløpsnettet er avgjørende for å forhindre skader på bygningsmasser og utilsiktet forurensning av miljøet som følge av lekkasjer og forstoppelser. Lekkasjer kan også bidra til økte rensekostnader for avløpsrenseanlegg på grunn av tilsig av overflatevann og grunnvann inn på ledningsnettet.

Halvparten av ledningsnettet lagt etter 1980

Beregninger viser at det i 2007 totalt fantes omtrent 34 300 kilometer med kommunale avløpsledninger her til lands, en avstand som tilsvarer cirka 85 prosent av jordas omkrets ved ekvator. Gjennomsnittlig alder på ledningsnettet er estimert til cirka 33 år. For beregningsmåte, se Om statistikken.

Rapporteringen viser at omkring 5,4 prosent av nettet ble lagt før 1940, mens 49,2 prosent ble lagt etter 1980. I tillegg er alderen ukjent for 6,7 prosent av det totale ledningsnettet, en andel som i hovedsak er antatt å utgjøre ledningsnett av eldre dato. Fornyelsestakten er nemlig relativt stor for ukjent-kategorien; 1,82 prosent ble skiftet ut i 2007. Til sammenlikning fornyet en i 2007 0,73 prosent av nettet lagt før 1940 og 0,19 prosent av nettet lagt i 1980 eller seinere.

I tillegg til fornyelse av gammelt avløpsnett legges det også en del nytt, faktisk mer enn det som fornyes. For 2007 er det beregnet en nylegging på 425 kilometer, tilsvarende 1,24 prosent av totalt ledningsnett dette året. Dette er om lag like langt som strekningen Oslo-Trondheim i luftlinje.

Store variasjoner i kvaliteten på ledningsnettet

Basert på 2007-rapporteringen lå landssnittet på 85 kloakkstopper per 1 000 kilometer kommunalt ledningsnett. Tallene for kloakkstopper kan ikke direkte knyttes til ledningsnettets alder, men det er en tendens til at eldre ledningsnett gir flere kloakkstopper. For kommuner med gjennomsnittlig ledningsnettalder under 25 år var det 75 stopper per 1 000 km, mens det for kommuner der avløpsnettet var 50 år eller mer i snitt var 105 kloakkstopper.

Gebyrene øker

Årsgebyret for avløpstjenesten i 2008 er i gjennomsnitt 2 722 kroner for hele landet. Dette er en økning på 6 prosent fra 2007. Når årsgebyr sammenlignes, er det den mest benyttede gebyrtypen for hver kommune som er oppgitt. Dersom stipulert årsgebyr er mest utbredt i kommunen, benyttes gebyret for en standardbolig på 120 kvadratmeter bruksareal. Dersom vannmåler er mest utbredt, benyttes prisen for et forbruk på 150 kubikkmeter vann.

Gebyret er høyest i kommunene i Oppland, med et gjennomsnitt på 3 716 kroner per år. Oslo kommune har det laveste gebyret med 1 650 kroner. Gjennomsnittstallene for kommunene viser en økning i alle fylkene. De største økningene finner vi i Troms og Finnmark, med henholdsvis 12 og 13 prosent økning. Kommunene i Nord-Trøndelag og Møre og Romsdal har i gjennomsnitt den laveste økningen med 2 prosent.

57 prosent av landets kommuner opererer med et årsgebyr mellom 1 000 og 3 000 kroner. Dette omfatter 76 prosent av landets innbyggere.

Høy sats for tilknytningsgebyret i kommunene varierer i 2008 fra det å ikke ha gebyr til 70 000 kroner. Kommunegjennomsnittet er på 12 667 kroner, en økning på 7 prosent fra 2007. I Akershus-kommunene finner vi noen av de høyeste tilknytningsgebyrene for avløp. Gjennomsnittsgebyret i Akershus er på 22 746 kroner, hvilket er høyest i landet. Videre har 23 prosent av kommunene en sats fra 5 000 til 10 000 kroner. Dette omfatter 21 prosent av befolkningen.

Avløpstjenesten er underlagt prinsippet om selvkost. Ifølge forskriften om kommunale vann- og avløpsgebyrer bør kommunen dekke inn kostnadene knyttet til sektorene gjennom gebyrer.

Gebyrgrunnlaget er summen av direkte og indirekte utgifter, samt kalkulatoriske kapitalkostnader, fratrukket andre inntekter. Gebyrgrunnlaget per innbygger varierte i 2007 fra 356 til 10 168 kroner, med et gjennomsnitt for befolkningen på 1 242 kroner. Dette er en økning på 6 prosent fra 2006.