Kommuneregnskap, 2001

Fortsatt høyt og økende investeringsaktivitet medfører økt gjeldsbelastning i både kommuner og fylkeskommuner. Netto lånegjeld viser betydelige variasjoner mellom fylkeskommunene. Bortsett fra de ti rikeste kommunene som har negativ netto lånegjeld, er netto lånegjeld per innbygger minst for de store kommunene.

Fortsatt svakt driftsresultat

Netto driftsresultat kan benyttes til finansiering av investeringer eller avsettes til seinere bruk og er dermed et uttrykk for kommuners/fylkeskommuners økonomiske handlingsrom. Fylkeskommunene kom ut med negativt netto driftsresultat for tredje året på rad og endte opp med et resultat på -1,8 prosent av driftsinntektene - en nedgang fra fjoråret på 1,6 prosentpoeng. Utviklingen den siste tiårsperioden viser en styrket finansiell stilling fram til midt på 1990-tallet, mens netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene deretter avtar markert og fylkeskommunenes inntekter er ikke lenger tilstrekkelig til å dekke de løpende utgifter.

Kommunene hadde samlet sett en klart bedre økonomisk stilling enn fylkeskommunene idet netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene ble 2,2 prosent i 2001 - en svak nedgang fra fjoråret - men også dette må betraktes som et svakt resultat. Kommunenes driftsresultat målt som andel av driftsinntektene har den siste tiårsperioden ligget mellom 3 og 4 prosent fram til 1997, men gikk deretter ned til et nivå noe over 2 prosent.

Brutto driftsresultat - fylkeskommunene

Til forskjell fra netto driftsresultat er det i brutto driftsresultat ikke gjort fradrag for netto rente- og avdragsutgifter, mens det er lagt til beregnede avskrivningskostnader. Brutto driftsresultat kan derfor i betydelig grad sammenlignes med begrepet "driftsresultat" i resultatoppstillingen til bedrifter med regnskapsplikt etter regnskapsloven.

Gjennomsnittlig brutto driftsresultat var i 2001 -1,9 prosent av driftsinntektene. Den løpende driften måtte derfor dette året finansieres gjennom tidligere oppsparte midler eller ved økning av gjelden. Fordeling på fylkeskommunene viser store variasjoner, fra 1,8 prosent i Vest-Agder til -6,9 prosent i Østfold. Bare fire av fylkeskommunene har positivt brutto driftsresultat dette året.

Oslo kommune skiller seg ut

Gjennomsnittlig brutto driftsresultat for kommunene, eksklusiv Oslo, var i 2001 på 1,7 prosent av driftsinntektene, mens Oslo kommune kunne vise til et resultat på hele 4,5 prosent. Siden de beregnede avskrivningene er gjennomført noe ulikt i kommunene, vil denne resultatindikatoren til dels også avspeile i hvilken grad disse kostnadene er tatt med. Utenom Oslo kommune er det kommunene i gruppe 9 "Mellomstore kommuner med lave bundne kostnader per innbygger, høye frie disponible inntekter" som kommer best ut med 3,7 prosent brutto driftsresultat per innbygger, mens det er kommunene i gruppe 4 "Små kommuner med høye bundne kostnader per innbygger, lave frie disponible inntekter" som kommer ut med det svakeste resultatet med -1,8 prosent.

Økt gjeldsbelastning i kommuner og fylkeskommuner

Langsiktig gjeld bestemmes av forholdet mellom nye låneopptak og avdrag på tidligere lån og i prosent av driftsinntektene var kommunenes langsiktige gjeld vel 60 prosent og fylkeskommunenes gjeld 33,7 prosent i 2001. Gjeldsbelastningen for kommunene ligger dermed på nærmere dobbelt så høyt nivå som for fylkeskommunene. I tiårsperioden fra 1991 til 2001 ble gjeldsbelastningen for både kommuner og fylkeskommuner først gradvis redusert til vel 49 og 28 prosent for hhv. kommuner og fylkeskommuner i 1998. De siste tre årene har gjeldsbelastningen vist klar økning, men vesentlig sterkere for kommunene enn for fylkeskommunene. I samme tidsrom har brutto investeringsutgifter økt jevnt for både kommuner og fylkeskommuner, fra et nivå på hhv. 8,8 prosent og 5,4 prosent av driftsinntektene i 1993 til hhv. 13,4 og 9,1 prosent i 2001. Dette betyr at kommuner og fylkeskommuner i første del av perioden klarte å betjene stadig økte investeringsutgifter gjennom tilskudd fra driftsmidler, egne fonds og salgsinntekter samtidig med en viss nedbetaling av gjeld. De siste tre årene har vært preget av en fortsatt økt utbyggingsaktivitet, men denne har i økende grad blitt finansiert gjennom økte låneopptak med økt gjeldsbelastning som resultat.

Netto lånegjeld viser betydelig variasjoner mellom fylkeskommunene

Netto lånegjeld er definert som langsiktig gjeld minus utlån (videreformidling av lån) og minus ubrukte lånemidler. Målt per innbygger var denne i 2001 kr 5 328 i gjennomsnitt for alle fylkeskommunene. Netto lånegjeld anses som det mest relevante målet på den gjelden som må betjenes av fylkeskommunenes ordinære driftsinntekter. Fordeling på fylkeskommunene viser store variasjoner, fra kr 847 for Nord-Trøndelag til hele kr 11 057 per innbygger for Troms fylkeskommune.

Netto lånegjeld per innbygger minst for de store kommunene

Gjennomsnittlig lånegjeld per innbygger for kommunene eksklusiv Oslo var i 2001 kr 15 481 kroner, mens Oslo kommune bare hadde en netto lånegjeld på kr 6 600. Bergen, Stavanger og Trondheim, som er de tre største kommunene utenom Oslo, kunne vise til en netto lånegjeld på kun kr 5 406, mens gruppen med store kommuner utenom de fire største (kommunegruppe 13) hadde om lag dobbelt så høyt nivå på lånegjelda med kr 13 660 per innbygger i gjennomsnitt. Kommunene i gruppe 16 inneholder kommuner med høyest frie disponible inntekter per innbygger og består av kommuner med betydelige inntekter fra kraftutbygging, og var den eneste kommunegruppen uten netto gjeld idet de kunne vise til en formue per innbygger på kr 1 835. For øvrig var netto lånegjeld per innbygger for alle de øvrige kommunegruppene relativt nær landsgjennomsnittet.

Tabeller:

• Tabell 1 Finansielle nøkkeltall kommuner - reviderte tall. 2001
• Tabell 2 Finansielle nøkkeltall fylkeskommuner- reviderte tall. 2001