Kommuneregnskap

Arbeidskapital

Kommuneregnskapet er arbeidskapitalorientert ved at bevilgningsregnskapet skal vise all tilgang og anvendelse av midler. Arbeidskapitalen er lik differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld. Det innebærer at kommuneregnskapet sier noe om kommunens evne til å dekke sine betalingsforpliktelser på kort og lang sikt.

Anordningsprinsipp

Et grunnleggende regnskapsprinsipp i kommuneregnskapet er at regnskapet skal føres etter anordningsprinsippet. Dette prinsippet innebærer at alle kjente utgifter og inntekter i året skal tas med i bevilgningsregnskapet for vedkommende år, enten de er utbetalt/innbetalt eller ikke når regnskapene avsluttes. At transaksjonen er kjent innebærer at varer og tjenester må være levert/utført eller mottatt i regnskapsperioden. Det er dermed ikke betalingstidspunktet som er avgjørende for regnskapsføringen, men som hovedregel anskaffelses- og anvendelsestidspunktet.

Årsregnskap

Årsregnskapet som ligger til grunn for statistikken, består av driftsregnskap, investeringsregnskap og balanseregnskap.

Bevilgningsregnskap

Bevilgningsregnskapet omfatter summen av drifts- og investeringsregnskapet. Bevilgningsregnskapet spesifiseres i henhold til kontoklasse, funksjon og art.

Driftsregnskap

Driftsregnskapet omfatter løpende inntekter og utgifter medregnet avdrag på lån mv.

Investeringsregnskap

Investeringsregnskapet omfatter investeringsutgifter og finansiering av disse gjennom bruk av lån og andre kilder.

Balanseregnskap

Balanseregnskapet omfatter eiendeler (omløpsmidler og anleggsmidler), egenkapital, gjeld (kort og langsiktig gjeld) og memoriakonti.

Kontoklasse

Kontoklassene viser om tallet er hentet fra driftsregnskapet, investeringsregnskapet eller balanseregnskapet. Kontoklasse 1 og 3 gjelder driftsregnskap, kontoklasse 0 og 4 gjelder investeringsregnskap og kontoklasse 2 og 5 gjelder balanseregnskap.

Funksjon

Funksjon angir hvilke formål inntektene og utgiftene knytter seg til, for eksempel administrasjon, førskole, grunnskole, barneverntjeneste og avløpsrensing. Oversikt over funksjonene finnes i Kodeliste for KOSTRA regnskapsfunksjoner . Nærmere definisjon av funksjonene finnes i Veileder til kontoplanen i KOSTRA

Arter

Artsinndelingen beskriver hva slags utgift eller inntekt det gjelder. Den omfatter følgende hovedgrupper:

UTGIFTER:

Lønn og sosiale utgifter
Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunal tjenesteproduksjon
Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon
Overføringer
Finansieringsutgifter/finansieringstransaksjoner

INNTEKTER:

Salgsinntekter
Overføringer med krav til motytelse
Overføringer uten krav til motytelse
Finansieringsutgifter/finansieringstransaksjoner

Artsinndelingen omfatter også arter som skal spesifisere transaksjoner mellom kommuner og kommunale foretak (KF), interkommunale samarbeid og interkommunale selskaper (IKS). Formålet med disse artene er å få "nullet ut" interne transaksjoner (kjøp og salg og overføringer) mellom kommunen og særbedriftene i konsernregnskapet så det ikke blåser opp regnskapet.

Oversikt over artene finnes i Kodeliste for KOSTRA regnskapsbegrep arter og kapitler samlet . Nærmere definisjon av artene finnes i Veileder til kontoplanen i KOSTRA

Regnskapsbegrep

Funksjonene grupperes innenfor hvert tjenesteområde, og artene aggregeres til forskjellige utgifts- og inntektsbegrep. Eksempel på et regnskapsbegrep er "Brutto driftsutgifter til helse- og omsorgstjenester".

Kommunekasseregnskap

Begrepet brukes om kommunenes regnskap eksklusive regnskap for særbedrifter (se definisjon nedenfor).

Kommunale foretak

Begrepet brukes om kommunale foretak (KF) etter kommuneloven kapittel 9.

Interkommunale samarbeid

Begrepet brukes som en samlebetegnelse for kommunale oppgavefellesskap (KO) etter kommuneloven kapittel 19, interkommunale politiske råd (IPR) etter kommuneloven kapittel 18 og interkommunale styrer etter gammel kommunelov § 27 som ennå ikke er omdannet i tråd med kommuneloven § 31-2, også omtalt som § 27-samarbeid.

Interkommunale selskap

Begrepet brukes om interkommunale selskap (IKS) etter Lov om interkommunale selskaper (IKS-loven)

Særbedrifter

Begrepet brukes som en samlebetegnelse for kommunale foretak (KF), interkommunale samarbeid (KO, IPR, § 27 samarbeid) og interkommunale selskap (IKS).

Lånefond

Begrepet brukes om regnskapet til lånefondet og gjelder for kommuner som har etablert et lånefond til sin låneforvaltning. Fra og med 2020 skal det for lånefond rapporteres både bevilgningsregnskap og balanseregnskap. Av kommunene, er det kun Oslo, Drammen og Bergen som rapporterer inn lånefond til kommuneregnskapsstatistikken.

Konsolidert regnskap

Begrepet brukes om kommunens regnskap som juridisk enhet, og består av kommunekasseregnskapet, regnskapet for kommunale foretak (KF), lånefond og regnskapet for interkommunale samarbeid (IPR, KO, § 27-samarbeid) som ikke er egne rettssubjekt.

Konsernregnskap

Begrepet brukes om kommunens konsoliderte regnskap komplettert med regnskap fra interkommunale selskap (IKS) og interkommunale samarbeid (IPR, KO, § 27-samarbeid) som er egne rettssubjekt.

Kodeliste for KOSTRA-kommuner med tilhørende regiongrupperinger

Kodeliste for KOSTRA-bydeler med tilhørende regiongrupperinger

KOSTRA kommunegruppering etter folkemengde og økonomiske rammebetingelser

• Kommunene er gruppert i 17 grupper, etter folkemengde og økonomiske rammebetingelser. Grupperingen baseres på data for 2018, men er tilpasset den nye kommunestrukturen som gjelder fra og med 2020. Les mer i Gruppering av kommuner etter folkemengde og økonomiske rammebetingelser 2020.

• KOSTRA kommunegruppering, kommuneliste

Kodeliste for KOSTRA regnskapsfunksjoner

Kodeliste for KOSTRA regnskapsbegrep arter og kapitler samlet

Kodeliste for KOSTRA kontoklasser