Kommuneforvaltningen, inntekter og utgifter etter art, 2001

Overskudd/underskudd før lånetransaksjoner eller nettofinansinvesteringer er en viktig indikator ved vurdering av utviklingen i kommuneøkonomien. Kommuneforvaltningen har hatt et negativt overskudd før lånetransaksjoner på nesten hele 90-tallet, med 1999 som det verste året. Man hadde imidlertid en viss bedring i 2000 og den positive trenden synes å fortsette i 2001. Foreløpige regnskapstall indikerer et underskudd på om lag 5,2 milliarder i 2001.

Økninger

De foreløpige tallene viser at løpende inntekter økte med om lag 18,4 milliarder kroner fra 2000 til 2001, mens de løpende utgiftene økte med 18,3 milliarder kroner. Det ble dermed kun en marginal forbedring i sparingen, anslagsvis 88 millioner kroner. Konsumet økte med rundt 17 milliarder nominelt, tilsvarende 10,5 prosent, fra 2000 til 2001.

Inntekter

De løpende inntektene for 2001 er anslått til 221 milliarder kroner, noe som tilsier en vekst på 9,1 prosent i forhold til 2000. Regnskapstallene viser at skatteinntektene har økt med 14,1 milliarder fra 2000 til 2001. Dette er en langt høyere vekst enn tidligere år og forklarer mye av økningen i kommuneforvaltningens inntekter. Veksten i skatteinntektene har sin bakgrunn i at det i statsbudsjettet for 2001 ble lagt opp til en økning i skattenes andel av de samlede inntektene, mot en tilsvarende reduksjon i rammeoverføringene.

Overføringene til kommuneforvaltningen viste en vekst på 4,2 milliarder nominelt fra 2000 til 2001, og dette skyldes hovedsakelig øremerkede tilskudd. Veksten knytter seg i første omgang til økte tilskudd til barnehager, driftstilskudd knyttet til handlingsplanen for eldreomsorgen, økte investeringstilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser, samt økt satsing på psykiatri og utstyrsinvesteringer på sykehus.

Utgifter

Totale utgifter, det vil si løpende utgifter samt investeringer i fast realkapital, økte anslagsvis med 8,7 prosent, eller 18 milliarder kroner, fra 2000 til 2001. Foreløpige regnskapstall indikerer en økning på de totale utgiftene fra 208 milliarder kroner i 2000 til 226 milliarder i 2001. Lønnskostnadene har hatt en vekst på 11,9 prosent og bidro sterkt til de økte utgiftene. Dette skyldes kommunesektorens merutgifter på om lag 3 milliarder kroner til pensjonskostnader, blant annet til KLP og de kommunale pensjonskassene. Dette, sammen med utvidet ferie og generell lønnsvekst, bidrar til den høye veksten i lønnskostnadene.

Bruttoinvesteringene holder seg fortsatt på et høyt nivå, men i prosent av totale inntekter har realinvesteringene falt, fra 12-13 prosent de seneste årene til 11,4 prosent i 2001. Bruttoinvesteringene økte med 971 millioner nominelt og dette skyldes i stor grad økt barnehageutbygging og investeringer tilknyttet eldresatsingen. Handlingsplanen for eldreomsorg finansieres i første omgang av kommunale låneopptak og kommunene vil deretter få delvis dekning gjennom statlige tilskudd til rente- og avdragsutgiftene på sine låneopptak.