Innhold
Publisert:
Du er inne i en arkivert publisering.
0,44 prosent av spillvannsnettet fornyet
I 2011 ble 0,44 prosent, eller 156 av totalt 35 700 kilometer, av det kommunale spillvannsnettet skiftet ut. Det ble i samme periode lagt 407 kilometer nytt spillvannsnett, og nyleggingen skjer dermed langt raskere enn fornyingen.
Med mindre fornyelsen øker til et høyere nivå, vil dette gi aldring av spillvannsnettet i kommunene. Det vil ta over 200 år å fornye hele spillvannsnettet med den fornyelsestakten man har i dag.
Mest fornyingsarbeid i Oslo, Hordaland og Vestfold
Fornyelsen vil normalt variere en del fra ett år til et annet. Hvis man ser på andelen fornyet spillvannsnett i gjennomsnitt de tre siste årene, jevner riktignok disse variasjonene seg en del ut.
I perioden 2009-2011 var det Oslo som fornyet mest med 1,46 prosent. Dernest var det kommunene i Hordaland og Vestfold som fornyet mest med et gjennomsnitt på henholdsvis 0,59 og 0,58 prosent. Kommunene som fornyet minst lå i Nord-Trøndelag og Aust-Agder med henholdsvis 0,21 og 0,26 prosent. Den prosentvise fornyelsen indikerer ikke nødvendigvis hvilke kommuner som er ”flinkest i klassen”, men må ses i sammenheng med behovet for fornyelse i kommunen.
I 2011 oppga 38 prosent av 401 rapporterte kommuner at de har fornyet deler av spillvannsnettet, mens 10 prosent ikke har fornyet. Tilsvarende tall for nylegging er henholdsvis 51 og 16 prosent.
år | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
2004 | 2005 | 2006 | 2007 | 2008 | 2009 | 2010 | 2011 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Totalt antall kommuner rapportert skjema | 427 | 392 | 401 | 386 | 386 | 405 | 398 | 401 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Prosent | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Andel av kommunene rapportert fornyelse av spillvannsnettet (mer enn null meter fornyet) | 41,0 | 44,1 | 41,4 | 37,3 | 36,8 | 38,0 | 39,4 | 37,7 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Andel av kommunene rapportert ingen fornyelse av spillvannsnett (null meter fornyet) | 44,7 | 23,0 | 25,4 | 17,4 | 14,5 | 25,2 | 11,8 | 10,2 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Andel av kommunene rapportert blankt på spørsmål om fornyelse av spillvannsnett | 14,3 | 32,9 | 33,2 | 45,3 | 48,7 | 36,8 | 48,7 | 52,1 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Fornyelse av avløpsnettet er avgjørende for å forhindre skader på bygningsmassen og utilsiktet forurensning av miljøet som følge av lekkasjer og overløp fra tilstoppinger. Lekkasjer bidrar også til økte rensekostnader for avløpsrenseanleggene. Dette er fordi lekkasjene fører til tilsig av lekkasjevann fra drikkevannsledninger, overflatevann og grunnvann inn på spillvannsnettet.
Lengst avløpsnett i Akershus og Rogaland
Totalt var det omtrent 35 700 kilometer med kommunale spillvannsledninger i 2011. Dette tilsvarer 89 prosent av jordas omkrets ved ekvator. Nedgangen på 0,8 prosent i totalt spillvannsnett fra 2010 til 2011, skyldes justeringer i kommunenes rapportering. Spillvannsnettet kan deles inn i fellessystem for både spill- og overvann, samt separate spillvannsledninger. Fellessystemet utgjør 7 600 kilometer og det separate utgjør 28 100 kilometer. Kommunene i Akershus og Rogaland har lengst avløpsnett, mens Oslo og Nordland har høyest andel fellessystem.
I tillegg til spillvannsnettet kommer 15 300 kilometer med separate overvannsledninger for oppsamling av regnvann i gatene. Dette gir til sammen 51 000 kilometer med kommunale avløpsledninger i Norge, ikke medregnet private stikkledninger.
30 år gammelt spillvannsnett
Alderen på spillvannsnettet vil variere en del geografisk, dette gjelder både regionalt og innad i den enkelte kommune. Den gjennomsnittlige alderen er estimert til 30 år på landsbasis (37 år dersom man korrigerer for spillvannsnett lagt ned i ” ukjent periode ”). Omkring 2,8 prosent av spillvannsnettet ble lagt før 1940, mens 44 prosent ble lagt i perioden etter 1980.
Fornyelsestakten i 2011 er også høyest for det eldste nettet, med 0,68 og 0,78 prosent utskiftning av spillvannsnettet i henholdsvis kategorien ukjent periode og 1940 og senere . Til sammenlikning fornyet man samme år 0,10 prosent av spillvannsnettet lagt i perioden 2000 eller seinere .
En pumpestasjon hver fjerde kilometer
I enkelte tilfeller benyttes pumpestasjoner der avløpsvannet ikke renner naturlig ved gravitasjon til renseanlegget. Det er anslått et antall på 9 000 kommunalt eide pumpestasjoner i Norge. Den gjennomsnittlige tettheten var 0,25 pumpestasjoner per kilometer spillvannsledning.
Store variasjoner i kvaliteten på spillvannsnettet
I 2011 er det estimert at det er omkring 2 400 kloakkstopper på spillvannsnettet. Dette tilsvarer i gjennomsnitt 67 kloakkstopper per 1 000 kilometer kommunalt spillvannsnett. Dette er en nedgang på 11 prosent fra 2010.
På landsbasis har kommunen erkjent erstatningsansvar for bortimot 400 saker med kjelleroversvømmelser.
85 prosent tilknyttet anlegg over 50 personekvivalenter
Litt under 85 prosent av befolkningen er tilknyttet kommunale avløpsrenseanlegg med en kapasitet på 50 personekvivalenter (pe) eller mer. Private avløpsløsninger er vanligst blant de som er tilknyttet anlegg med kapasitet som er mindre enn 50 pe. Avvik mellom antall rapporterte innbyggere tilknyttet avløpsanlegg og offisiell befolkningsstatistikk på -1,9 prosent i tabellen nedenfor reflekterer usikkerheten i tallene.
Antall innbyggere | Prosent | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
2011 | 2010 | 2009 | 2008 | 2011 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
A. Innbyggere tilknyttet avløpsanlegg med tillatt belastning større eller lik 50 pe | 4 136 451 | 4 064 210 | 4 000 601 | 3 919 911 | 84,5 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Av dette tilknyttet kommunale anlegg | 4 114 851 | 4 033 217 | 3 969 562 | 3 886 773 | 84,1 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Av dette tilknyttet ikke-kommunale anlegg | 21 600 | 30 993 | 31 039 | 33 138 | 0,4 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
B. Innbyggere tilknyttet enkelthusanlegg, mindre private fellesanlegg og avløpsanlegg tilknyttet offentlig avløpsnett med tillatt belastning mindre enn 50 pe | 758 938 | 739 022 | 756 890 | 770 293 | 15,5 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Av dette tilknyttet kommunale anlegg | 77 216 | 77 716 | 92 083 | 116 427 | 1,6 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Av dette tilknyttet ikke-kommunale anlegg | 681 722 | 661 306 | 664 807 | 653 866 | 13,9 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Totalt innbyggere rapportert tilknyttet | 4 895 389 | 4 803 232 | 4 757 491 | 4 690 204 | 100,0 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Til sammenligning: Offisiell befolkningsstatistikk 1. januar påfølgende år | 4 985 962 | 4 920 305 | 4 858 199 | 4 799 252 | 101,9 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Avvik mellom tilknytning til avløpsanlegg og offisiell befolkningsstatistikkl | -90 573 | -117 073 | -100 708 | -109 048 | -1,9 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Ulike typer avløpsnettDet finnes tre ulike hovedgrupper avløpsledninger: (1) fellesledninger til både spill- og overvann (2) separate spillvannsledninger (3) separate overvannsledninger Det som i artikkelen omtales som kommunale spillvannsledninger, omfatter kun de to første kategoriene, mens separate overvannsledninger kommer i tillegg. Private stikkledninger er ikke inkludert. KloakkstopperDette er tilfeller av stopp på ledningsnettet eller kummer. |
Merk at som ledd i SSBs arbeid med forbedring av KOSTRA-statistikken, så vil publiserte tall på lands- og regionnivå i årets publisering, utgjøre statistiske estimater og ikke kun være basert på årets rapporterte KOSTRA-tall. Dette kan medføre endringer i tidligere publiserte tall for perioden 2008-11. Mer om dette i ” Om statistikken ”. |
Statistikken publiseres nå som Kommunalt avløp.
Kontakt
-
Gisle Berge
E-post: gisle.berge@ssb.no
tlf.: 48 12 19 97