Kommuneforvaltningen, inntekter og utgifter etter art, 2010

Totale inntekter i kommuneforvaltningen for 2010 anslås til om lag 358,5 milliarder kroner, en økning på litt over 6 prosent fra 2009. Veksten i skatteinntektene i 2010 var knapt 7 prosent, som er noe høyere enn året før, og økningen kommer fra personlige skattytere. Den andre store inntektsposten er overføringer fra staten, en post som i 2009 økte med drøyt 16 prosent. I denne økningen lå tiltakspakken for å stimulere sysselsettingen i norsk økonomi - en stor del av denne var rettet mot kommunesektoren. Også i 2010 ble det en betydelig økning i overføringene fra staten til kommunene på 7,5 prosent. I opprinnelig nasjonalbudsjett for 2010 lå det inne en økning på 6,7 prosent.

Fortsatt vekst i lønnsutgifter

Kommuneforvaltningens totale utgifter, det vil si summen av løpende utgifter og kapitalutgifter, økte med 6,3 prosent (nær 23 milliarder kroner) fra 2009 til 2010. Lønnsutgifter er den klart største utgiftsposten i kommuneforvaltningen, og utgjør litt over 50 prosent av de totale utgiftene. Lønnsutgiftenes vekst var i 2010 litt under 5 prosent, noe mindre enn i 2008 og 2009, da veksten var på henholdsvis drøyt 10 prosent og nær 8 prosent.

Ansvar for større del av vegnettet ga stor økning i investeringsutgifter

Bruttoinvesteringer i fast realkapital har økt kraftig i kommuneforvaltningen de siste årene, og dette fortsatte i 2010. Fra 2009 til 2010 var veksten på litt under 20 prosent, som tilsvarer en økning på om lag 3,5 milliarder kroner. Mye av denne veksten i kommuneforvaltningen kommer imidlertid som en følge av at fylkene i 2010 fikk overført ansvaret for større deler av vegnettet enn de før hadde. Fylkenes utgifter til investeringer i vegsektoren har derfor økt med over 3 milliarder kroner. Det har også gitt en betydelig økning i kommuneforvaltningens andel av kapitalslit, som i 2010 økte med over 22 prosent.

Økte investeringer over tid

I forhold til nivået i 2006 har økningen i bruttorealinvesteringer vært på om lag 70 prosent, eller fra 30 til over 50 milliarder kroner. Hvis vi korrigerer for forvaltningsendringen vedrørende vegsektoren nevnt tidligere, er økningen på om lag 59 prosent (fra 30 til litt under 48 milliarder kroner). Kommuneforvaltningens voksende underskudd skyldes for en stor del at økte bruttorealinvesteringer har vært lånefinansiert. Veksten har i perioden tidvis vært høy innenfor flere store kommunale tjenesteområder, som barnehager, omsorg, undervisning, transport og administrasjon. Ut over vegsektoren var investeringsveksten i 2010 høy for institusjonslokaler knyttet til omsorg. Det har også blitt investert mye i forbindelse med avløpsanlegg og anlegg for avfallsbehandling, samt anlegg innenfor idrett og kultur.

Fall i renteutgifter

Kommuneforvaltningens renteutgifter falt fra 16 til 10,5 milliarder kroner fra 2008 til 2009, og videre til om lag 10 milliarder kroner i 2010 ifølge foreløpige regnskaper. Uroen i finansmarkedene gjorde 2008 til et år med særlig høye renteutgifter, fordi kursfall i verdipapirene som eies innen kommunesektoren ble ført her. Fra og med regnskapet i 2009 ble gevinster og tap på finansielle instrumenter ført på egne konti i KOSTRA-regnskapet. Formuesutgiftene for 2008 er derfor ikke sammenliknbare med 2009 og 2010. De foreløpige tallene indikerer at renteutgiftene i 2010 har falt ytterligere på tross av stadig økende gjeldsbyrde for kommuneforvaltningen. Lavt rentenivå har medvirket til dette. Kommuneregnskapene er imidlertid ikke endelig avsluttet, og beløpene vil derfor i noen grad endre seg.