Kommuneregnskap, 2000

I 1999 viste regnskapene et resultat på 2,7 milliarder, mens resultatet for 2000 viser i underkant av 4,3 milliarder. Dette er en bedring i netto driftsresultat på 1,6 milliarder kroner fra fjoråret. I 1999 utgjorde netto driftsresultat kun 1,7 prosent av driftsinntektene, mens det i 2000 utgjorde 2,5 prosent. Resultatet er fortsatt svakt selv om det altså spores en viss bedring.

1990-tallet viste til dels sterke variasjoner i netto driftsresultat for kommunene. 1994 og 1997 var de beste årene med drøyt 7,5 milliarder i netto driftsresultat, men etter 1997 har det vært omtrent en halvering hvert år, fram til 1999 som klart var 90-tallets svakeste resultat.

Dystert i Nord-Trøndelag

Dårligst stilt er kommunene i Nord-Trøndelag med negativt netto driftsresultat på 3 millioner kroner. Dette fylket klarte i 2000 ikke å frigjøre noen midler til investeringer eller til avsetninger til senere bruk.

Bedre kår for Oslo kommune

Oslo har det klart beste netto driftsresultatet, med 843 millioner kroner i år 2000. Situasjonen er bedret i forhold til fjorårets dårlige resultat, men er likevel ikke så god som den var i 1998.

Driftsutgiftene har økt med en halv milliard kroner mer enn hva driftsinntektene har gjort. Dette motsvares av en økning i skatteinntektene på omtrent en milliard kroner, samt en økning i netto renter på omtrent 150 millioner kroner.

Også Akershus og Vestfold kan vise til solide resultater med henholdsvis 610 og 569 millioner i netto driftsresultat.

Liten handlefrihet

Underskudd før lån og avsetninger, ble noe redusert fra 1999 til 2000. I 1999 utgjorde underskuddet hele 7,7 milliarder kroner, mens det i 2000 viser i underkant av 5 milliarder kroner. Netto renteutgifter har økt med nesten 100 millioner kroner fra 1999 til 2000, mens brutto investeringsutgifter har hatt en svak nedgang. Tilskudd, refusjoner og salg av fast eiendom viser en svak økning. Forbedringen i netto driftsresultat er hovedforklaringen på at underskuddet er blitt redusert. Bruk av lån dekker mesteparten av investeringene, samt styrking av kapitalfond og inndekking av tidligere regnskapsmessige underskudd.

Balansen

Kommunene opplevde en sterk bedring i arbeidskapitalen fra 1999 til 2000 på nesten 50 prosent eller om lag 8,7¹ milliarder. Samtidig økte langsiktig gjeld med ca. 15¹ prosent eller omtrent 12,00¹ milliarder.

Den manglende sammenhengen mellom endringen i nettogjeld fra 1999 til 2000 og kommunenes underskudd skyldes også for år 2000 hovedsakelig oppskriving av verdier i form av aksjer og utlån i forbindelse med omdanning og sammenslutning av kommunale kraftverk. Blant annet følgende kraftverk/energiselskaper er årsak til verdiøkningen: Hedmark Energi AS, Skiensfjordens kommunale kraftverk, Vest-Agder Energiverk, Agder Energiverk og Lyse Energi AS.

I tillegg har Bergen kommune balanseført et stort utlån til Bergen Bygg og Eiendom KF.

Om tallgrunnlaget

Opplysningene bygger på endelige regnskapstall som Statistisk sentralbyrå innhenter fra alle kommunene.

Kommunenes regnskaper er delt i drifts-, kapital- og balanseregnskap. Driftsregnskapet omfatter løpende utgifter og alminnelig løpende inntekter medregnet avdrag på lån. Kapitalregnskapet omfatter investeringsutgifter og finansiering av disse gjennom bruk av lån og andre kilder.

207¹ kommuner har levert regnskap etter forsøksforskriftene i KOSTRA, og disse er konvertert til gjeldende kontoplan av Statistisk sentralbyrå. Regnskapstallene har dermed ikke samme kvalitet og er heller ikke fullt ut sammenlignbare med tallene for de andre kommunene. Blant annet medfører forsøkskontoplanen i KOSTRA en oppjustering av realkapitalen i balansen.

Det er 16¹ kommuner som ikke har levert bevilgningsregnskap og balanse for år 2000. Disse ligger inne med 1999-tall, bortsett fra kommune 1928 Torsken hvor det er brukt 1998-tall. Kommune 1112 Lund har levert bevilgningsregnskap, men ikke balanse for år 2000. Vi har, ved en feiltakelse, også brukt 1999-tall for 1925 Sørreisa, selv om de har levert bevilgningsregnskap og balanse for 2000.

De aktuelle Kostra-kommunene er: 0542 Nord-Aurdal, 0938 Bygland, 1112 Lund, 1233Ulvik, 1422 Lærdal, 1535 Vestnes, 1736 Snåsa, 1755 Leka, 1922 Bardu og 2021 Karasjok.

De øvrige kommunene er: 1129 Forsand, 1441 Selje, 1815 Vega, 1832 Hemnes, 1928 Torsken og 2014 Loppa.

Merk at det er gjort rettinger i tallmaterialet i følgende tabeller per 16.01.2002:
teksttabell "Kommuner. Hovedtall for drift, investering og finansiering" punkt 10: Bruk av lån netto og punkt 11: Intern finansiering
tabell 5 "Kommuner gruppert etter fylke. Hoved- og nøkkeltall for drift, investering og finansiering": Kolonne Bruk av lån netto (endringer for Oslo og i alt) og kolonne Intern finansiering (endringer for Oslo og i alt)
tabell 6 "Kommunenes balanseregnskap": Gjennomgående nye tall for år 2000.

Tabeller:

• Tabell 1 Kommunenes bevilgningsregnskap. Millioner kroner
• Tabell 2 Kommunenes driftsregnskap - driftsutgifter, etter hovedkapittel. Millioner kroner
• Tabell 3 Kommunenes netto driftsutgifter, etter hovedkapittel. Brutto og netto driftsresultat. Millioner kroner
• Tabell 4 Kommunenes kapitalregnskap - brutto investeringsutgifter, etter hovedkapittel. Millioner kroner
• Tabell 5 Kommuner gruppert etter fylke. Hoved- og nøkkeltall for drift, investering og finansiering. Millioner kroner
• Tabell 6 Kommunenes balanseregnskap per 31. desember 1999-2000. Millioner kroner
• Tabell 7 Hovedtall for drift, investering og finansiering. Kommuner. Millioner kroner