53779_not-searchable
/offentlig-sektor/statistikker/kommregnko/aar-forelopige
53779
Svakere økonomi i kommunene
statistikk
2011-03-15T10:00:00.000Z
Offentlig sektor;Offentlig sektor
no
kommregnko, Kommuneregnskap, kommuneøkonomi, kommunale finanser, driftsregnskap, statlige overføringer, investeringer, finansiering, kommunale innkjøp, eiendomsskatt, gebyrsatser, brukerbetaling, eiendomsdrift, funksjonsfordelt driftsregnskap, kommunale tjenester, kommunale inntekter og utgifter, finansieringskilder, særbedrifter, KF, IKS, interkommualt samarbeidKOSTRA, Kommunale finanser, Offentlig sektor
false

Kommuneregnskap, 2010, foreløpige tall

Varianter av statistikken:

  • Årlig, foreløpige tall (valgt)
  • Årlig

Tallene for kommuneregnskap som ble publisert tirsdag 15. mars, inneholdt feil. Statistikken er nå rettet og publisert på nytt. 

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Svakere økonomi i kommunene

Kommunenes økonomi i 2010 er svekket i forhold til 2009, viser foreløpige nasjonale tall. Kommunenes netto driftsresultat anslås til 2,1 prosent av driftsinntektene i 2010, mot 2,7 prosent året før.

Brutto driftsresultat for 2010 anslås til 3,3 milliarder for kommunene samlet, som er omtrent uendret fra 2009. Kommunene hadde brutto driftsinntekter på om lag 300 milliarder kroner i 2010, mens brutto driftsutgifter endte på om lag 297 milliarder kroner. Brutto driftsresultat utgjorde dermed 1,1 prosent av driftsinntektene for 2010, mot 1,2 prosent året før.

Samlet sett ble kommunenes økonomi noe svakere i 2010. De foreløpige tallene viser en nedgang i netto driftsresultat i Kommune-Norge, fra 7,9 milliarder i 2009 til 6,4 milliarder kroner i 2010. Netto driftsresultat anslås til 2,1 prosent av driftsinntektene, mot 2,7 prosent i 2009. Nedgangen skyldes blant annet en økning i avdragsutgiftene og en nedgang i finansinntektene.

Fortsatt stort underskudd før lån og avsetninger

Anslagene for brutto investeringsutgifter i 2010 tyder på at kommunene samlet sett investerte for 37,1 milliarder kroner, mot 37,3 milliarder i 2009. Kommunenes investeringsutgifter var dermed fortsatt på et historisk høyt nivå i 2010. De foreløpige tallene viser at kommunene fikk et underskudd før lån og avsetninger på om lag 15,4 milliarder i 2010, som var 1,5 milliarder mer enn året før.

Beregningene viser at lånefinansiering av investeringene har økt med om lag 2,6 milliarder. Lånefinansieringens andel av de samlede investeringene var litt over 71 prosent i 2010, mot drøye 64 prosent året før. Kommunene hadde i 2010 langsiktig gjeld uten pensjonsforpliktelser på 233 milliarder, eller 77,6 prosent av brutto driftsinntekter, mot 214 milliarder eller 74,6 prosent året før.

Kommunene avsatte 2,3 milliarder til fond i 2010, en økning på 0,3 milliarder i forhold til 2009.

Pleie og omsorg koster kommunene 78 milliarder

Det meste av kommunenes ressurser går til kommunal tjenesteproduksjon. Ser man på landet utenom Oslo, går rundt 70 prosent av både brutto og netto driftsutgifter til sentrale kommunale tjenesteområder som barnehage, grunnskole og pleie- og omsorgstjenester. De kommunale brutto driftsutgiftene til administrasjon var på 17,8 milliarder i 2010, mens utgiftene til barnehage, grunnskole samt pleie- og omsorgstjenester var henholdsvis 35,6 milliarder, 63,5 milliarder og 78,4 milliarder.

Flere barn med barnehageplass, og flere mottar sosialhjelp

Prosentandelen barn i alderen 1-5 år med barnehageplass var 89,2 i 2010, mot 88,5 prosent året før. De foreløpige tallene for 2010 viser også at antallet barn som får spesialundervisning og særskilt norskopplæring er stigende. Antall sosialhjelpstilfeller og antall barn med barnevernstiltak økte også i 2010.

Resultatbegreper

Brutto driftsresultat defineres som kommunenes brutto driftsinntekter fratrukket brutto driftsutgifter, inkludert avskrivningskostnader. Begrepet kan i stor grad sammenlignes med "driftsresultat" i resultatoppstillingen til bedrifter med regnskapsplikt etter regnskapsloven.

Til forskjell fra brutto driftsresultat er det i netto driftsresultat gjort fradrag for netto rente- og avdragsbelastning, mens virkningen av avskrivningskostnadene er eliminert. Netto driftsresultat viser hvor mye som kan benyttes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk, og er dermed et utrykk for kommunenes økonomiske handlefrihet. Et netto driftsresultat på rundt 3 prosent av brutto driftsinntekter over en lengre tidsperiode er ansett som et tegn på en sunn kommuneøkonomi.

Usikkerhet i tallene

Ettersom ikke alle kommuner har rapportert, er totaltallene for kommunene basert på anslag der ikke annet er angitt i tabellene. Regnskapstall for 2010 er estimert på bakgrunn av regnskap rapportert fra 391 av 430 kommuner. På grunn av manglende rapportering og usikkerhet i tallene publiseres ikke foreløpige nasjonale tall for kommunekonsern.

Beregningsmetoden for estimering av nasjonale nøkkeltall

Estimerte nasjonale tall for 2010 er publiserte på de fleste grunnlagstabellene i KOSTRA .

Indikatorene er estimert på bakgrunn av de kommunene som har rapportert til KOSTRA for 2010. Metoden tar utgangspunkt i at det er en sammenheng mellom de ulike statistikkvariablene og folkemengden i den enkelte kommune. Modellen som benyttes, estimerer en sammenheng for de kommunene som har rapportert, mellom den enkelte statistikkvariabel og folkemengden innenfor hver KOSTRA-gruppe. Se også KOSTRA .

Modellen utnytter at kommuner innenfor kommunegruppene er relativt like. Statistikkvariablene for de kommunene som ikke har rapportert, blir beregnet på bakgrunn av den estimerte sammenhengen mellom statistikkvariabelen og folkemengden i den KOSTRA-gruppen de tilhører. Kommuner som har levert datamateriale som er svært avvikende fra de øvrige kommunene, tas ut før estimeringen gjøres, og vil derved ikke påvirke anslaget for de kommunene som ikke har rapportert.

Unntak fra beregningsopplegget for enkelte nøkkeltall

i) For områdene barnehager, grunnskole og samferdsel har vi fulltelling av tjeneste- og personelldata.

ii) For indikatorene om årsgebyrer, saksbehandlingstider og lovanvendelse er metoden ovenfor ikke hensiktsmessig. For disse indikatorene er derfor nasjonale nøkkeltall beregnet som aritmetisk gjennomsnitt for de kommunene som har rapportert.

Tabeller: