21157_not-searchable
/offentlig-sektor/statistikker/kommregnko/arkiv
21157
Lysere tider for kommunene
statistikk
2005-07-01T10:00:00.000Z
Offentlig sektor;Offentlig sektor
no
kommregnko, Kommuneregnskap, kommuneøkonomi, kommunale finanser, driftsregnskap, statlige overføringer, investeringer, finansiering, kommunale innkjøp, eiendomsskatt, gebyrsatser, brukerbetaling, eiendomsdrift, funksjonsfordelt driftsregnskap, kommunale tjenester, kommunale inntekter og utgifter, finansieringskilder, særbedrifter, KF, IKS, interkommualt samarbeidKOSTRA, Kommunale finanser, Offentlig sektor
false

Kommuneregnskap, 2004

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Lysere tider for kommunene

Nasjonale tall viser at kommunenes økonomi er bedret. Kommunenes foretak og interkommunale selskaper bedrer bildet ytterligere.

Kommuneregnskapet viser et netto driftsresultat på 3,7 milliarder kroner. Dette utgjør 1,9 prosent av brutto driftsinntekter. Dette er en betydelig bedring siden 2003, og indikerer at kommunene er på vei mot en sunnere økonomi.

I netto driftsresultat er det gjort fradrag for netto rente- og avdragsbelastning, mens avskrivningene ikke har resultateffekt. Netto driftsresultat kan benyttes til finansiering av investeringer eller avsettes på fond til senere bruk. Netto driftsresultat er et uttrykk for det økonomiske handlingsrommet kommunene har.

Kommunale foretak og interkommunale selskaper bedrer kommunenes resultater

Kommunekonsern for 419 kommuner viser et brutto driftsresultat på om lag 4,5 milliarder kroner. Dette er mer enn det dobbelte av disse kommunenes resultat for kommuneregnskapet alene. Dette skyldes at særbedriftene bidrar med høyere driftsinntekter enn driftsutgifter. Driftsinntektene øker med 3,8 prosent i forhold til kommuneregnskapet.

Netto driftsresultat for kommunekonsern er på 6,2 milliarder, og er en bedring på ca. 70 prosent sammenlignet med kommuneregnskapet. Netto driftsresultat utgjør 3 prosent av brutto driftsinntekter, noe som indikerer en sunn kommuneøkonomi. Oslo bidrar mye til det gode resultatet for kommunekonsern. Dette skyldes at Oslo har mange store kommunale foretak.

Investeringer foretas i foretak

Kommunekonsern har brutto investeringsutgifter på 29,4 milliarder i 2004. Det er 11 prosent mer enn kommuneregnskapet. Kommunekonsernets investeringsutgifter ligger på samme nivå som i 2003. Særbedriftene har et høyere investeringsnivå i 2004 enn i 2003, mens kommuneregnskapet har en reduksjon i samme periode. Årsaken til det økte investeringsnivået i kommunekonsern skyldes trolig at mange kommuner skiller ut virksomhet som omfatter høy grad av vedlikehold og nybygging i kommunale foretak og interkommunale selskaper. Dette medfører videre at kommunekonsern har en større bruk av lån sammenlignet med kommuneregnskapet.

Kommunekonsern og datagrunnlaget

Kommunekonsern består av kommuneregnskapet og regnskapene til kommunale foretak (KF), interkommunale samarbeider og interkommunale selskaper (IKS). IKS ble inkludert i KOSTRA f.o.m. 2004, og er derfor ikke med i 2003-tallene.

Svarprosenten for særbedriftene stiger årlig. Det medfører at en større andel av KF er representert i 2004-tallene enn for 2003. Regnskapstallene for kommunekonsern er ikke blåst opp for å korrigere for manglende rapportering. Tallene omfatter 419 kommuneregnskap, og 163 KF og §27 i 2003 og 163 KF(§27) og 75 IKS i 2004.

Flere regnskaper gir bedre resultater for kommunene

Kommunekonsern bedrer både brutto og netto driftsresultat sammenlignet med konserntallene for 2003. Dette henger selvfølgelig sammen med bedringen i kommuneregnskapet, men også særbedriftene bidrar til bedre resultater. Særbedriftenes bidrag til driftsinntektene bortimot dobles fra 2003 til 2004. Det er to faktorer som bidrar til denne endringen. For det første ser vi en bedring i foretakenes inntekter slik vi har i kommuneregnskapet. For det andre inkluderer kommunekonsern en økt andel kommunale foretak samt at interkommunale selskaper er inkludert f.o.m. 2004. Også i 2003 fikk kommunekonsern et bedre resultat enn kommuneregnskapet alene. Datamaterialet indikerer altså at resultatene for kommunekonsern bedres ved inkluderingen av flere KF og IKS, og at en høyere svarprosent ville vist enda bedre resultater.

Beregningsmetoden for estimering av nasjonale nøkkeltall

Indikatorene er estimert på bakgrunn av de kommunene som har rapportert til KOSTRA (Kommune-Stat-Rapportering) for 2004. Metoden tar utgangspunkt i at det er en sammenheng mellom de ulike statistikkvariablene og folkemengden i den enkelte kommune. Modellen som benyttes estimerer en sammenheng for de kommunene som har rapportert mellom den enkelte statistikkvariable og folkemengden for hver KOSTRA-gruppe. Modellen utnytter at kommuner innenfor kommunegruppene er relativt like. Statistikkvariablene for de kommunene som ikke har rapportert, blir dernest beregnet på bakgrunn av den estimerte sammenhengen mellom statistikkvariabelen og folkemengden i den KOSTRA-gruppen de tilhører. Kommuner som har levert datamateriale som er svært avvikende fra de øvrige kommunene, vil ikke påvirke anslaget for de kommunene som ikke har rapportert.

Nærmere informasjon om metoden med eksempler finnes i Notat 2003/46.

Unntak fra beregningsopplegget for enkelte nøkkeltall.

i) For områdene barnehager, grunnskole og samferdsel har vi fulltelling.

ii) For indikatorene om årsgebyrer, saksbehandlingstider og lovanvendelse er metoden ovenfor ikke hensiktsmessig. For disse indikatorene er derfor nasjonale nøkkeltall beregnet som et gjennomsnitt for de kommunene som har rapportert.

Tabeller: