Kommuneregnskap

Arbeidskapital

Kommuneregnskapet er arbeidskapitalorientert ved at bevilgningsregnskapet skal vise all tilgang og anvendelse av midler. Arbeidskapitalen er lik differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld. Det innebærer at kommuneregnskapet sier noe om kommunens evne til å dekke sine betalingsforpliktelser på kort og lang sikt.

Anordningsprinsipp

Et grunnleggende regnskapsprinsipp i kommuneregnskapet er at regnskapet skal føres etter anordningsprinsippet. Dette prinsippet innebærer at alle kjente utgifter og inntekter i året skal tas med i bevilgningsregnskapet for vedkommende år, enten de er utbetalt/innbetalt eller ikke når regnskapene avsluttes. At transaksjonen er kjent innebærer at varer og tjenester må være levert/utført eller mottatt i regnskapsperioden. Det er dermed ikke betalingstidspunktet som er avgjørende for regnskapsføringen, men som hovedregel anskaffelses- og anvendelsestidspunktet.

Årsregnskap

Årsregnskapet som ligger til grunn for statistikken, består av driftsregnskap, investeringsregnskap og balanseregnskap.

Bevilgningsregnskap

Bevilgningsregnskapet omfatter summen av drifts- og investeringsregnskapet. Bevilgningsregnskapet spesifiseres i henhold til kontoklasse, funksjon og art.

Driftsregnskap

Driftsregnskapet omfatter løpende inntekter og utgifter medregnet avdrag på lån mv.

Investeringsregnskap

Investeringsregnskapet omfatter investeringsutgifter og finansiering av disse gjennom bruk av lån og andre kilder.

Balanseregnskap

Balanseregnskapet omfatter eiendeler (omløpsmidler og anleggsmidler), egenkapital, gjeld (kort og langsiktig gjeld) og memoriakonti.

Kontoklasse

Kontoklassene viser om tallet er hentet fra driftsregnskapet, investeringsregnskapet eller balanseregnskapet. Kontoklasse 1 og 3 gjelder driftsregnskap, kontoklasse 0 og 4 gjelder investeringsregnskap og kontoklasse 2 og 5 gjelder balanseregnskap.

Funksjon

Funksjon angir hvilke formål inntektene og utgiftene knytter seg til, for eksempel administrasjon, førskole, grunnskole, barneverntjeneste og avløpsrensing. Oversikt over funksjonene finnes i Kodeliste for KOSTRA regnskapsfunksjoner . Nærmere definisjon av funksjonene finnes i Veileder til kontoplanen i KOSTRA

Arter

Artsinndelingen beskriver hva slags utgift eller inntekt det gjelder. Den omfatter følgende hovedgrupper:

UTGIFTER:

Lønn og sosiale utgifter
Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunal tjenesteproduksjon
Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon
Overføringer
Finansieringsutgifter/finansieringstransaksjoner

INNTEKTER:

Salgsinntekter
Overføringer med krav til motytelse
Overføringer uten krav til motytelse
Finansieringsutgifter/finansieringstransaksjoner

Artsinndelingen omfatter også arter som skal spesifisere transaksjoner mellom kommuner og kommunale foretak (KF), interkommunale samarbeid og interkommunale selskaper (IKS). Formålet med disse artene er å få "nullet ut" interne transaksjoner (kjøp og salg og overføringer) mellom kommunen og særbedriftene i konsernregnskapet så det ikke blåser opp regnskapet.

Oversikt over artene finnes i Kodeliste for KOSTRA regnskapsbegrep arter og kapitler samlet . Nærmere definisjon av artene finnes i Veileder til kontoplanen i KOSTRA

Regnskapsbegrep

Funksjonene grupperes innenfor hvert tjenesteområde, og artene aggregeres til forskjellige utgifts- og inntektsbegrep. Eksempel på et regnskapsbegrep er "Brutto driftsutgifter til helse- og omsorgstjenester".

Kommunekasseregnskap

Begrepet brukes om kommunenes regnskap eksklusive regnskap for særbedrifter (se definisjon nedenfor).

Kommunale foretak

Begrepet brukes om kommunale foretak (KF) etter kommuneloven kapittel 9.

Interkommunale samarbeid

Begrepet brukes som en samlebetegnelse for kommunale oppgavefellesskap (KO) etter kommuneloven kapittel 19, interkommunale politiske råd (IPR) etter kommuneloven kapittel 18 og interkommunale styrer etter gammel kommunelov § 27 som ennå ikke er omdannet i tråd med kommuneloven § 31-2, også omtalt som § 27-samarbeid.

Interkommunale selskap

Begrepet brukes om interkommunale selskap (IKS) etter Lov om interkommunale selskaper (IKS-loven)

Særbedrifter

Begrepet brukes som en samlebetegnelse for kommunale foretak (KF), interkommunale samarbeid (KO, IPR, § 27 samarbeid) og interkommunale selskap (IKS).

Lånefond

Begrepet brukes om regnskapet til lånefondet og gjelder for kommuner som har etablert et lånefond til sin låneforvaltning. Fra og med 2020 skal det for lånefond rapporteres både bevilgningsregnskap og balanseregnskap. Av kommunene, er det kun Oslo, Drammen og Bergen som rapporterer inn lånefond til kommuneregnskapsstatistikken.

Konsolidert regnskap

Begrepet brukes om kommunens regnskap som juridisk enhet, og består av kommunekasseregnskapet, regnskapet for kommunale foretak (KF), lånefond og regnskapet for interkommunale samarbeid (IPR, KO, § 27-samarbeid) som ikke er egne rettssubjekt.

Konsernregnskap

Begrepet brukes om kommunens konsoliderte regnskap komplettert med regnskap fra interkommunale selskap (IKS) og interkommunale samarbeid (IPR, KO, § 27-samarbeid) som er egne rettssubjekt.

Kodeliste for KOSTRA-kommuner med tilhørende regiongrupperinger

Kodeliste for KOSTRA-bydeler med tilhørende regiongrupperinger

KOSTRA kommunegruppering etter folkemengde og økonomiske rammebetingelser

• Kommunene er gruppert i 17 grupper, etter folkemengde og økonomiske rammebetingelser. Grupperingen baseres på data for 2018, men er tilpasset den nye kommunestrukturen som gjelder fra og med 2020. Les mer i Gruppering av kommuner etter folkemengde og økonomiske rammebetingelser 2020.

• KOSTRA kommunegruppering, kommuneliste

Kodeliste for KOSTRA regnskapsfunksjoner

Kodeliste for KOSTRA regnskapsbegrep arter og kapitler samlet

Kodeliste for KOSTRA kontoklasser

Navn: Kommuneregnskap
Emne: Offentlig sektor

Seksjon for offentlig finanser

Data publiseres for alle kommuner, kommunegrupper, fylker, landet med Oslo og landet uten Oslo. Dette siste er begrunnet i at regnskapet for Oslo omfatter både kommunale og fylkeskommunale funksjoner, slik at tallene ikke alltid blir sammenlignbare med tallene for øvrige kommuner.

Det publiseres også data for hver av bydelene i Oslo, inklusive tall for bydelsovergripende enhet for Oslo. Det vil si tall for områder som inngår i regnskapet for Oslo kommune men som administreres sentralt og ikke på bydelsnivå.

Årlig

Foreløpige tall publiseres 15. mars. Reviderte tall publiseres 15. juni i KOSTRA.

Statistikken inngår i makroøkonomisk rapportering til følgende internasjonale organisasjoner:

• _{EUs statistikkontor (Eurostat)}
• _{Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD)}
• _{Det internasjonale pengefondet (IMF)}

SSB lagrer innsamlede og reviderte data på en sikker måte, i tråd med gjeldende lovverk for databehandling.

SSB kan gi tilgang til datagrunnlaget (avidentifiserte eller anonymiserte mikrodata) som statistikken bygger på, til forskere og til offentlige myndigheter for utarbeiding av statistiske resultater og analyser. Tilgang kan gis etter søknad og på vilkår. Se mer om dette på Tilgang til data fra SSB.

Statistikken gir både oversikt over og detaljert informasjon om kommunenes økonomiske aktivitet på bakgrunn av regnskapstall. Den kan brukes for å belyse økonomisk situasjon, både over tid og ved sammenlikninger mellom kommunene.

Oppdragsgiver for statistikken er Kommunal- og distriktsdepartementet.

Kontoplanen for rapporteringen har endret seg opp gjennom årene og er nedfelt i forskrift. Gjeldende kontoplan er nedfelt i forskrift av 18. oktober 2019 om rapportering fra kommuner og fylkeskommuner, sist endret ved forskrift av 4. november 2022 og er gjeldende fra og med 2020.

Nedenfor gis det en oversikt over hovedforskrifter for kontoplanen tidligere år. Som for forskriften for gjeldende kontoplan nevnt over her, så har det vært flere endringsforskrifter knyttet til disse hovedforskriftene i forbindelse med endringer i kontoplanen.

Forskrift for budsjettoppstilling og regnskapsføring i kommunene, av 1. februar 1971 fra Kommunal og arbeidsdepartementet, angir kontoplan for årene 1972 - 1990.

Forskrift for kommunale og fylkeskommunale budsjetter og regnskaper av 27. oktober 1993, angir kontoplan for årene 1991 - 2000. Regnskapet blir delt i to kontoklasser: driftsregnskap og investeringsregnskap.

Forskrift av 15. desember 2000 om rapportering fra kommuner og fylkeskommuner § 1 jf. § 8 2. ledd, angir KOSTRA-kontoplan for årene 2001 - 2019.

Statistikk over kommuners økonomi finnes helt tilbake til 1866, i ulik form og publisert i disse ulike utgavene av Norges offisielle statistikk (NOS):

• Kommunale Forhold i Norges Lands- og Bykommuner fra 1866 til 1874
• Statistikk over Norges Kommunale Finanser fra 1875 til 1883
• Kommunale Finanser fra 1884 til 1907
• Norges Kommunale finanser fra 1908 til 1961
• Kommunerekneskap, 1966 og 1971
• Strukturtall for kommunenes økonomi fra 1974 til 1995
• Kommune-Norge i tall, kommuneregnskapstall for 1996 og 1997
• Kommuneregnskap for perioden 2001-2005.

Fra og med 2006 er statistikken kun publisert elektronisk i SSBs Statistikkbank .

Statistikken gir styringsinformasjon om kommunenes økonomiske aktivitet.

Viktige brukere er politikere, statlige styringsorganer, kommuner og fylkeskommuner, samt media og allmennheten. Statistikken brukes særlig av Finansdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Kommunal- og distriktsdepartementet og Kunnskapsdepartementet, forskningsinstitusjoner, Kommunenes sentralforbund og Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi.

I SSB inngår statistikken i nasjonalregnskapet og i de finansielle sektorbalansene.

Kommuneregnskapsstatistikken innehar en helt sentral plass i rapporterings- og publiseringssystemet KOSTRA (KOmmune-STat- RApportering) som ble satt i fullskala drift fra regnskapsåret 2001.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før statistikken er publisert kl. 08.00 på ssb.no etter varsling minst tre måneder før i statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre lik behandling av brukerne.

I KOSTRA kombinerer vi data fra kommuneregnskapet med tjenestedata for å lage nøkkeltall som viser kommunens prioriteringer, dekningsgrader, produktivitet/enhetskostnader og utdypende tjenesteindikatorer.

I tillegg inngår kommuneregnskap i nasjonalregnskapet og finansielle sektorbalanser.

Utviklingen av kommunenes økonomi påvirkes også av organisatoriske endringer. Blant annet har deler av kommunal virksomhet blitt fristilt i årene etter 2000. Kommuneregnskapsstatistikken må derfor ses i sammenheng med statistikken for kommunekonsern.

Kommunekonsern består av kommuneregnskapet og regnskapene til kommunale foretak (KF), interkommunale samarbeider og interkommunale selskaper (IKS). Statistikken er publisert med konserntall fra og med 2003.

Hjemmel for innsamling finner man i Lov av 22. juni 2018 nr. 83 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) § 16-1, med tilhørende Forskrift av 18. oktober 2019 nr. 1412 om rapportering fra kommuner og fylkeskommuner mv. (KOSTRA-forskriften).

Statistikken utvikles, utarbeides og formidles med hjemmel i lov av 21. juni 2019 nr. 32 om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå (statistikkloven, lovdata.no).

Statistikken inngår i nasjonalt program for offisiell statistikk 2021-2023, hovedområde Offentlige finanser, delområde Kommunale finanser.

EØS-forpliktelse: Nei

Statistikken dekker alle landets kommuner. Det publiseres flest tabeller for kommunen som konsern, altså der tallene er basert på regnskapstall både fra kommunekassen og fra særbedriftene (kommunale foretak, interkommunale samarbeid og interkommunale selskap). Noen tabeller publiseres med regnskapstall kun for kommunekassen og for konsolidert kommuneregnskap. Se avsnittet om "Definisjoner" over her for nærmere informasjon av hva som menes med kommunekassen, konsolidert regnskap og konsernregnskap.

Statistikken viser nivå og sammensetning av alle utgifter og inntekter, samt finansieringen av kommunens virksomhet.

Oslo kommune er tillagt både kommunale og fylkeskommunale oppgaver.

Kilder er den enkelte kommunes regnskaper (bevilgningsregnskap og balanse) samt bevilgningsregnskap og balanse fra kommunale (KF), interkommunale selskap (IKS) og interkommunale samarbeider som fører eget regnskap.

Statistikken baseres på totaltelling.

Data rapporteres til SSB som filvedlegg til et elektronisk skjema. Kommunene og særbedriftene henter filene ut fra sine fagsystem for økonomi. Frist for rapportering er 22. februar.

Med editering mener vi kontroll, gransking og endring av data. Data kontrolleres før innsending ved hjelp av kontrollprogram i innrapporteringsportalen. Det kjøres en rekke konsistenskontroller og sumkontroller som må tilfredsstilles for at regnskapsrapportene skal kunne sendes inn. Internt i SSB foretas det ytterligere kontroller, som å sjekke at det er ført beløp på sentrale funksjoner (utgiftsområder). Det foretas også rimelighetskontroller ved å sammenligne sentrale regnskapsdata mot forrige årgang og mot sammenlignbare kommuner.

Ved store og/eller mange feil og avvik kontakter SSB oppgavegiver, og rettinger foretas ordinært ved innsending av ny og opprettet regnskapsfil.

Beregninger

Beregninger av grunnlagsdata og indikatorer/nøkkeltall

Dataene publiseres på ulike nivå, som grunnlagsdata og indikatorer, eller nøkkeltall som det også kalles. I det videre bruker vi bare begrepet indikator.

Grunnlagsdata er absolutte tall i 1000 kr publisert på forskjellige aggregeringsnivå. Med aggregeringsnivå mener vi her ulike sammensetninger av enkelt-beløpene fordelt på kontoklasse, funksjoner, arter, kapitler og sektorer som ligger i de innsendte filene fra kommuner og særbedrifter. Eksempler på grunnlagsdata er "Brutto driftsinntekter" og "Brutto driftsresultat". Brutto driftsinntekter i alt (for alle funksjoner) er summen av beløpene ført på alle inntektsarter i den innsendte filen, justert for interne transaksjoner. En mer eksakt definisjon finner man i KLASS kodelistene som er nevnt i avsnittet "Standard klassifikasjoner" over her.

Indikatorer er forholdstall hvor grunnlagsdata sees i forhold til hverandre eller i forhold til antall innbyggere i kommunen, for eksempel brutto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter eller brutto driftsutgifter i kroner per innbygger.

Beregningsmetoden for aggregerte regionale tall og beregning/estimering ved manglende data

Det publiseres aggregerte regionale tall for kommunegrupper, fylker, landet uten Oslo og landet i alt for grunnlagstall og indikatorer i de fleste tabeller.

For grunnlagstallene aggregeres tallene ved å summere tallene for kommunene som inngår i de ulike regiongrupperingene (kommunegrupper, fylker, landet uten Oslo, landet i alt).

I beregningen av de aggregerte indikatorene benyttes summen av kommune-grunnlagstallene i teller og nevner. Dette kan betraktes som et veid gjennomsnitt av indikatorene for kommunene som inngår i regions-grupperingen. Vektene vil da være de enkelte kommunenes verdi av nevneren i indikatoren.

For eksempel så vil fylkessnittet for Nordland for indikatoren "Brutto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter" være et veid gjennomsnitt av denne indikatoren for alle kommunene i Nordland. Vektene vil da være brutto driftsinntekter for hver av Nordlandskommunene.

Tilsvarende vil vektene for Nordlands fylkessnitt av indikatoren "Netto driftsresultat i kroner per innbygger" være antall innbyggere i hver av Nordlandskommunene.

Mer informasjon om ulike gjennomsnitt finner man i artikkelen "Mot normalt: om gjennomsnittet".

Dersom ikke alle kommuner har levert inn data, vil de aggregerte regionale tallene bli beregnet eller estimert som vi kaller det . Dette er spesielt aktuelt ved publiseringen av foreløpige tall 15. mars.

Fra og med 2017 estimeres variablene ved å bruke fjorårets data for den enkelte kommune som ikke har rapportert for den siste årgangen. Metoden krever at samtlige kommuner rapporterte forrige år, noe som har vært tilfelle de seneste årene. De estimerte verdiene publiseres ikke for enkeltkommunene.

For årene før 2017, er det hovedsakelig brukt en estimeringsmetode som tar utgangspunkt i at det er en sammenheng mellom de ulike statistikkvariablene og folkemengden i den enkelte kommune. I notatet Foreløpige landstall i KOSTRA Prinsipper, metoder, produksjon og eksempler er denne metoden beskrevet nærmere.

Ikke relevant.

Ansatte i SSB har taushetsplikt.

SSB offentliggjør ikke tall dersom det er fare for at oppgavegivers bidrag kan avsløres. Dette medfører at tall som hovedregel ikke blir publisert dersom færre enn tre enheter ligger til grunn for en celle i tabellen, eller hvis en eller to oppgavegiveres bidrag utgjør en svært stor del av celletotalen.

SSB kan gjøre unntak fra hovedregelen dersom det følger av krav til statistikk i EØS-avtalen, oppgavegiver er offentlig myndighet, oppgavegiver har samtykket, eller når opplysningene som avsløres er åpent tilgjengelig i samfunnet.

Mer informasjon finner du i avsnittet ‘Konfidensialitet’ på SSBs side om metoder i offisiell statistikk.

Det er brudd i tidsserien for regnskapstall mellom 2019 og 2020 for kommuner som har slått seg sammen i 2020. Det vil også være brudd for aggregerte tall som landet, fylker mv.

Det er ikke laget tilbakegående tidsserier med regnskapstall for de nye kommunene. Dette først og fremst fordi en summering av hovedinntektskildene for kommunene - rammetilskudd og skatteinntekter - ikke vil gi et korrekt bilde av inntektene for den sammenslåtte kommunen. Disse størrelsene justeres hvert år gjennom inntektssystemet for kommunene (administrert av Kommunal- og distriktsdepartementet). Rammetilskudd og skatteinntekter vil dermed ikke være nøytrale ved en kommunesammenslåing.

Fra og med 2020-regnskapet er det foretatt en revisjon av kommuneloven og tilhørende forskrifter, noe som også vil kunne gi brudd for enkelte variable. Større endringer i kontoplanen gjennomføres som regel bare ved revisjon av kommuneloven. Men for de fleste variable, vil det være sammenlignbare tall tilbake til regnskapsåret 2001 som var det første året der alle kommuner var med i KOSTRA.

Regnskapstall før og etter innføringen av KOSTRA kan ikke sammenlignes direkte. En betydelig endring i de kommunale forskriftene også i 1991, medførte på tilsvarende måte som ved innføringen av KOSTRA i 2001, at regnskapstall før og etter 1991 ikke er direkte sammenlignbare. Og data for perioden 1972-1990 er heller ikke direkte sammenlignbare med data før og etter 1990.

Fra og med regnskapsåret 2014 inntektsføres MVA-kompensasjon for investeringsutgifter i investeringsregnskapet og ikke i driftsregnskapet, som det ble i perioden 2004-2013. Denne endringen påvirker regnskapsstørrelser både i drifts- og i investeringsregnskapet og vil gi brudd i tidsserien mellom 2013 og 2014 for variable som brutto driftsinntekter og refusjoner, og variable og indikatorer der disse variablene inngår i beregningen.

Til publisering av foreløpige tall 15. mars gjennomføres kun elektroniske kontroller. Disse kontrollene fanger ikke opp alle typer feil, og det kan derfor forekomme feil i regnskapsstatistikken som publiseres den 15. mars. Ved publiseringen av opprettede tall den 15. juni er tallene kontrollert både av kommunene selv og av SSB. Publiseringen gir til dels svært detaljerte opplysninger, og SSB kontrollerer ikke alltid det mest detaljerte nivået. Feil kan derfor forekomme.

Partielt frafall forekommer. Innrapportering av kommuneregnskapet er i prinsippet en fulltelling, men særlig ved publisering av foreløpige tall den 15. mars kan det være et til dels betydelig frafall, især av data fra kommunale særbedrifter.

Ved publisering av opprettede kommuneregnskapstall den 15. juni er det erfaringsmessig fulltelling av data fra kommunene, mens det fremdeles forekommer frafall i rapportering fra kommunale særbedrifter. Til publiseringen den 15. mars kan frafallet komme opp imot 10 prosent av de rapporteringspliktige oppgavegiverne, mens det til publiseringen den 15. juni kan være et frafall på omtrent 2 prosent.

De reviderte tallene for 2023 er sammenstilte tall fra alle landets 357 kommuner (inklusive Longyearbyen) og regnskap fra 400 kommunale foretak og interkommunale selskap.

For å få bedre anslag for nasjonale og regionale tall beregnes data for manglende kommuner. Dette gjøres ved å bruke fjorårets data for de manglende kommunene. Det publiseres nasjonale og regionale verdier til begge publiseringene i KOSTRA.

Kommunene fører regnskapene i samsvar med kommuneloven av 22. juni 2018 og forskrift av 18. oktober 2019 om rapportering fra kommuner og fylkeskommuner, inklusive kommunale foretak, interkommunale samarbeid og interkommunale selskap. De er pålagt å konvertere tallene til den obligatoriske kontoplanen i KOSTRA før tallene sendes til SSB. Det kan forekomme feil ved konverteringen av data, og det kan også forekomme andre typer feil i kommunenes regnskapsføring. Foreningen for god kommunal regnskapsskikk (GKRS) oppklarer og presiserer eventuelle uklarheter i regelverket og bidrar generelt til at regnskapene føres i tråd med forskrifter og lovbestemmelser.

Revisjon er en planlagt endring av tall som alt er publisert, for eksempel ved publisering av endelige tall der det tidligere har vært publisert foreløpige tall. Se også SSBs prinsipper for revisjon.

Kommuneregnskapsdata blir publisert som en del av KOSTRA, som foreløpige tall 15. mars året etter regnskapsåret. Kommunene og særbedriftene har frist til 15. april for å sende inn opprettede tall til publisering av reviderte tall den 15. juni.

Ikke relevant