Pensjoner øker – øvrige stønader faller

Publisert:

Pensjoner og andre kontantstønader er den største utgiftsposten i offentlig forvaltning og har de siste tre årene vokst jevnt og om lag i takt med BNP for Fastlands-Norge.

I 2. kvartal 2018 utgjorde de samlede kontantstønadene 128 milliarder kroner, noe som tilsvarer 17,5 prosent av BNP for Fastlands-Norge. I 2. kvartal 2015 var den samme andelen 17,6 prosent. Sammensetningen av stønadene har imidlertid endret seg over disse tre årene. Mens utbetalingene til alders- og uførepensjoner har økt, har de øvrige stønadene falt, viser statistikken offentlig forvaltnings inntekter og utgifter.

Figur 1

Figur 1. Stønader i offentlig forvaltning

Flere alderspensjonister

Antall personer som mottar alderspensjoner har økt de siste årene. Det var om lag 74 000 flere mottakere i juni 2018 sammenlignet med tre år tidligere – en økning på nesten 9 prosent. En av årsakene til veksten er pensjonering av de store etterkrigskullene. For eksempel fylte personer født i 1946 70 år i løpet av 2016. De fleste i dette kullet er nå alderspensjonister.

Økningen i alderspensjonene henger også sammen med pensjonsreformen. Reformen, som trådde i kraft i 2011, senket nedre aldersgrense for uttak av alderspensjon fra 67 til 62 år, samt åpnet for uttak av gradert alderspensjon samtidig som en kunne fortsette å jobbe. Mange har siden valgt å benytte seg av dette. De nøytrale uttaksreglene gjør at veksten i utgiftene senere blir lavere, og utgiftene på lang sikt er i mindre grad påvirket av hvor mange som tar ut alderspensjon tidlig.

Færre arbeidsledige og mottakere av arbeidsavklaringspenger

Øvrige kontantstønader består blant annet av dagpenger ved arbeidsløshet og arbeidsavklaringspenger. Utbetalingene til disse to stønadstypene har blitt redusert de siste årene, noe som bidrar til å forklare hvorfor veksten i de samlede stønadene har holdt seg stabil til tross for økte pensjonsutgifter.

Arbeidsløshetsstønader er den stønadstypen som har falt mest de siste kvartalene. I 2. kvartal 2018 ble det utbetalt i underkant av 3 milliarder kroner i dagpenger og andre arbeidsløshetsstønader. Det er 1 milliard mindre enn i 2. kvartal 2016. Årsaken til utviklingen er konjunkturoppgang og færre arbeidsledige.

Antallet personer som mottar arbeidsavklaringspenger har gått ned de siste seks årene, viser statistikk fra NAV. Den markante reduksjonen de siste kvartalene må sees i sammenheng med regelverksendringene som ble innført 1. januar 2018. Endringene innebærer blant annet strengere krav både for å få innvilget ytelsen og for å få utvidet stønadsperioden.

Nye datakilder er innarbeidet

Nye opplysninger om person- og selskapsskatt for året 2017 er innarbeidet. Dette gjør at skatteinntektene er betydelig oppjustert sammenlignet med forrige frigivning. I tillegg er årsregnskapene for statlige helseforetak og nettobudsjetterte virksomheter innarbeidet – noe som bidrar til at revisjoner på lønnskostnader, investeringer i fast realkapital og enkelt andre utgiftsposter.

 

 

 

Kontakt