65988_not-searchable
/offentlig-sektor/statistikker/kommregnko/aar-forelopige
65988
Uendret økonomisk situasjon i kommunene
statistikk
2012-03-15T10:00:00.000Z
Offentlig sektor;Offentlig sektor
no
kommregnko, Kommuneregnskap, kommuneøkonomi, kommunale finanser, driftsregnskap, statlige overføringer, investeringer, finansiering, kommunale innkjøp, eiendomsskatt, gebyrsatser, brukerbetaling, eiendomsdrift, funksjonsfordelt driftsregnskap, kommunale tjenester, kommunale inntekter og utgifter, finansieringskilder, særbedrifter, KF, IKS, interkommualt samarbeidKOSTRA, Kommunale finanser, Offentlig sektor
false

Kommuneregnskap, 2011, foreløpige tall

Varianter av statistikken:

  • Årlig, foreløpige tall (valgt)
  • Årlig

Tallene for kommuneregnskap som ble publisert tirsdag 15. mars, inneholdt feil. Statistikken er nå rettet og publisert på nytt. 

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Uendret økonomisk situasjon i kommunene

Kommunenes økonomi var omtrent uendret i 2011 sammenliknet med 2010, viser foreløpige nasjonale tall. Kommunenes netto driftsresultat anslås til 2,0 prosent av driftsinntektene i 2011, mot 2,1 prosent året før.

For kommunene samlet sett anslås brutto driftsresultat til å være 5,3 milliarder for 2011, i overkant av 2 milliarder mer enn i 2010. Kommunene hadde brutto driftsinntekter på om lag 320 milliarder kroner i 2011, mens brutto driftsutgifter endte på om lag 315 milliarder kroner. Brutto driftsresultat utgjorde dermed 1,7 prosent av driftsinntektene for 2011, mot 1,1 prosent året før. Bedringen i brutto driftsresultat skyldes at økningen i driftsinntektene var høyere enn økningen i driftsutgiftene.

De foreløpige tallene viser en økning i netto driftsresultat i kommune-Norge fra snaut 6,3 milliarder i 2010 til nesten 6,4 milliarder kroner i 2011. Likevel var det samlet sett en liten svekkelse av kommunenes økonomi i 2011, ettersom netto driftsresultat var 2,0 prosent av driftsinntektene i 2011, mot 2,1 prosent i 2010. Nedgangen skyldes i hovedsak økning i avdrags- og finansutgifter.

Fortsatt store investeringer i kommune-Norge

Kommunenes brutto investeringsutgifter var samlet sett 35,9 milliarder kroner i 2011, mot 37,1 milliarder i 2010. Investeringsutgifter var dermed fortsatt på et historisk høyt nivå i 2011. De foreløpige tallene viser en nokså sterk økning i investeringsinntektene på om lag 3 milliarder kroner fra 2010 til 2011. Økningen medvirket til at kommunene fikk et underskudd før lån og avsetninger på rundt 10,7 milliarder i 2011, en bedring på cirka 5 milliarder i forhold til året før.

Lånefinansiering av investeringene sank med om lag 5 milliarder kroner. Lånefinansieringens andel av de samlede investeringene var 60 prosent i 2011, mot i underkant av 72 prosent året før. Kommunene hadde langsiktig gjeld uten pensjonsforpliktelser på 250 milliarder, eller 78 prosent av brutto driftsinntekter, i 2011. Året før var gjelden på 236 milliarder kroner.

Kommunene avsatte 1,6 milliarder til fond i 2011, det vil si 800 millioner mindre enn i 2010.

Helse, pleie og omsorg koster kommunene 80 milliarder

Det meste av kommunenes ressurser går til kommunal tjenesteproduksjon. Ser man på landet samlet, utenom Oslo, går rundt 70 prosent av netto driftsutgifter til sentrale kommunale tjenesteområder som barnehage, grunnskole og pleie- og omsorgstjenester. De kommunale brutto driftsutgiftene til administrasjon var på 21,4 milliarder i 2011. Utgiftene til barnehage, grunnskole, samt pleie- og omsorgstjenester, var på henholdsvis 38,6 milliarder, 65,7 milliarder og 83,4 milliarder kroner.

Netto driftsutgifter til barnehage har økt betraktelig fra 2010 til 2011, fra 5,9 milliarder til 34 milliarder kroner. Dette skyldes at barnehagetilskuddet fra og med 2011 er innlemmet i kommunenes rammetilskudd. Endringen i finansiering medfører at inntektene som tidligere ble ført på barnehagetjenesten, nå inntektsføres samlet for hele kommunen.

Økt andel barn med barnehageplass og barn med barnevernstiltak

Prosentandelen barn i alderen 1-5 år med barnehageplass var 89,6 i 2011, mot 89,3 prosent året før. De foreløpige tallene for 2011 viser også at antall barn som får spesialundervisning og særskilt norskopplæring er stigende. Tallene viser også en liten økning i antall barn med barnevernstiltak i 2011 i forhold til 2010. Antall sosialhjelpstilfeller ble noe redusert fra 2010 til 2011.

Resultatbegreper

Brutto driftsresultat defineres som kommunenes brutto driftsinntekter fratrukket brutto driftsutgifter, inkludert avskrivningskostnader. Begrepet kan i stor grad sammenlignes med "driftsresultat" i resultatoppstillingen til bedrifter med regnskapsplikt etter regnskapsloven.

Til forskjell fra brutto driftsresultat er det i netto driftsresultat gjort fradrag for netto rente- og avdragsbelastning, mens virkningen av avskrivningskostnadene er eliminert. Netto driftsresultat viser hvor mye som kan benyttes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk, og er dermed et utrykk for kommunenes økonomiske handlefrihet. Et netto driftsresultat på rundt 3 prosent av brutto driftsinntekter over en lengre tidsperiode er ansett som et tegn på en sunn kommuneøkonomi.

Usikkerhet i tallene

Ettersom ikke alle kommuner har rapportert, er totaltallene for kommunene basert på anslag der ikke annet er angitt i tabellene. Regnskapstall for 2011 er estimert på bakgrunn av regnskap rapportert fra 389 av 430 kommuner. På grunn av manglende rapportering og usikkerhet i tallene publiseres ikke foreløpige nasjonale tall for kommunekonsern.

Beregningsmetoden for estimering av nasjonale nøkkeltall

Estimerte nasjonale tall vil for 2011 bli publisert på de fleste grunnlagstabellene i KOSTRA.

Indikatorene er estimert på bakgrunn av de kommunene som har rapportert til KOSTRA for 2011. Metoden tar utgangspunkt i at det er en sammenheng mellom de ulike statistikkvariablene og folkemengden i den enkelte kommune. Modellen som benyttes estimerer en sammenheng for de kommunene som har rapportert, mellom den enkelte statistikkvariabel og folkemengden innenfor hver KOSTRA-gruppe. Se også KOSTRA .

Modellen utnytter at kommuner innenfor kommunegruppene er relativt like. Statistikkvariablene for de kommunene som ikke har rapportert, blir beregnet på bakgrunn av den estimerte sammenhengen mellom statistikkvariabelen og folkemengden i den KOSTRA-gruppen de tilhører. Kommuner som har levert datamateriale som er svært avvikende fra de øvrige kommunene, tas ut før estimeringen gjøres, og vil derved ikke påvirke anslaget for de kommunene som ikke har rapportert.

Unntak fra beregningsopplegget for enkelte nøkkeltall

i) For områdene barnehager, grunnskole og samferdsel har vi fulltelling av tjeneste- og personelldata.

ii) For indikatorene om årsgebyrer, saksbehandlingstider og lovanvendelse er metoden ovenfor ikke hensiktsmessig. For disse indikatorene er derfor nasjonale nøkkeltall beregnet som aritmetisk gjennomsnitt for de kommunene som har rapportert.

Tabeller: