84254_not-searchable
/offentlig-sektor/statistikker/eiendom_kostra/arkiv
84254
Kraftig fall i energikostnadene
statistikk
2012-07-03T10:00:00.000Z
Offentlig sektor;Bygg, bolig og eiendom;Offentlig sektor
no
eiendom_kostra, Eiendomsforvaltning i kommunesektoren, kommunal bygningsmasse, formålsbygg, vedlikehold, eiendomsdriftEiendom, KOSTRA, Offentlig forvaltning , Bygg, bolig og eiendom, Offentlig sektor
false

Eiendomsforvaltning i kommunesektoren, 2011

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Kraftig fall i energikostnadene

I likhet med i 2010 omfattet kommunesektorens formålsbygg om lag 28,4 millioner kvadratmeter i 2011. Energikostnadene per kvadratmeter var på 107 kroner i 2011, mot 123 kroner i 2010. Dette tilsvarer en reduksjon på i underkant av 15 prosent.

Kommunesektorens totale formålsbygg på 28,4 millioner kvadratmeter bruttoareal (BTA) utgjorde 5,7 kvadratmeter per innbygger i 2011. Kommunesektoren eide 26,4 millioner kvadratmeter, mens rundt 2 millioner kvadratmeter ble leid fra eksterne utleiere. Kommunene disponerte i overkant av 23,7 millioner kvadratmeter, mens fylkeskommunene disponerte drøyt 4,7 millioner kvadratmeter.

I 2011 overførte kommunene og fylkeskommunene nærmere 3,4 millioner kvadratmeter bygningsmasse til fylkeskommunale og kommunale foretak (FKF og KF). Dette arealet er inkludert i bruttoarealet for kommunesektoren.

Reduserte energikostnader

Kommunenes netto driftsutgifter til eiendomsforvaltningen per innbygger var nesten

5 000 kroner i 2011, mot om lag 4 800 kroner i 2010. Dette tilsvarer en økning på om lag 4 prosent. Energikostnadene per kvadratmeter var 119 kroner i kommunene i 2011, mens kostnadene var på 135 kroner i 2010. Dette skyldes trolig i hovedsak de høye strømprisene i 2010. For fylkeskommunene var de tilsvarende tallene henholdsvis 95 og 110 kroner.

Det var en markant økning i vedlikeholdsutgiftene i eiendomsforvaltningen i 2009, men siden da har vedlikeholdsutgiftene blitt redusert. I 2011 var de på samme nivå som i 2008. I 2009 brukte kommunene 121 kroner per kvadratmeter til vedlikehold, mens de brukte 81 kroner per kvadratmeter i 2011. En forklaring på økningen kan være tiltakspakken som ble gjennomført, for å stimulere sysselsettingen i norsk økonomi, under finanskrisen i 2009. En stor del av tiltakspakken var rettet mot kommunesektoren og vedlikehold av sektorens bygningsmasse.

Mest areal til skolebygg

Det er grunnskolelokalene som står for mest areal av de seks bygningstypene kommunene har rapportert areal for. I 2011 disponerte kommunene 10,8 millioner kvadratmeter grunnskolelokaler, noe som tilsvarer 18,1 kvadratmeter per elev. Institusjonslokalene innenfor pleie og omsorg omfattet 5,2 millioner kvadratmeter og var kommunenes nest største bygningstype. Videre disponerte kommunene 2,4 millioner kvadratmeter administrasjonslokaler og 1,7 millioner kvadratmeter barnehagelokaler.

Fylkeskommunene disponerte 4,4 millioner kvadratmeter skolelokaler i 2011. Dette tilsvarte 24 kvadratmeter per elev i fylkeskommunal videregående skole. Fylkeskommunenes administrasjonslokaler var på om lag 292 000 kvadratmeter.

For mer detaljerte data om eiendomsforvaltningen i den enkelte kommune henvises det til KOSTRA.

Hva omfatter statistikken?

Arealet som omtales i denne artikkelen omfatter ikke kommunesektorens (kommuner, fylkeskommuner, KF og FKF) totale bygningsmasse. Kommunene og fylkeskommunene har ikke rapportert arealet på alle byggene de disponerer, men kun på formålsbyggene. Formålsbyggene er følgende: administrasjonsbygg, barnehagelokaler, skolelokaler, institusjonslokaler innenfor pleie og omsorg, kommunale idrettsbygg og kulturbygg. Fylkeskommunene har rapportert arealet på administrasjonsbygg og de videregående skolene. Arealet som er innrapportert til SSB omfatter dermed store deler av kommunesektorens bygningsmasse. Regnskapsdataene omfatter kun bygningsmassen det er rapportert areal for.

Definisjon av bruttoareal (BTA)

Bruttoarealet for en bygning er summen av bruttoarealene for alle plan. Bruttoarealet for hvert plan beregnes utvendig av omsluttende bygningsdeler i gulvhøyde og inkluderer utside utvendig kledning.

Usikkerhet i tallene

Ettersom ikke alle kommuner har rapportert, er totaltallene for kommunene basert på estimerte størrelser der ikke annet er angitt i tabellene.

Beregningsmetoden for estimering av nasjonale nøkkeltall

Indikatorene er estimert på bakgrunn av de kommunene som har rapportert til KOSTRA (kommune-stat-rapportering) for 2008, 2009, 2010 og 2011. Metoden tar utgangspunkt i at det er en sammenheng mellom de ulike statistikkvariablene og folkemengden i den enkelte kommune. Modellen som benyttes, estimerer en sammenheng for de kommunene som har rapportert, mellom den enkelte statistikkvariabel og folkemengden for hver KOSTRA-gruppe. Se også KOSTRA .

 

Modellen utnytter at kommuner innenfor de enkelte kommunegruppene er relativt like. Statistikkvariablene for de kommunene som ikke har rapportert, blir dermed beregnet på bakgrunn av den estimerte sammenhengen mellom statistikkvariabelen og folkemengden i den KOSTRA-gruppen de tilhører. Kommuner som har levert datamateriale som er svært avvikende fra de øvrige kommunene, vil ikke påvirke anslaget for de kommunene som ikke har rapportert.

Tabeller: