Lavere utgiftsvekst

De totale utgiftene i stats- og kommuneforvaltningen er beregnet til 394 milliarder kroner i 1. kvartal 2017 – noe som utgjør i underkant av 50 prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP). I de fire siste kvartalene samlet har utgiftene vokst med 4,6 prosent sammenlignet med tilsvarende periode i fjor. Det er andre kvartalet på rad at veksten er lavere enn 5 prosent, målt som årlig rate. I perioden 2013–2015 var veksten i utgiftene høyere – med om lag 6 prosent i gjennomsnitt. Veksten har gått ned både når det gjelder utgifter i form av lønn til ansatte offentlig forvaltning og stønadsutbetalinger til husholdningene.

Reduserte personskatter i 2016

Oppdaterte tall for året 2016 viser at skatter og avgifter fra Fastlands-Norge utgjorde 1136 milliarder kroner. Dette er en økning på under 2 prosent sammenlignet med året før. Den relativt lave veksten skyldes blant annet mindre skatteinntekter fra de personlige skatteyterne – noe som har flere årsaker. For det første ble inntektsskatten for personer lagt om i 2016. En ny trinnskatt ble introdusert, samtidig som toppskatten ble avviklet og skattesatsen på alminnelig inntekt justert ned. Satsen for trinnskatt ble satt slik at netto skattesats, det vil si sum sats på alminnelig inntekt og trinnskattesats, ble redusert. For det andre var skatteinntektene relativt høye i 2015 – blant annet fordi de skattepliktige utbyttene doblet seg sammenlignet med året før. Dette var trolig en følge av tilpasning til økt skatt på utbytte i 2016.

Den kommunale eiendomsskatten er blant skattene som har økt mest de siste årene. Dette har skjedd som følge av at stadig flere kommuner har innført eiendomsskatt. Skatten ble for eksempel innført i Oslo i 2016. Til tross for veksten utgjør eiendomsskatten bare om lag 1 prosent av samlede skatter og avgifter.

Mest til pensjoner og andre stønader

De totale offentlige utgiftene er beregnet til 1 566 milliarder i 2016. Statistikkens formålsgruppering viser at 40 prosent av utgiftene, tilsvarende 634 milliarder, finnes i kategorien sosial beskyttelse. Denne domineres av pensjoner og andre ytelser gjennom folketrygden. Den nest største formålskategorien er helse – som står for om lag 17 prosent av de totale utgiftene. Her finner vi blant annet utgifter til drift av de statlige sykehusene. Kategoriene utdanning og næringsøkonomiske formål, herunder vei- og jernbanetransport, står hver for drøyt 10 prosent av de totale utgiftene.

• Flere tall og tabeller i statistikken Offentlig forvaltnings inntekter og utgifter