Kommuneregnskap, 2013

Reviderte tall viser at kommunene i 2013 hadde en langsiktig gjeld uten pensjonsforpliktelser på i overkant av 290 milliarder kroner, eller 80 prosent av driftsinntektene. I 2012 var gjelden 268 milliarder kroner. Noe av årsaken til økt lånebelastning kommer av at brutto driftsinntekter øker noe mindre enn tidligere år. Økningen i langsiktig gjeld fortsetter derimot i samme takt som de senere årene.

Pensjonsforpliktelsene har økt betydelig de siste årene. For 2013 er de anslått til 420 milliarder kroner, en økning på over 10 prosent fra året før.

Noe svakere, men fortsatt brukbart driftsresultat

For kommunene samlet, var netto driftsresultat 9,3 milliarder kroner i 2013. Det er omtrent 1 milliard mindre enn i 2012, men om lag på nivå med 2011. Sett over tid har driftsresultatene de siste tre årene vært forholdsvis bra. Dette har blant annet sammenheng med at netto finans og avdrag har vært noe høyere. Kommunene hadde brutto driftsinntekter på om lag 362 milliarder kroner i 2013, mens brutto driftsutgifter endte på i overkant av 356 milliarder kroner. Netto driftsresultat utgjorde dermed 2,3 prosent av driftsinntektene i 2013, mot 2,7 prosent året før.

De reviderte tallene viser en nedgang i brutto driftsresultat fra om lag 6,9 milliarder i 2012, til i overkant av 5,4 milliarder kroner i 2013. Det utgjør en nedgang på rundt 1,4 milliarder kroner.

De høye investeringene i kommune-Norge fortsetter

Kommunenes brutto investeringsutgifter anslås til 39,6 milliarder kroner i 2013, mot i underkant av 37 milliarder i 2012. Dette utgjør en økning på 7,4 prosent fra året før. Blant annet har investeringsutgiftene til helse og omsorg økt med om lag 1 milliard fra 2012, til omtrent 4 milliarder kroner.

Lånefinansieringens andel av de samlede investeringene var 64,5 prosent i 2013, mot 54,7 prosent året før. Økningen i investeringenes lånefinansiering var på om lag 5,4 milliarder kroner fra 2012 til 2013.

De høye investeringene, med relativt høy grad av lånefinansiering, er med på å forklare den økte gjeldsbelastningen for kommunene.

Underskudd før lån og avsetninger endte på rundt 12 milliarder kroner i 2013, en nedgang på cirka 3 milliarder kroner sammenliknet med året før.

Kommunene avsatte nær 2,8 milliarder kroner til fond i 2013, det vil si 1,8 milliarder mer enn i 2012.

Økte utgifter til helse og omsorg som følge av samhandlingsreformen

Det meste av kommunenes ressurser går til kommunal tjenesteproduksjon. Ser man på landet samlet - utenom Oslo - går rundt 65 prosent av brutto driftsutgifter til sentrale kommunale tjenesteområder som barnehage og grunnskole samt helse- og omsorgstjenester. De kommunale driftsutgiftene til disse tre områdene var på henholdsvis 43 milliarder, 71 milliarder og 114 milliarder kroner i 2013. Helse- og omsorgstjenesten økte med om lag 5 milliarder kroner fra 2012 til 2013. Fra 2011 til 2012 var økningen cirka 13 milliarder.

Samhandlingsreformen , som trådte i kraft fra 2012, førte til en ekstraordinær økning i driftsutgiftene i oppstartsåret 2012. Denne effekten har nå flatet ut. Driftsutgiftene til administrasjon var på 21 milliarder kroner i 2013.

Økte barnehageutgifter, lavere vekst i grunnskolen

Hvis vi ser på utviklingen av de viktigste tjenesteområdene i kommunene - utenom Oslo - over tid, ser vi at barnehager har en betydelig økt andel av brutto driftsutgifter etter barnehagereformen. Når det gjelder grunnskole får denne sektoren en stadig mindre andel av totale brutto driftsutgifter. Selv om grunnskolen har hatt en vekst, har denne veksten vært lavere enn veksten i de totale utgiftene til kommunene. Andelen av driftsutgifter til administrasjon og styring har også gått noe ned de siste 10 årene.

Færre eldre over 80 år mottar tjenester i hjemmet, kommunelegetjenesten styrkes

Andelen eldre over 80 år som mottar tjenester, har gått ned siden 2010. Nedgangen fortsetter i 2013, med en endring på 0,6 prosent. Samtidig har antall plasser i helse- og omsorgsinstitusjoner vært stabilt.

Antall legeårsverk i kommunehelsetjenesten har økt fra 9,9 til 10,2 per 10 000 innbyggere. Det har vært en økning på 2 000 kommunalt disponerte boliger fra 2012 til 2013, med en vekst på 10 000 boliger de siste 10 årene. Når det gjelder andelen elever som får spesialundervisning i grunnskolen går denne nå nedover, etter at det var en økning fram til 2011.

Kommunekonsern har positiv innvirkning på brutto driftsresultat

De kommunale særbedriftene bidro i 2013 med i overkant av 8 milliarder kroner i driftsinntekter, en liten økning fra 2012. Til driftsutgiftene bidro særbedriftene med omtrent 6,5 milliarder kroner i 2013, mot 6 milliarder året før.

Brutto driftsresultat for kommunekonsernene var 7,2 milliarder kroner i 2013. I 2012 var driftsresultatet 8,3 milliarder kroner. Særbedriftenes andel av resultatet var på om lag 1,8 milliarder kroner i 2012 mot 1,5 milliarder året før.

Særbedriftene bedrer kommunenes netto driftsresultat

Netto driftsresultat for kommunekonsernene var på om lag 10 milliarder kroner i 2013, mot om lag 11 milliarder i 2012. De kommunale særbedriftenes andel av netto driftsresultat var om lag 2 milliarder i 2013. Året før var resultatet 1,8 milliarder kroner.

Kommunekonsernenes brutto investeringsutgifter var en del høyere i 2013 enn i 2012. Særbedriftenes bidrag til investeringene i kommunekonsernene var 8,1 milliarder kroner i 2013, mot 6,3 milliarder i 2012.