53781_not-searchable
/offentlig-sektor/statistikker/kommregnko/aar
53781
Svakere økonomi i kommunene
statistikk
2011-06-15T10:00:00.000Z
Offentlig sektor;Offentlig sektor
no
kommregnko, Kommuneregnskap, kommuneøkonomi, kommunale finanser, driftsregnskap, statlige overføringer, investeringer, finansiering, kommunale innkjøp, eiendomsskatt, gebyrsatser, brukerbetaling, eiendomsdrift, funksjonsfordelt driftsregnskap, kommunale tjenester, kommunale inntekter og utgifter, finansieringskilder, særbedrifter, KF, IKS, interkommualt samarbeidKOSTRA, Kommunale finanser, Offentlig sektor
false

Kommuneregnskap, 2010

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Svakere økonomi i kommunene

De reviderte nasjonale tallene for 2010 viser en svekkelse av kommunenes økonomi i forhold til 2009. Kommunenes netto driftsresultat anslås til 2,1 prosent av driftsinntektene i 2010, mot 2,7 prosent året før.

Samlet sett ble kommunenes økonomi svakere i 2010. De reviderte tallene viser en nedgang i netto driftsresultat i Kommune-Norge, fra 7,9 milliarder i 2009 til 6,4 milliarder kroner i 2010. Netto driftsresultat var 2,1 prosent av driftsinntektene, mot 2,7 prosent i 2009. Nedgangen skyldes blant annet en økning i avdragsutgiftene og en nedgang i finansinntektene.

Brutto driftsresultat for 2010 anslås til 3,3 milliarder for kommunene samlet, som er omtrent uendret fra 2009. Kommunene hadde brutto driftsinntekter på om lag 300 milliarder kroner i 2010, mens brutto driftsutgifter endte på om lag 297 milliarder kroner. Brutto driftsresultat utgjorde dermed 1,1 prosent av driftsinntektene for 2010, mot 1,2 prosent året før.

Fortsatt stort underskudd før lån og avsetninger

Kommunenes brutto investeringsutgifter var samlet sett 37,1 milliarder kroner i 2010, mot 37,3 milliarder i 2009. Kommunenes investeringsutgifter var dermed fortsatt på et historisk høyt nivå i 2010. De reviderte tallene viser at kommunene fikk et underskudd før lån og avsetninger på om lag 15,4 milliarder i 2010, som var 1,5 milliarder mer enn året før.

Lånefinansiering av investeringene har økt med om lag 2,9 milliarder. Lånefinansieringens andel av de samlede investeringene var litt under 72 prosent i 2010, mot drøye 64 prosent året før. Kommunene hadde i 2010 langsiktig gjeld uten pensjonsforpliktelser på 235 milliarder, eller 78,3 prosent av brutto driftsinntekter, mot 214 milliarder eller 74,6 prosent året før.

Kommunene avsatte 2,4 milliarder til fond i 2010, en økning på 0,2 milliarder i forhold til 2009.

Pleie og omsorg koster kommunene 79 milliarder

Det meste av kommunenes ressurser går til kommunal tjenesteproduksjon. Ser man på landet utenom Oslo, går rundt 70 prosent av både brutto og netto driftsutgifter til sentrale kommunale tjenesteområder som barnehage, grunnskole og pleie- og omsorgstjenester. De kommunale brutto driftsutgiftene til administrasjon var på 17,4 milliarder i 2010, mens utgiftene til barnehage, grunnskole samt pleie- og omsorgstjenester var henholdsvis 35,7 milliarder, 63,6 milliarder og 78,7 milliarder.

Flere barn med barnehageplass, og flere mottar sosialhjelp

Prosentandelen barn i alderen 1-5 år med barnehageplass var 89,3 i 2010, mot 88,5 prosent året før. De foreløpige tallene for 2010 viser også at antallet barn som får spesialundervisning og særskilt norskopplæring, er stigende. Antall sosialhjelpstilfeller og antall barn med barnevernstiltak økte også i 2010.

Kommunekonsern: Svakere brutto driftsresultat

De kommunale særbedriftene bidro med en økning av kommunekonsernenes driftsinntekter på 2,3 prosent, noe som tilsvarer i underkant av 7 milliarder, vel det samme som i 2009. Til driftsutgiftene bidro særbedriftene med en økning på 2,1 prosent, eller 6,2 milliarder. Siden 2009 har særbedriftenes bidrag til kommunekonsernenes driftsinntekter sunket med 195 millioner, mens bidraget til driftsutgiftene har sunket med 305 millioner.

Brutto driftsresultat for kommunekonsern var 4 milliarder i 2010, mot 4,4 milliarder i 2009.

Særbedriftene med positiv innvirkning på netto driftsresultat

De kommunale særbedriftene økte kommunekonsernenes netto driftsresultat med 1,5 milliarder. Netto driftsresultat i kommunekonsernene var på 7,9 milliarder i 2010, mot 9,6 milliarder kroner i 2009. I prosent av brutto driftsinntekter var det en nedgang i resultatet fra 3,2 prosent til 2,6. Særbedriftene sørget for at kommunekonsernene hadde et bedre netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntektene enn kommunene hadde alene.

Kommunekonsernenes brutto investeringsutgifter var på det samme nivået som i 2009. Særbedriftenes bidrag til investeringene i kommunekonsernene var 6,3 milliarder i 2010.

Resultatbegreper

Brutto driftsresultat defineres som kommunenes brutto driftsinntekter fratrukket brutto driftsutgifter, inkludert avskrivningskostnader. Begrepet kan i stor grad sammenlignes med "driftsresultat" i resultatoppstillingen til bedrifter med regnskapsplikt etter regnskapsloven.

Til forskjell fra brutto driftsresultat er det i netto driftsresultat gjort fradrag for netto rente- og avdragsbelastning, mens virkningen av avskrivningskostnadene er eliminert. Netto driftsresultat viser hvor mye som kan benyttes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk, og er dermed et utrykk for kommunenes økonomiske handlefrihet. Et netto driftsresultat på rundt 3 prosent av brutto driftsinntekter over en lengre tidsperiode er ansett som et tegn på en sunn kommuneøkonomi.

Usikkerhet i tallene

Reviderte nasjonale tall for kommunene bygger på regnskapstall fra 426 av 430 kommuner. For de manglende kommune er det estimert tall.

Tallene for kommunekonsern består av tallene i de leverte kommuneregnskapene og i regnskapene til kommunale foretak (KF), interkommunale samarbeider og interkommunale selskaper (IKS), kalt særbedrifter. Svarprosenten for særbedriftene var noe over 90 prosent i 2010. Regnskapene til interkommunale samarbeider og selskaper fordeles etter kommunenes eierandeler. Det er ikke laget estimater for manglende særbedrifter. Eliminering av transaksjoner mellom eierkommuner og særbedrifter er gjennomført i den grad regnskapsinformasjonen gir anledning til det.

Tabeller: