Kommuneforvaltningen, inntekter og utgifter etter art, 1999

Foreløpige regnskapstall viser at både løpende inntekter og utgifter økte med 10,5 milliarder kroner i 1999. Sparingen ble dermed ikke endret og lå på samme nivå som i 1998, nær 7,6 milliarder. Konsumet økte med over 9 milliarder nominelt, tilsvarende 6,4 prosent, fra 1998 til 1999.

Inntekter

De løpende inntektene for 1999 er anslått til 188,6 milliarder kroner, en vekst på 5,9 prosent i forhold til 1998. Skatteinntektene økte med 1,4 milliarder fra 1998 til 1999. Gjennomsnittlig skattevekst de tre foregående årene var på i overkant av 4,2 milliarder og vi må tilbake til 1994/1995 for å finne en lavere vekst. Den kommunale etterskuddsskatten er avviklet og erstattet med økt skatt fra personlige skatteytere. Dette påvirker fordelingen av skatteinntekter kommunene mellom, og kommuner som tidligere har hatt en høy andel etterskuddsskatt hadde i 1999 en relativt lav skatteinngang.

Eldresatsingen, psykiatriplanen og omleggingen til delvis innsatsstyrt finansiering av sykehusene var medvirkende årsaker til at overføringene fra staten økte med 7,8 milliarder til i underkant av 86,9 milliarder fra 1998 til 1999. Om lag en tredjedel av kostnadene til eldresatsingen og psykiatriplanen dekkes av direkte statstilskudd, to tredjedeler slår direkte ut i økt underskudd. Kommunene vil imidlertid også få dekket denne delen av investeringskostnaden ved at det gis statlige tilskudd for å betjene renter og avdrag på lån over en periode på 30 år.

Utgifter

De totale utgiftene, det vil si løpende utgifter samt investeringer i fast realkapital, økte anslagsvis med 5,3 prosent, eller i underkant av 9,8 milliarder, til 194,6 milliarder kroner fra 1998 til 1999. Lønnskostnadene økte nominelt med om lag 7,4 milliarder og bidro sterkt til de økte utgiftene. En vekst i lønnskostnader per timeverk sammen med en vekst i antall sysselsatte i kommunesektoren, anslått til 1,6 prosent, forklarer lønnsveksten.

Netto renteutgifter er økte med om lag 500 millioner kroner fra 1998 til 1999. Økningen i renteutgiftene i 1999 skyldes i hovedsak renteøkningen i 1998, og det faktum at denne slo raskere gjennom i innskuddsrentene enn i gjennomsnittlige lånerenter for sektoren.

Bruttorealinvesteringene holdt seg i 1999 på det høye nivået de har ligget på de siste årene. Kommunesektoren er imidlertid ferdig med Reform 94 og 97, så investeringene i undervisningssektoren viste en kraftig nedgang. Helse- og omsorgssektoren er det nye satsingsområdet for kommuneforvaltningen, og eldresatsingen sammen med psykiatriplanen bidro til at investeringsnivået ble opprettholdt også i 1999.

Nettofinansinvesteringer

Overskudd/underskudd før lånetransaksjoner eller nettofinansinvesteringer er en viktig indikator ved vurderingen av utviklingen i kommuneøkonomien. Ser vi på 1980- og 1990-tallet har kommuneforvaltningen hatt et underskudd før lånetransaksjoner i hele perioden med unntak for årene 1985 og 1994. Imidlertid er det bare i årene 1987 og 1988 vi har sett underskudd i den størrelsesordenen vi har opplevd i 1998 og 1999. Underskudd før lånetransaksjoner i prosent av totale inntekter har i årene 1992-1997, ligget på mellom 0,1 og 1,1 prosent. Dette med unntak av 1994 hvor kommuneforvaltningen gikk med 4 milliarder i overskudd. I 1998 utgjorde underskuddet før lånetransaksjoner 3,8 prosent, og i 1999 utgjorde underskuddet 3,2 prosent av de totale inntektene.

Tabeller:

• Tabell 1 Kommuneforvaltningen. Inntekter og utgifter, etter art. 1997-1999. Millioner kroner og endring i prosent