Kommuneregnskap, 1998

Sterk vekst i driftsutgiftene fra 1997 til 1998 er i hovedsak forklaringen til et redusert netto driftsresultat. Driftsutgiftene økte med 9,6 prosent eller 12,2 milliarder kroner fra 1997 til 1998. Veksten var sterkest i undervisningssektoren med 14 prosent, noe som må sees i sammenheng med undervisningsreformen for 6-åringer.

Økningen i driftsutgifter var knyttet til høy vekst i lønnsutgiftene. Lønnsutgiftene økte med 11,5 prosent eller vel 8,7 milliarder kroner fra 1997 til 1998. Økte lønnstillegg, høyere pensjonspremier og flere sysselsatte bidro til veksten i lønnsutgiftene.

De dårligst stilte kommunene

Kommunene i Sør-Trøndelag hadde størst negativt netto driftsresultat med 3 millioner kroner. Deretter fulgte kommunene i Nord-Trøndelag og kommunene i Hedmark med 1 million i negativt netto driftsresultat. Disse tre fylkene klarte i 1998 ikke å frigjøre noen midler til investeringer eller til avsetninger til senere bruk.

Redusert handlefrihet

Netto driftsresultat utgjorde 2,6 prosent av driftsinntektene i 1998, mot 5,4 prosent i 1997. Brutto investeringsutgifter økte med 715 millioner eller 3,8 prosent fra 1997 til 1998. I prosent av driftsinntektene utgjorde investeringsutgiftene noe mindre i 1998 enn i 1997. Det høye investeringsnivået i 1997, som i stor grad hadde sammenheng med grunnskolereformen, ble opprettholdt i 1998. Men i 1998 var det innenfor helsevern, sosiale tjenester, pleie og omsorg vi fikk veksten, noe som har sammenheng med gjennomføringen av handlingsplanen for eldre.

Et lavt netto driftsresultat sammenholdt med store investeringer, ga kommunene et underskudd før lån på 5,2 milliarder kroner. Dette underskuddet medførte store låneopptak og bruk av tidligere oppsparte midler.

Oslo kommune i en særstilling

Oslo kom best ut med et netto driftsresultat på vel 1,6 milliarder kroner, som utgjorde 6,1 prosent av driftsinntektene. Oslo kommune hadde en rente- og avdragsbelastning som kun utgjorde 0,1 prosent av driftsinntektene. Oslo var det eneste fylket som hadde overskudd før lån på 674 millioner kroner.

Balansen

Arbeidskapitalen ble redusert med 8,7 prosent eller om lag 1,5 milliarder fra 1997 til 1998. Samtidig økte langsiktig gjeld med 5 prosent eller med 3,4 milliarder fra 1997 til 1998. Noe av økningen i lånegjelden hadde sammenheng med undervisningsreformen for seksåringer og eldresatsingen, og noe av dette vil kommunene få statlige tilskudd til å betjene.

Tallgrunnlaget

Opplysningene bygger på endelige regnskapstall som Statistisk sentralbyrå innhenter fra alle kommunene. Regnskapstallene for de enkelte kommunene er publisert i Regionalstatistikk 7/99 og 8/99.

Kommunenes regnskaper er delt i drifts-, kapital- og balanseregnskap. Driftsregnskapet omfatter løpende inntekter og alminnelig løpende utgifter medregnet avdrag på lån. Kapitalregnskapet omfatter investeringsutgifter og finansiering av disse gjennom bruk av lån og andre kilder.

25 kommuner har levert regnskap etter forsøkskontoplanen i KOSTRA, og konvertert til gjeldende kontoplan av Statistisk sentralbyrå.

Regnskapstallene har dermed ikke samme kvalitet og er heller ikke fullt ut sammenlignbare med tallene for de andre kommunene.

Statistikken utgis årlig.

Tabeller:

• Tabell 1 Kommunenes bevilgningsregnskap. Millioner kroner
• Tabell 2 Kommunenes driftsregnskap - driftsutgifter, etter hovedkapittel. Millioner kroner
• Tabell 3 Kommunenes netto driftsutgifter, etter hovedkapittel
• Tabell 4 Kommunenes kapitalregnskap - brutto investeringsutgifter, etter hovedkapittel. Millioner kroner
• Tabell 5 Kommuner gruppert etter fylke. Hovedtall for drift1, investering og finansiering. Millioner kroner
• Tabell 6 Kommuner grupper etter fylke. Nøkkeltall for drift, investering og finansiering. Prosent
• Tabell 7 Kommunenes balanseregnskap pr. 31. desember 1997-1998. Millioner kroner
• Tabell 8 Hovedtall for drift, investering og finansiering. Kommuner. Millioner kroner