Innhold
Publisert:
Du er inne i en arkivert publisering.
Bedring i kommunekonsernenes driftsresultat
Reviderte kommunekonserntall for 2014, som omfatter kommunene med kommunale foretak og interkommunale selskaper, viser en forholdsvis stor nedgang i netto driftsresultat sammenliknet med året før. Nedgangen skyldes regnskapstekniske endringer, og reelt sett har netto driftsresultat økt.
| Beløp (mill. kr) | Prosent endring | ||
|---|---|---|---|
| 2014 | 2013 - 2014 | 2009 - 2014 | |
| Finansielle hovedtall | |||
| Brutto driftsinntekter i alt | 380 878 | 2,8 | 29,4 |
| Brutto driftsutgifter | 379 120 | 4,4 | 30,8 |
| Netto driftsresultat | 4 796 | .. | .. |
| Brutto investeringsutgifter i alt | 53 717 | 12,6 | 22,8 |
| 2014 | 2013 | 2009 | |
| Utvalgte nøkkeltall | |||
| Brutto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter i alt | 0,5 | 1,9 | 1,5 |
| Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter i alt | 1,3 | 2,8 | 3,2 |
| Frie inntekter i prosent av brutto driftsinntekter i alt | 67,0 | 66,5 | 56,7 |
| Brutto driftsutgifter, administrasjon og styring i prosent av brutto driftsutgifter i alt | 6,0 | 6,0 | 6,8 |
| Brutto driftsutgifter, barnehager i prosent av brutto driftsutgifter i alt | 12,1 | 11,8 | 11,4 |
| Brutto driftsutgifter, grunnskole i prosent av brutto driftsutgifter i alt | 19,2 | 19,3 | 20,5 |
| Brutto driftsutgifter, helse og omsorg i prosent av brutto driftsutgifter i alt | 32,1 | 31,3 | 29,4 |
Inkonsistensen mellom regnskapstallene og den reelle utviklingen skyldes en regnskapsteknisk endring som er beskrevet nærmere nedenfor.
I tabellene vises de faktiske tallene for 2014 og tidligere årganger. For å kunne si noe om den reelle utviklingen over tid kommenteres også størrelsene korrigert for endringen i regnskapsføringen her i teksten.
Stadig begrenset handlefrihet tross resultatbedring
Kommunekonsernenes netto driftsresultat utgjorde 1,3 prosent av driftsinntektene i 2014 mot 2,8 prosent i 2013. I absolutte tall er det en nedgang i netto driftsresultat fra om lag 10,3 milliarder i 2013 til 4,8 milliarder i 2014. Korrigert for regnskapsendringen var netto driftsresultat 2,9 prosent av driftsinntektene i 2014, et noe bedre resultat enn i 2013. Et netto driftsresultat på 1,3 prosent av driftsinntektene indikerer at kommunesektoren har noe begrenset økonomisk handlefrihet.
De reviderte tallene viser at samlet brutto driftsresultat for kommunekonsernene var på 1,8 milliarder i 2014, mot 7,2 milliarder i 2013. Samtidig utgjorde brutto driftsresultat 0,5 prosent av brutto driftsinntekter i 2014. Dette fremstår som et svakt resultat i forhold til året før da brutto driftsresultat utgjorde 1,9 prosent av inntektene. Korrigert for endringen i regnskapsføringen ville dekningsgraden vært på 2,1 prosent. I realiteten ser vi derfor en liten bedring fra året før.
Mer enn 100 milliarder av de frie inntektene går til helse- og omsorgsektoren
Rammetilskudd og skatteinntekter er frie inntekter som kommunekonsernene kan anvende fritt innenfor gjeldende lover og forskrifter. I 2014 utgjorde disse inntektene 255 milliarder kroner, en økning på 8,8 milliarder fra året før.
Det meste av kommunenes ressurser går til kommunal tjenesteproduksjon. Ser vi på landet samlet, går om lag 63 prosent av brutto driftsutgifter til sentrale kommunale tjenesteområder som barnehage og grunnskole samt helse- og omsorgstjenester. De kommunale driftsutgiftene til disse tre områdene var på henholdsvis 46, 73 og 122 milliarder kroner i 2014. Helse- og omsorgstjenesten økte med nær 8 milliarder kroner fra 2013 til 2014. Fra 2012 til 2013 var økningen rundt 5 milliarder. Netto driftsutgifter til helse og omsorg passerte 100 milliarder i 2014. Utvalgte nøkkeltall fra de største tjenesteområdene ligger i vedleggstabell tilknyttet artikkelen.
Fortsatt underskudd i kommunene
Brutto investeringsutgifter lå i underkant av 54 milliarder i 2014. Dette er en økning fra 2013 på 6 milliarder, noe som viser et stadig høyere investeringsnivå i kommunene.
Tilskudd, refusjoner og salgsinntekter utgjorde i 2014 om lag 16,2 milliarder kroner, mot 9,5 milliarder året før. Korrigert for inntektsføringen av mva-kompensasjonen i investeringsregnskapet på 6,4 milliarder i 2014 viser de foreløpige tallene en reell økning på 200 millioner i forhold til året før.
Kommunekonsernene hadde en langsiktig gjeld eksklusiv pensjonsforpliktelser på rundt 360 milliarder kroner i 2014. Dette tilsvarer en økning på 6,8 prosent fra 2013. Den langsiktige gjelden utgjorde 94 prosent av brutto driftsinntekter i 2014, mot 91 prosent året før. Pensjonsforpliktelsene økte med nesten 25 milliarder, fra 429 milliarder i 2013 til 454 milliarder i 2014.
De endelige tallene for kommunekonsernene viser et underskudd før lån og avsetninger på i overkant av 20 milliarder. I 2013 lå underskuddet på 16 milliarder. Korrigert for endringen i regnskapsføringen er det reelle tallet for underskudd før lån og avsetninger 20,3 milliarder i 2014.
Endring i regnskapsføring påvirker statistikken – ikke inntektsnivåetÅpne og lesLukk
Fra og med regnskapsåret 2014 inntektsføres MVA-kompensasjon for investeringsutgifter i investeringsregnskapet og ikke i driftsregnskapet, slik det ble i perioden 2004-2013. Denne endringen påvirker regnskapsstørrelser både i drifts- og i investeringsregnskapet. Endringen er rent regnskapsteknisk og innebærer ingen endringer i inntektsnivået til kommunene, kun en flytting av mva-kompensasjonsinntektene fra drifts- til investeringsregnskapet. For 2014 er MVA-kompensasjonen for investeringsutgifter for kommunene samlet estimert til 6,4 milliarder kroner. I artikkelteksten er det gjort korrigeringer for endringen for å kunne si noe om utviklingen over tid.
Hvilke regnskapsstørrelser påvirkes av endingene?Åpne og lesLukk
I driftsregnskapet påvirkes resultatstørrelser som brutto driftsinntekter, brutto- og netto driftsresultat. I investeringsregnskapet påvirkes tilskudd, refusjoner og salgsinntekter.
Kontakt
-
Anne Brit Thorud
E-post: anne.brit.thorud@ssb.no
tlf.: 40 90 26 59
-
Else Helena Bredeli
E-post: else.bredeli@ssb.no
tlf.: 40 90 26 53