21147_not-searchable
/offentlig-sektor/statistikker/kommregnko/arkiv
21147
Betydelig svakere kommuneøkonomi
statistikk
2008-04-04T10:00:00.000Z
Offentlig sektor;Offentlig sektor
no
kommregnko, Kommuneregnskap, kommuneøkonomi, kommunale finanser, driftsregnskap, statlige overføringer, investeringer, finansiering, kommunale innkjøp, eiendomsskatt, gebyrsatser, brukerbetaling, eiendomsdrift, funksjonsfordelt driftsregnskap, kommunale tjenester, kommunale inntekter og utgifter, finansieringskilder, særbedrifter, KF, IKS, interkommualt samarbeidKOSTRA, Kommunale finanser, Offentlig sektor
false

Kommuneregnskap, 2007, foreløpige tall

Varianter av statistikken:

  • Årlig, foreløpige tall (valgt)
  • Årlig

Tallene for kommuneregnskap som ble publisert tirsdag 15. mars, inneholdt feil. Statistikken er nå rettet og publisert på nytt. 

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Betydelig svakere kommuneøkonomi

Foreløpige nasjonale tall for 2007 viser en svekkelse av kommunenes økonomi i forhold til 2006. Netto driftsresultat for kommunene samlet sett anslås til 5,8 milliarder for 2007, mot 13,3 milliarder i 2006.

Netto driftsresultat. Kommuner, reviderte tall 2004-2006 og foreløpige tall 2007. Millioner kroner

Foreløpige nasjonale tall for 2007 anslår brutto driftsresultat til 3,9 milliarder for kommunene samlet sett, noe som tilsvarer over en halvering i forhold til 2006. Anslagene viser videre at kommunene hadde brutto driftsinntekter på om lag 242 milliarder kroner i 2007, mens brutto driftsutgifter utgjorde om lag 238 milliarder kroner. Samlet sett anslås brutto driftsresultat til 1,6 prosent av brutto driftsinntekter for 2007, mot 4,4 prosent i 2006. Nedgangene i disse finansielle størrelsene skyldes at økningen i driftsutgiftene er høyere enn økningen i driftsinntektene.

De foreløpige tallene viser at det er en nedgang i netto driftsresultat i kommune-Norge fra 13,3 milliarder i 2006 til 5,8 milliarder kroner i 2007. Netto driftsresultat anslås til 2,4 prosent av brutto driftsinntekter, mot 5,8 prosent i 2006.

Resultatbegreper

Brutto driftsresultat defineres som kommunenes brutto driftsinntekter fratrukket brutto driftsutgifter, inkludert avskrivningskostnader. Begrepet kan i stor grad sammenlignes med "driftsresultat" i resultatoppstillingen til bedrifter med regnskapsplikt etter regnskapsloven.

Til forskjell fra brutto driftsresultat er det i netto driftsresultat gjort fradrag for netto rente- og avdragsbelastning, mens virkningen av avskrivningskostnadene er eliminert. Netto driftsresultat viser hvor mye som kan benyttes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk, og er dermed et uttrykk for kommunenes økonomiske handlingsrom. Et netto driftsresultat på rundt 3 prosent over en lengre tidsperiode er ansett som et tegn på en sunn kommuneøkonomi.

Investering og finansiering

Anslagene for brutto investeringsutgifter for 2007 tyder på at kommunene samlet sett investerte 29,9 milliarder kroner, mot 24,8 milliarder i 2006. De foreløpige tallene viser også at kommunene går fra et overskudd før lån og avsetninger pålydende 3,2 milliarder i 2006, til et underskudd før lån og avsetninger pålydende 9,2 milliarder i 2007.

Estimatene viser videre at lånefinansiering av investeringer har økt med om lag 4,2 milliarder. Lånefinansieringens andel av de samlede investeringene var 60,1 prosent i 2007, mot 55,8 prosent i 2006. Det ble også avsatt 8,4 milliarder kroner mindre til fond i 2007 enn det ble i 2006. I 2006 ble det avsatt nærmere 10 milliarder, i 2007 1,6 milliarder.

Terra-saken

Av de åtte kommunene med tap som følge av Terra-saken har syv levert regnskap til Statistisk sentralbyrå. Anslaget for det samlede tapet til de syv kommunene er om lag 1 milliard. Tapene som de såkalte Terra-kommunene hadde i 2007 gjør seg gjeldende i de nasjonale tallene.

Netto driftsresultat uten Terra-kommunene er 6,5 milliarder, og med de syv kommunene 5,8 milliarder. Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter endres fra 2,7 prosent uten Terra-kommunene, til 2,4 prosent med disse kommunene inkludert. Denne nedgangen i netto driftsresultat er i stor grad et resultat av Terra-kommunenes store renteutgifter. I de foreløpige tallene viser netto renteinntekter en nedgang fra 1,9 milliarder til 0,2 milliarder. Av denne nedgangen står de syv Terra-kommunene for om lag 0,9 milliarder.

Kommunekonsern

De foreløpige nasjonale tallene for kommunekonsernene antyder at brutto driftsinntekter er om lag 246 milliarder og et brutto driftsresultat på om lag 4,4 milliarder. Særbedriftenes bidrag til kommuneøkonomien har de siste årene ligget jevnt på om lag 2 prosent.

Tallene for kommunekonsern består av anslagene for kommunenregnskapene og regnskapene fra rundt halvparten av særbedriftene. Antallet særbedrifter som skulle ha rapportert er drøyt 500. Statistisk sentralbyrå kan ikke estimere nasjonale tall for særbedriftene.

På grunn av usikkerhet rundt foreløpige tall, publiseres ikke tabell 2 (Hovedtall for drift, investering og finansiering for kommunekonsern) i denne omgang.

Tjenesteproduksjonen

De største utgiftspostene for kommunene er administrasjon, barnehage, grunnskole og pleie- og omsorgstjenester. De kommunale utgiftene til administrasjon var 16,5 milliarder i 2007, mens utgiftene til barnehage, grunnskole og pleie- og omsorgstjenester var henholdsvis 25 milliarder, 54 milliarder og 63 milliarder.

Prosentandelen barn i alderen 1-5 år med barnehageplass i 2007 var 84,2, mens andelen i 2006 var 80,3 prosent. Tallene for 2007 viser også at flere mottar hjemme-/kjernetjenester i hjemmet enn tidligere, og flere personer i pleie- og omsorgsinstitusjoner har enerom. Antall mottakere av sosialhjelp går ned, og antall barn med barnevernstiltak øker.

Usikkerhet i tallene

Ettersom ikke alle kommuner har rapportert, er totaltallene for kommunene basert på anslag der ikke annet er angitt i tabellene. Regnskapstall for 2007 er estimert på bakgrunn av regnskap rapportert fra 398 av 431 kommuner. De syv regnskapene som er berørt av Terra-tapene er utelatt fra estimeringen, og lagt til estimatene senere. Den ene Terra-kommunen som ikke har rapportert regnskap er estimert etter ordinær metode, det er derfor ikke tatt hensyn til tapene i denne kommunen.

Beregningsmetoden for estimering av nasjonale nøkkeltall

Indikatorene er estimert på bakgrunn av de kommunene som har rapportert til KOSTRA (Kommune-Stat-Rapportering) for 2007. Metoden tar utgangspunkt i at det er en sammenheng mellom de ulike statistikkvariablene og folkemengden i den enkelte kommune. Modellen som benyttes estimerer en sammenheng for de kommunene som har rapportert mellom den enkelte statistikkvariabel og folkemengden for hver KOSTRA-gruppe. Se også KOSTRA .

Modellen utnytter at kommuner innenfor kommunegruppene er relativt like. Statistikkvariablene for de kommunene som ikke har rapportert, blir dernest beregnet på bakgrunn av den estimerte sammenhengen mellom statistikkvariabelen og folkemengden i den KOSTRA-gruppen de tilhører. Kommuner som har levert datamateriale som er svært avvikende fra de øvrige kommunene, vil ikke påvirke anslaget for de kommunene som ikke har rapportert. Nærmere informasjon om metoden med eksempler finnes i Notat 2003/46 .

Unntak fra beregningsopplegget for enkelte nøkkeltall

i) For områdene barnehager, grunnskole og samferdsel har vi fulltelling av tjeneste og personelldata.

ii) For indikatorene om årsgebyrer, saksbehandlingstider og lovanvendelse er metoden overfor ikke hensiktsmessig. For disse indikatorene er derfor nasjonale nøkkeltall beregnet som et aritmetisk gjennomsnitt for de kommunene som har rapportert.

Tabeller: