Kommuneforvaltningen, inntekter og utgifter etter art, 1998

Kommuneforvaltningens totale inntekter økte nominelt med i overkant av 9,3 milliarder kroner fra 1997 til 1998, en økning på 5,5 prosent. Om lag 5,4 milliarder skyldes økte overføringer fra statsforvaltningen. Skatteinntektene økte med i underkant av 3,5 milliarder eller 4,1 prosent.

Økte lønnsutgifter

Totalt økte utgiftene med over 14 milliarder kroner fra 1997 til 1998, en vekst på 8,4 prosent. Økte lønnsutgifter utgjorde hele 10,6 milliarder av dette, en vekst på 10 prosent. Begge de store tunge områdene helse og undervisning hadde en lønnsvekst på 10,5 prosent, eller en økning i kostnadene på om lag 4 milliarder kroner hver. Økte lønnstillegg, høyere pensjonspremier og flere sysselsatte bidro til veksten i lønnsutgiftene.

Produktinnsatsen økte med 7 prosent eller 2,6 milliarder kroner. Det var fortsatt vekst i undervisningssektoren, 7,9 prosent eller i overkant av 800 millioner kroner. I helsesektoren var det sterk vekst, opp 1 073 millioner kroner eller 10,1 prosent i 1998.

Utgiftsveksten var mye sterkere i 1998 enn inntektsveksten. Dette medførte at sparingen, differansen mellom de løpende inntektene og utgiftene, ble redusert med nær 40 prosent i forhold til 1997, en nedgang på 4,8 milliarder kroner. Konsumet økte med 12,7 milliarder kroner, eller 9,6 prosent.

Bruttorealinvesteringene økte moderat

Bruttorealinvesteringene økte med 3,6 prosent, eller drøyt 800 millioner kroner fra 1997 til 1998. I 1997 var det grunnskolereformen som var i fokus og i 1998 gjennomføringen av handlingsplanen for eldre. Investeringene innen undervisningssektoren ble derfor, som forventet, redusert i 1998 i forhold til 1997, mens investeringene innen helsesektoren økte. Investeringer i tilknytning til eldresatsingen vil i første omgang bli finansiert ved kommunale låneopptak. Kommunene vil deretter få statlige tilskudd til rente- og avdragsutgifter på disse lånene over en periode på inntil 30 år.

I prosent av totale inntekter utgjorde bruttorealinvesteringene 13,2 prosent i 1998, mot 13,5 prosent i 1997, men fremdeles godt over snittet på 1990-tallet.

Nettofinansinvesteringer

Underskuddet i kommuneforvaltningen, eller nettofinansinvesteringene, var på 6 718 millioner kroner i 1998, en forverring på 4 909 millioner kroner i forhold til i 1997. Dette er en viktig indikator ved vurdering av kommuneøkonomien. En må tilbake til 1988 for å finne et dårligere resultat. For kommunene var underskuddet før lånetransaksjoner på 5 309 millioner kroner og for fylkeskommunene var underskuddet på 1 409 millioner kroner i 1998.

Tabeller:

• Tabell 1 Kommuneforvaltningen. Inntekter og utgifter, etter art. 1998. Millioner kroner