Økt finansformue i kriseåret

Publisert:

17. mars 2021

Til tross for store utgifter knyttet til koronapandemien økte offentlig forvaltnings finansformue med 780 milliarder kroner i 2020. Årsaken er kursgevinster i Statens pensjonsfond utland.

Forfatter: Eivind Egge

Tallene er hentet fra
Offentlig forvaltnings fordringer og gjeld

Artikkelen er en del av serien
Offentlig forvaltnings fordringer og gjeld (arkiv)

Tall fra statistikken Offentlig forvaltnings fordringer og gjeld viser at offentlig forvaltning hadde en netto finansiell formue på 12,6 billioner kroner ved utgangen av 2020. Dette er 780 milliarder mer enn ved utgangen av 2019. Samlede fordringer økte med 948 milliarder, til 14,4 billioner, mens gjelden økte med 168 milliarder, til 1,8 billioner kroner i 2020.

Omvurderinger betyr mest

Endringer i finansformuen oppstår gjennom transaksjoner, det vil si overskudd eller underskudd i inntektsregnskapet, og omvurderinger på finansobjektene i løpet av året, altså kursgevinst eller tap. Ettersom verdien av Statens pensjonsfond utland (SPU) har økt har omvurderinger fått større og større betydning for utviklingen i finansformuen. Dette var tydelig i 2020, da offentlig forvaltning hadde et underskudd på 100 milliarder kroner, mens kursgevinster på 880 milliarder likevel førte til en sterk økning i nettofordringene. Gevinster på noterte aksjer stod for det meste av dette med 695 milliarder, mens beholdningen av obligasjoner ga en gevinst på 175 milliarder.

Figur 1. Nettofordringsendring i offentlig forvaltning. Prosent av BNP

	Transaksjoner	Omvurderinger
1996	5.7	2.5
1997	7.8	3.6
1998	4.3	2.0
1999	4.7	3.1
2000	14.2	5.6
2001	15.2	3.9
2002	8.3	-13.9
2003	6.1	11.4
2004	11.7	5.2
2005	13.9	14.8
2006	17.6	7.8
2007	17.3	-4.9
2008	18.2	-20.2
2009	10.1	10.9
2010	11.0	8.1
2011	12.8	-5.3
2012	13.9	5.2
2013	10.8	33.1
2014	8.5	37.4
2015	6.1	27.8
2016	3.9	0.8
2017	4.8	30.2
2018	7.8	-13.9
2019	6.8	45.2
2020	-2.9	25.8

Store svingninger i aksjekursene gjorde også at forvaltningens nettoformue endret seg mye fra kvartal til kvartal i fjor. I første kvartal førte kurstap på aksjer til at formuen sank, mens kursgevinster mer enn veide opp for underskuddene i 2-4 kvartal.

Økt gjeld både i stat og kommune

Gjelden økte både i stats- og kommuneforvaltningen i 2020. Statsforvaltningen hadde en samlet gjeld på 1140 milliarder ved utgangen av året, noe som er 111 milliarder mer enn ved utgangen av 2019. En del tiltak mot økonomiske konsekvenser av pandemien innebærer utlån fra staten til selskaper, for eksempel gjennom Statens obligasjonsfond. Ettersom staten finansierer sine utlån ved å ta opp gjeld, økte dette statens lånebehov.

Kommuneforvaltningens gjeld økte med 52 milliarder kroner i 2020. Gjeldsveksten i kommunene må ses i sammenheng med høye realinvesteringer. Kommunene har ikke anledning til å finansiere driftsutgifter ved å ta opp lån. En betydelig del av gjeldsøkningen i 2020 oppveies av en økte fordringer, slik at nettogjelden kun økte med 2 milliarder. Bak denne utviklingen ligger et underskudd på om lag 30 milliarder og positive omvurderinger på 28 milliarder.