Kyrkjelege fellesråd, rekneskap, 2002

Innhenting av rekneskapane for alle kyrkjelige fellesråd og sokneråd i kommunar med berre eitt sokneråd.

Årleg.

I rekneskapsåret 2019 er det samtlige 392 av totalt 411 fellesråd og sokneråd i kommunar med berre eitt sokn som  har levert løyvningsrekneskap og samtlige 389 av totalt 411 som har levert  balanse. I variablane for driftsrekneskapen, investeringsrekneskapen og balansen er det teke omsyn til dette ved at data for dei fellesråda som manglar er estimerte på bakgrunn av innbyggjartal.

Inngår i makroøkonomisk rapportering.

Mikrodata lagras i database.

Regnskapsrapportene samles inn av Statistisk sentralbyrå på oppdrag fra Barne- og familiedepartementet (BFD)

Statistikken vart fyrste gong innhenta for året 1997. I 2004 gjekk fellesråda og sokneråda over til å føre rekneskapane etter ny kontoplan.

Bakgrunnen for innsamlingen var den nye kirkeloven av 7.juni 1996. Loven resulterte i at soknene ble egne juridiske enheter, og menighetsråd og fellesråd fikk regulert sine oppgaver i loven. Kirken ble dermed tatt ut av kommuneregnskapet, men er fortsatt er en del av offentlig forvaltning, og skal derfor inngå i Nasjonalregnskapet.

I dag publiseres regnskapsstatistikk for fellesrådene (inkludert sokneråd i kommuner med bare ett sokn) på fellesråds nivå årlig. Departementet varslet i 2008 at regnskapsstatistikk for menighetsrådene ikke skal rapporteres hvert år, og per i dag det er ikke kommet noe signal om når dette er ønsket neste gang.

Dei viktigaste brukarane er Barne- og familiedepartementet (BLD),  Den norske kyrkje og Kyrkjeforskning (KIFO) og Kyrkjeleg arbeidsgjevar- og interesseorganisasjon.

Totaltala inngår i nasjonalrekneskapen.

Ingen eksterne brukarar har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter førehandsvarsling seinest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er eit av dei viktigaste prinsippa i SSB for å sikre likebehandling av brukarane.

Rekneskapane nyttast i nasjonalrekneskapen og i internasjonal rapportering.

Kyrkjeloven av 7. juni 1996, samt forskrift om Økonomiforvaltningen for kirkelige fellesråd og menighetsråd i Den norske kirke av 25.september 2003.

Ingen

Innhentinga omfattar alle kyrkjelege fellesråd, og sokneråd i kommunar med berre eitt sokneråd.

Rekneskapane rapporterast frå fellesråda og frå sokneråda.

Innhentinga omfattar alle fellesråd og sokneråd i kommunar med berre eitt sokneråd.

Data vert henta inn gjennom filuttrekk frå rekneskapssystema eller ved utfylling av elektronisk skjema. Det er berre elektronisk rapportering. Frist for innsending er 17. mars i året etter rekneskapsåret. Mange fellesråd og sokneråd held ikkje fristen.

Ved filuttrekk og elektronisk skjema vert det gjort kontrollar før innsending og i SSB sitt datamottak. I tillegg vert alle rekneskap sjekka for ulogiske samanhengar av SSB.

I publiseringa vert det gjort berekningar for å hanskas med manglande rekneskapar. Me baserar berekninga på innbyggjartal for dei fellesråda som ikkje har rapportert.

Ikkje aktuelt

Ikkje aktuelt

Endringar i rekneskapsføringa frå 2004 gjer at samanlikningar på detaljert nivå kan verta unøyaktige.