11249_not-searchable
/offentlig-sektor/statistikker/eiendom_kostra/arkiv
11249
Nesten seks kvadratmeter per innbygger
statistikk
2010-08-27T10:00:00.000Z
Offentlig sektor;Bygg, bolig og eiendom;Offentlig sektor
no
eiendom_kostra, Eiendomsforvaltning i kommunesektoren, kommunal bygningsmasse, formålsbygg, vedlikehold, eiendomsdriftEiendom, KOSTRA, Offentlig forvaltning , Bygg, bolig og eiendom, Offentlig sektor
false

Eiendomsforvaltning i kommunesektoren, 2009

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Nesten seks kvadratmeter per innbygger

Kommunesektorens formålsbygg omfattet om lag 27,7 millioner kvadratmeter i 2009, mot 27,0 millioner i 2008. Vedlikeholdsutgiftene per kvadratmeter i 2009 var på 122 kroner, mot 83 kroner i 2008, noe som tilsvarer en økning på nesten 50 prosent.

Kommunesektorens totale formålsbygg på 27,7 millioner kvadratmeter bruttoareal (BTA) utgjorde 5,7 kvadratmeter per innbygger i 2009. Av dette eide kommunesektoren 26,3 millioner kvadratmeter, mens rundt 1,3 millioner ble leid fra eksterne utleiere. Kommunene disponerte snaut 23 millioner kvadratmeter, mens fylkeskommunene disponerte drøyt 4,7 millioner kvadratmeter.

Kommunene og fylkeskommunene overførte noe mindre enn 3 millioner kvadratmeter bygningsmasse til fylkeskommunale og kommunale foretak (FKF og KF) i 2009. Dette arealet er inkludert i bruttoarealet for kommunesektoren.

Økte utgifter til vedlikehold

Kommunenes netto driftsutgifter til eiendomsforvaltningen per innbygger var i 2009 på nesten 3 700 kroner, mot om lag 3 400 kroner 2008. Økningen tilsvarer rundt 8 prosent. Dette kan tyde på at kommunene prioriterte eiendomsforvaltningen mer i 2009 enn tidligere år. En forklaring kan være tiltakspakken som ble gjennomført for å stimulere sysselsettingen i norsk økonomi. En stor del av tiltakspakken var rettet mot kommunesektoren og vedlikehold av sektorens bygningsmasse.

Spesielt har utgiftene til vedlikehold økt mye fra 2008 til 2009. Kommunene økte utgiftene til vedlikehold fra 84 kroner per kvadratmeter i 2008 til 122 kroner per kvadratmeter i 2009. I fylkeskommunene var det også en stor økning i utgiftene til vedlikeholdsaktiviteter. Økningen var fra 79 kroner per kvadratmeter i 2008 til 122 kroner per kvadratmeter i 2009.

Mest areal til skolebygg

Av de seks bygningstypene kommunene har rapportert areal for, står skolelokalene for mest areal. I 2009 disponerte kommunene 10,6 millioner kvadratmeter skolelokaler, noe som tilsvarer 17,8 kvadratmeter per elev. Institusjonslokalene innenfor pleie og omsorg omfattet 4,9 millioner kvadratmeter og var kommunenes nest største bygningstype. Videre disponerte kommunene 2,4 millioner kvadratmeter administrasjonslokaler og 1,6 millioner kvadratmeter barnehagelokaler.

Fylkeskommunene disponerte 4,4 millioner kvadratmeter skolelokaler, noe som tilsvarer 25 kvadratmeter per elev i fylkeskommunal videregående skole. Fylkeskommunenes administrasjonslokaler var på om lag 280 000 kvadratmeter.

For mer detaljerte data om eiendomsforvaltningen i den enkelte kommune henvises det til KOSTRA.

Hva omfatter statistikken?

Arealet som omtales i denne artikkelen, omfatter ikke kommunesektorens (kommuner, fylkeskommuner, KF og FKF) totale bygningsmasse. Kommunene og fylkeskommunene har ikke rapportert arealet på alle byggene de disponerer, men kun på formålsbyggene: administrasjonsbygg, barnehagelokaler, skolelokaler, institusjonslokaler innenfor pleie og omsorg, kommunale idrettsbygg og kulturbygg. Fylkeskommunene har rapportert arealet på administrasjonsbygg og de videregående skolene. Arealet som er innrapportert til SSB, omfatter dermed store deler av kommunesektorens bygningsmasse. Regnskapsdataene omfatter kun bygningsmassen det er rapportert areal for.

Definisjon av bruttoareal (BTA)

Bruttoarealet for en bygning er summen av bruttoarealene for alle plan. Bruttoarealet for hvert plan beregnes utvendig av omsluttende bygningsdeler i gulvhøyde og inkluderer utside utvendig kledning.

Usikkerhet i tallene

Ettersom ikke alle kommuner har rapportert, er totaltallene for kommunene basert på estimerte størrelser der ikke annet er angitt i tabellene.

Beregningsmetoden for estimering av nasjonale nøkkeltall

Indikatorene er estimert på bakgrunn av de kommunene som har rapportert til KOSTRA (Kommune-Stat-Rapportering) for 2008 og 2009. Metoden tar utgangspunkt i at det er en sammenheng mellom de ulike statistikkvariablene og folkemengden i den enkelte kommune. Modellen som benyttes, estimerer en sammenheng for de kommunene som har rapportert, mellom den enkelte statistikkvariabel og folkemengden for hver KOSTRA-gruppe. Se også KOSTRA .

Modellen utnytter at kommuner innenfor de enkelte kommunegruppene er relativt like. Statistikkvariablene for de kommunene som ikke har rapportert, blir dermed beregnet på bakgrunn av den estimerte sammenhengen mellom statistikkvariabelen og folkemengden i den KOSTRA-gruppen de tilhører. Kommuner som har levert datamateriale som er svært avvikende fra de øvrige kommunene, vil ikke påvirke anslaget for de kommunene som ikke har rapportert.

Tabeller: