Eiendomsskatt

Eiendomsskatt

Eiendomsskatt er en kommunal skatt som den enkelte kommune skriver ut med hjemmel i Lov om eiendomsskatt av juni 1975 nr. 29 (eigedomsskattelova). Etter loven er det kommunestyret som avgjør om det skal skrives ut eiendomsskatt i kommunen.

Områder for eiendomsskatt

Kommunestyret kan velge å skrive ut eiendomsskatt på ett av følgende 7 områder:

1) fast eiendom i hele kommunen

2) fast eiendom i hele kommunen unntatt næringseiendom, kraftanlegg, kraftnett, vindkraftverk og petroleumsanlegg

3) bare på fast eiendom i områder utbygd på byvis

4) både på fast eiendom i områder utbygd på byvis og på næringseiendom, kraftanlegg, kraftnett, vindkraftverk og petroleumsanlegg

5) både på fast eiendom i områder utbygd på byvis og på kraftanlegg, kraftnett, vindkraftverk og petroleumsanlegg

6) bare på næringseiendom, kraftanlegg, kraftnett, vindkraftverk og petroleumsanlegg

7) bare på kraftanlegg, kraftnett, vindkraftverk og petroleumsanlegg,.

Generell skattesats

Eiendomsskatteloven §§ 11 til 13 regulerer hvilke skattesatser kommunene kan benytte ved utskriving av eiendomsskatt. Av § 11 går det fram at satsen generelt må ligge i intervallet 1-7 promille av takstverdien, men skattesatsen for boliger og fritidsboliger kan maksimalt være 4 promille av takstverdien.

Differensiert skattesats

Adgangen til å fastsette forskjellige skattesatser for ulike typer eiendommer reguleres av eiendomsskatteloven § 12. Eiendomsskattestatistikken gir oversikt over hvor mange kommuner som velger å ha en egen, differensiert skattesats for boliger og fritidseiendommer. Denne differensierte satsen kan være høyere eller lavere enn den generelle skattesatsen i kommunen, men satsen må ligge i intervallet 1- 4 promille av takstverdien.

Takstår

Takstår er det året kommunen hadde nye takster som følge av sist gjennomførte alminnelige taksering av alle skattepliktige eiendommer i kommunen.

Bunnfradrag

Kommunestyret kan årlig velge å vedta et bunnfradrag for boliger/fritidsboliger, jamfør eiendomsskatteloven § 11 andre ledd. Bunnfradraget er et valgt kronebeløp, og dette kommer til fradrag i eiendomsskattetaksten redusert med 30 % (obligatorisk reduksjonsfaktor). Bunnfradrag kan innføres/økes/senkes/fjernes fra det ene året til det andre.

Fritak fra eiendomsskatt

Kommunen kan gi fritak fra eiendomsskatt på noen typer av eiendommer, jamfør eiendomsskatteloven § 7. Statistikken gir oversikt over hvor mange kommuner som har gitt fritak for historiske eiendommer, nybygde boliger og fritidseiendommer. Nybygde boliger kan få fritak i inntil 20 år fra tidspunktet bygningen stod ferdig, og statistikken viser også hvor mange år kommunen har gitt fritak.

Skatteetatens formuesgrunnlag

I stedet for kommunal taksering av boliger, kan kommunene benytte seg av Skatteetatens formuesgrunnlag (boligverdi) ved verdsettelse av boliger, jamfør eiendomsskatteloven § 8 C-1. Statistikken gir oversikt over hvor mange kommuner som benytter Skatteetatens formuesgrunnlag ved verdsettelsen av boliger som skal beskattes.

KLASS-kodeliste for ulike beskatningsområder for eiendomsskatt i kommunene

KLASS-kodeliste for KOSTRA-kommuner med tilhørende regiongrupperinger

KOSTRA kommunegruppering etter folkemengde og økonomiske rammebetingelser

• Kommunene er gruppert i 17 grupper, etter folkemengde og økonomiske rammebetingelser. Grupperingen baseres på data for 2018, men er tilpasset den nye kommunestrukturen som gjelder fra og med 2020. Les mer i Gruppering av kommuner etter folkemengde og økonomiske rammebetingelser 2020.

• KOSTRA kommunegruppering, kommuneliste