21155_not-searchable
/offentlig-sektor/statistikker/kommregnko/arkiv
21155
Bedret økonomi i kommunene
statistikk
2006-03-22T10:00:00.000Z
Offentlig sektor;Offentlig sektor
no
kommregnko, Kommuneregnskap, kommuneøkonomi, kommunale finanser, driftsregnskap, statlige overføringer, investeringer, finansiering, kommunale innkjøp, eiendomsskatt, gebyrsatser, brukerbetaling, eiendomsdrift, funksjonsfordelt driftsregnskap, kommunale tjenester, kommunale inntekter og utgifter, finansieringskilder, særbedrifter, KF, IKS, interkommualt samarbeidKOSTRA, Kommunale finanser, Offentlig sektor
false

Kommuneregnskap, 2005, foreløpige tall

Varianter av statistikken:

  • Årlig, foreløpige tall (valgt)
  • Årlig

Tallene for kommuneregnskap som ble publisert tirsdag 15. mars, inneholdt feil. Statistikken er nå rettet og publisert på nytt. 

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Bedret økonomi i kommunene

Kommunene får et netto driftsresultat på 3,8 prosent i 2005, viser foreløpige nasjonale tall. Dermed tyder det på at kommunene har fått tilbake sitt økonomiske handlingsrom.

Foreløpige nasjonale tall for 2005 viser at brutto driftsresultat mer enn fordobles i forhold til 2004. Samlet sett anslås brutto driftsresultat til 3,9 milliarder kroner eller 1,9 prosent av brutto driftsinntekter. Den sterke forbedringen skyldes at økningen i driftsinntektene er høyere enn økningen i driftsutgiftene. Samlet sett viser anslagene at kommunene har driftsinntekter på om lag 212 milliarder kroner i 2005, mens driftsutgiftene nesten når 208 milliarder kroner.

Brutto driftsresultat er kommunenes brutto driftsinntekter fratrukket brutto driftsutgifter, inkludert avskrivningskostnader. Begrepet kan i stor grad sammenlignes med "driftsresultat" i resultatoppstillingen til bedrifter med regnskapsplikt etter regnskapsloven.

Til forskjell fra brutto driftsresultat er det i netto driftsresultat gjort fradrag for netto rente- og avdragsbelastning, mens virkningen av avskrivningskostnadene er eliminert.

Anslagene tyder på et netto driftsresultat i kommune-Norge på over 8 milliarder kroner i 2005 mot nær 3,7 milliarder i 2004. Dette utgjør 3,8 prosent av brutto driftsinntekter mot 1,9 prosent i 2004. Årsaken til den positive utviklingen er forbedringen i brutto driftsresultat og nedgangen i rente- og avdragsbelastning.

Netto driftsresultat kan benyttes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk, og er dermed et uttrykk for kommunenes økonomiske handlingsrom. Anslagene tyder dermed på at økonomien for kommunene samlet sett er på et sunt økonomisk nivå.

Investering og finansiering

Brutto investeringsutgifter viser en nedgang de siste årene, men anslagene tyder på at kommunene samlet sett investerte for 23,2 milliarder kroner i 2005. Investeringsregnskapets inntekter, tilskudd, refusjoner og salgsinntekter holder seg omtrent uforandret i forhold til 2004, og det samme gjør bruk av lån.

I tillegg avsettes det nesten 7,5 milliarder kroner til fond, en klar forbedring i forhold til i 2004 da om lag 300 millioner fondsmidler ble brukt til å finansiere investeringene. Det antydes også en sterk reduksjon av underskudd før lån og avsetninger fra 2004 til 2005 på hele 73 prosent. Dette skyldes i hovedsak det gode netto driftsresultatet i 2005.

Tjenesteproduksjonen

Det meste av kommunenes ressurser går til tjenesteproduksjon. Ser en på landet utenom Oslo, går halvpartene av kostnadene til de tunge kommunale tjenesteområdene pleie- og omsorgstjenester og grunnskole. Anslagene tyder på at pleie- og omsorgstjenester står for noe under 54 milliarder kroner, mens grunnskole legger beslag på 48,5 milliarder kroner. Barnehage utgjør 8,7 prosent eller 18 milliarder kroner, mens administrasjonskostnadene utgjør drøyt 16 milliarder. I perioden 2002 til 2005 har andelen pleie- og omsorgstjenester og grunnskole holdt seg veldig stabil, mens andelen for barnehage har økt og administrasjonskostnadene har gått ned.

76 prosent eller 221 000 av alle barn i alderen 1-5 år har barnehageplass, en økning fra vel 72 prosent i 2004. Inkluderes også 0-åringer og 6-åringer med barnehageplass har totalt 223 400 barn barnehageplass. Til sammen er det en økning på 10 400 plasser fra 2004. Det er også flere som mottar hjemmetjenester, og flere barn som får hjelp fra barnevernet. Antallet elever i grunnskolen er stabilt, mens antall sosialhjelpstilfeller har økt noe.

Usikkerhet i tallene

Siden ikke alle kommuner har rapportert, er totaltallene for kommunene basert på anslag der ikke annet er angitt i tabellene.

Beregningsmetoden for estimering av nasjonale nøkkeltall

Indikatorene er estimert på bakgrunn av de kommunene som har rapportert til KOSTRA (Kommune-Stat-Rapportering) for 2004. Metoden tar utgangspunkt i at det er en sammenheng mellom de ulike statistikkvariablene og folkemengden i den enkelte kommune. Modellen som benyttes estimerer en sammenheng for de kommunene som har rapportert mellom den enkelte statistikkvariabel og folkemengden for hver KOSTRA-gruppe. Modellen utnytter at kommuner innenfor kommunegruppene er relativt like. Statistikkvariablene for de kommunene som ikke har rapportert, blir deretter beregnet på bakgrunn av den estimerte sammenhengen mellom statistikkvariabelen og folkemengden i den KOSTRA-gruppen de tilhører. Kommuner som har levert datamateriale som er svært avvikende fra de øvrige kommunene, vil ikke påvirke anslaget for de kommunene som ikke har rapportert.

Nærmere informasjon om metoden med eksempler finnes i Notat 2003/46 .

Unntak fra beregningsopplegget for enkelte nøkkeltall.

i) For områdene barnehager, grunnskole og samferdsel har vi fulltelling.

ii) For indikatorene om årsgebyrer, saksbehandlingstider og lovanvendelse er metoden over ikke hensiktsmessig. For disse indikatorene er derfor nasjonale nøkkeltall beregnet som et gjennomsnitt for de kommunene som har rapportert.

Tabeller: