Kommuneregnskap, 2002

Driftsresultater

Brutto driftsresultat er kommunenes driftsinntekter fratrukket driftsutgiftene, inkludert avskrivningskostnader. Brutto driftsresultat kan derfor i betydelig grad sammenlignes med begrepet "driftsresultat" i resultatoppstillingen til bedrifter med regnskapsplikt etter regnskapsloven.

Brutto driftsresultat for kommunene samlet utgjør i 2002 533 millioner kroner, eller 0,3 prosent av driftsinntektene. Dette er en nedgang i forhold til 2001 på knapt 3,4 milliarder kroner. Den kraftige nedgangen i brutto driftsresultat skyldes at økningen i driftsutgiftene har vært forholdsvis mye større enn økningen i inntektene. Totalt sett har utgiftene økt med 4,4 milliarder, mens inntektene kun har økt med i overkant av 1 milliard. Barnehagesektoren står for den største økningen i utgiftene, med en økning på i underkant av 31 prosent, eller om lag 1,4 milliarder kroner, sammenlignet med fjoråret. Også innen de tyngste utgiftsområdene pleie og omsorg og grunnskole, øker utgiftene betraktelig, med henholdsvis i underkant av 12 prosent, og i underkant av 9 prosent, i forhold til 2001.

Til forskjell fra brutto driftsresultat er det i netto driftsresultat gjort fradrag for netto rente- og avdragsbelastning, mens virkningen av avskrivningskostnadene er eliminert. Netto driftsresultat kan benyttes til finansiering av investeringer eller avsettes til seinere bruk, og er dermed et uttrykk for kommunenes økonomiske handlingsrom.

Samlet netto driftsresultat er på 0,5 prosent av driftsinntektene. I kroner utgjør dette i underkant av 877 millioner i 2002. Dette gir en nedgang i netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene for kommunene samlet fra 2,0 prosent i 2001. Det er kommunene i Møre og Romsdal fylke som samlet sett har det laveste netto driftsresultatet, på i underkant av minus 255 millioner, mens kommunene i Vest-Agder har det høyeste samlede netto driftsresultatet, på i overkant av 410 millioner. Mens det i 2001 kun var kommunene i 2 av landets fylker som kom ut med negativt resultat av driften, er det i 2002 situasjonen for kommunene i halvparten av landets fylker.

Sammenlignet med tidligere år er imidlertid den finansielle situasjonen enda svakere enn regnskapene viser. Gjennom endringer i forskriftene for føring av kommuneregnskapene for 2002 er de beregnede pensjonskostnadene tatt inn i regnskapene i stedet for de faktisk betalte pensjonspremiene. (Dette har i regnskapsteknisk forstand sitt motstykke i føringen av premieavviket - differansen mellom pensjonskostnader og pensjonspremien - i balansen med framtidige virkninger for driftsregnskapet avhengig av etter hvilke regler kortsiktig fordring eller kortsiktig gjeld amortiseres). Kommuneregnskapene viser at de beregnede pensjonskostnadene for kommunene samlet er om lag 2 milliarder kroner lavere enn den betalte pensjonspremien. Sett isolert styrker derfor forskriftsendringen driftsresultatet med dette beløpet. Dersom vi for sammenligning med tidligere år legger til grunn pensjonspremiene i stedet for pensjonskostnadene, blir netto driftsresultat på minus 0,6 prosent av driftsinntektene, i motsetning til 0,5 prosent. Den løpende driften i 2002 ville derfor måtte finansieres enten gjennom tidligere oppsparte midler eller ved låneopptak.

Oslo kommune: Bedre stilt enn landet forøvrig

Oslo har et brutto driftsresultat på litt i overkant av 726 millioner kroner. Dette er en nedgang på nærmere 47 prosent fra i fjor. Det er reduksjon både på inntekts- og utgiftssiden, sammenlignet med 2001. Nedgangen på inntektssiden er på i overkant av 21 prosent, tilsvarende 6,5 milliarder. For brutto driftsutgifter er nedgangen på om lag 20 prosent, eller i underkant av 5,9 milliarder.

Rente- og avdragsbelastningen er kraftig redusert, og var i 2002 på kun i overkant av 10 millioner, mot i overkant av 484 millioner året før.

Som en følge av dette, blir netto driftsresultat for Oslo "kun" 161 millioner lavere enn i 2001, nærmere bestemt på 702 millioner. Til tross for noe svekket netto driftsresultat, er Oslos finansielle situasjon vesentlig bedre, sammenlignet med landet for øvrig.

1. januar 2002 overtok staten, ved nyopprettede regionale helseforetak, ansvaret for spesialisthelsetjenesten, det vil si all virksomhet vedrørende somatikk, psykiatri og ambulansetjeneste.

I forbindelse med denne sykehusreformen ytte staten et engangstilskudd til fylkeskommunene, og til Oslo kommune på totalt 21,6 milliarder kroner. Kompensasjonen gjaldt tilskudd til sletting av gjeld mv., tilskudd til feriepenger/likviditetsstyrking og tilskudd til utstyr. Av dette engangstilskuddet utgjør Oslos andel 1,6 milliarder kroner. Dette tilskuddet har Oslo postert i investeringsregnskapet. De presenterte indikatorene tilskudd, refusjoner, salgsinntekter og overskudd før lån og avsetninger er i denne publiseringen korrigert for dette beløpet.

Investering og finansiering: Fordoblet underskudd

Brutto investeringsutgifter har hatt en markant økning fra 2001 til 2002, med om lag 14 prosent eller i overkant av 3 milliarder kroner på landsbasis. Tilskudd, refusjoner og salgsinntekter har blitt redusert fra i overkant av 9 milliarder i 2001 til om lag 8,3 milliarder i 2002, en nedgang på i underkant av 10 prosent. Dårligere resultat fra driften samt høye netto investeringsutgifter gjør at kommunesektoren samlet får et underskudd før lån og avsetninger på hele 11,8 milliarder kroner i 2002, eller en fordobling av underskuddet fra året før. Bruk av lån ser ut for å finansiere investeringene i stadig sterkere grad, med en økning fra 2001 til 2002 på om lag 18 prosent. Tidligere oppsparte midler (intern finansiering), reduseres kraftig i samme periode, og er for de fleste kommunene ikke lengre en aktuell finansieringskilde.

Om tallgrunnlaget

Det er 10 kommuner som ikke har levert regnskap for 2002. Disse kommunene utgjør i underkant av en prosent av kommunenes samlede brutto driftsutgifter, og landstallene for 2002 er forhøyet med et beregnet anslag for disse.

For nøkkeltall og detaljerte regnskapstall for den enkelte kommune henvises til våre nettsider http://www.ssb.no/kostra/

Tabeller:

• Tabell 1 Hovedtall for drift, investering og finansiering. Kommuner, 2002. Reviderte tall. Millioner kroner
• Tabell 2 Inntekts- og utgiftsportefølje, driftsregnskapet. Kommuner 2002, reviderte tall. Millioner kroner