21145_not-searchable
/offentlig-sektor/statistikker/kommregnko/arkiv
21145
Betydelig svakere kommuneøkonomi
statistikk
2008-07-01T10:00:00.000Z
Offentlig sektor;Offentlig sektor
no
kommregnko, Kommuneregnskap, kommuneøkonomi, kommunale finanser, driftsregnskap, statlige overføringer, investeringer, finansiering, kommunale innkjøp, eiendomsskatt, gebyrsatser, brukerbetaling, eiendomsdrift, funksjonsfordelt driftsregnskap, kommunale tjenester, kommunale inntekter og utgifter, finansieringskilder, særbedrifter, KF, IKS, interkommualt samarbeidKOSTRA, Kommunale finanser, Offentlig sektor
false

Kommuneregnskap, 2007

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Betydelig svakere kommuneøkonomi

Reviderte tall for 2007 viser en svekkelse av kommunenes økonomi i forhold til 2006. Både brutto og netto driftsresultat for kommunene er mer enn halvert i 2007 i forhold til året før. Netto driftsresultat for kommunene i 2007 viser 5,5 milliarder, mot 12,8 milliarder i 2006.

Reviderte tall for 2007 viser et brutto driftsresultat på 3,7 milliarder kroner for kommunene samlet sett, noe som er mer enn en halvering i forhold til 2006. Kommunenes brutto driftsinntekter var på snaut 242 milliarder kroner i 2007, mens brutto driftsutgifter utgjorde drøye 238 milliarder kroner. Brutto driftsresultat utgjorde 1,5 prosent av brutto driftsinntekter for 2007, mot 4,2 prosent i 2006.

Tallene viser videre en nedgang i netto driftsresultat fra 12,8 milliarder i 2006 til 5,5 milliarder kroner i 2007. Netto driftsresultat utgjorde 2,3 prosent av brutto driftsinntekter i 2007, mot 5,6 prosent i 2006.

Nedgangen i nevnte finansielle størrelser skyldes i hovedsak at økningen i driftsutgiftene er større enn økningen i driftsinntektene. At netto utgifter til renter og avdrag økte med 2,3 milliarder kroner er også medvirkende årsak til nedgangen i netto driftsresultat fra 2006 til 2007. Dette kan sees i sammenheng med Terra-saken, som gjorde seg gjeldende i 2007.

Resultatbegreper

Brutto driftsresultat defineres som kommunenes brutto driftsinntekter fratrukket brutto driftsutgifter, inkludert avskrivningskostnader. Begrepet kan i stor grad sammenlignes med "driftsresultat" i resultatoppstillingen til bedrifter med regnskapsplikt etter regnskapsloven.

Til forskjell fra brutto driftsresultat er det i netto driftsresultat gjort fradrag for netto rente- og avdragsbelastning, mens virkningen av avskrivningskostnadene er eliminert. Netto driftsresultat viser hvor mye som kan benyttes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk, og er dermed et utrykk for kommunenes økonomiske handlingsrom. Et netto driftsresultat rundt 3 prosent over en lengre tidsperiode blir ansett som tegn på sunn kommuneøkonomi.

Investering og finansiering

Brutto investeringsutgifter for 2007 viser at kommunene samlet sett investerte i underkant av 30 milliarder kroner, mot om lag 24,8 milliarder i 2006. Kommunene går fra et samlet overskudd før lån og avsetninger på 2,7 milliarder i 2006, til et underskudd før lån og avsetninger på 9,3 milliarder i 2007.

Lånefinansieringen av investeringer har økt med om lag 4,2 milliarder. Lånefinansieringens andel av de samlede investeringene var 60 prosent i 2007, mot 55,8 prosent i 2006. Det ble også avsatt 8,4 milliarder kroner mindre til fond i 2007 enn det ble i 2006. I 2006 ble det avsatt nærmere 10 milliarder til fond mot 1,6 milliarder i 2007.

Terra-saken

Åtte kommuner var i 2007 involvert i den såkalte Terra-saken og alle åtte kommunene inngår i regnskapstallene til reviderte nasjonale tall for 2007.

Netto driftsresultat for landet samlet sett inkludert Terra-kommunene var i 2007 på 5,8 milliarder mot 6,5 milliarder hvis man trekker ut Terra-kommunene. Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter endres fra 2,7 prosent uten Terra-kommunene, til 2,3 prosent når disse kommunene inkluderes. Nedgangen i netto driftsresultat er i stor grad et resultat av Terra-kommunenes høye renteutgifter. Reviderte tall viser en nedgang i netto renteinntekter fra 1,9 milliarder i 2006 til 0,1 milliarder i 2007. Terra-kommunene står for 1 milliard av denne nedgangen. Netto renteinntekter uten Terra-kommunene er i 2007 på om lag 1,1 milliarder kroner.

Kommunekonsern

De kommunale særbedriftene bidro med en økning av kommunenes driftsinntekter på 2,5 prosent, noe som tilsvarer i underkant av 6 milliarder. Særbedriftene viser et netto driftsresultat i 2007 på 1,6 milliarder kroner.

Brutto driftsresultat for kommunekonsern var 4,8 milliarder i 2007, mot 9,9 milliarder i 2006. Nedgangen skyldes først og fremst svakere brutto driftsresultat for kommunene. Særbedriftene har i motsetning til kommunene et forbedret brutto driftsresultat, og økningen for særbedriftene var på om lag 0,7 milliarder i forhold til 2006.

Netto driftsresultat for kommunekonsern var 7,2 milliarder i 2007, mot 14,7 milliarder i 2006. Nedgangen skyldes først og fremst svakere netto driftsresultat for kommunene, men også særbedriftene har et svakere netto driftsresultat i 2007 enn i 2006. Særbedriftenes andel av nedgangen fra 2007 var 252 millioner kroner. Samlet har særbedriftene om lag 0,9 milliarder mer i netto renteutgifter enn kommunene, noe som er en økning på 0,6 milliarder i forhold til 2006.

Særbedriftenes andel av investeringene i kommunekonsern er 4,8 milliarder i 2007. Dette er en nedgang på 347 millioner i forhold til 2006.

Tjenesteproduksjonen

Kommunenes største utgiftsposter var i 2007 administrasjon, barnehage, grunnskole og pleie- og omsorgstjenester. De kommunale utgiftene til administrasjon var 16,2 milliarder i 2007, mens utgiftene til barnehage, grunnskole og pleie- og omsorgstjenester var henholdsvis 25 milliarder, 54 milliarder og 63 milliarder.

Andelen barn i alderen 1-5 år med barnehageplass har økt fra 80,3 prosent i 2006 til 84,2 prosent i 2007. Tallene for 2007 viser også at flere personer i pleie- og omsorgsinstitusjoner har enerom, mottakere av sosialhjelp går ned og antall barn med barnevernstiltak øker.

Om statistikkgrunnlaget

Reviderte nasjonale tall for kommunene bygger på regnskapstall fra 430 av 431 kommuner. For den manglende kommunen er det fremskrevet regnskapstall fra sist leverte år. Alle åtte regnskapene som er berørt av Terra-tapene er med i beregningen for nasjonale tall.

Tallene for kommunekonsern består av tallene i kommuneregnskapene og i regnskapene til kommunale foretak (KF), interkommunale samarbeider og interkommunale selskaper (IKS), kalt særbedrifter.

Konserntallene for 2007 inneholder data for 334 kommunale særbedrifter. 506 særbedrifter skulle ha rapportert regnskap, svarprosenten er dermed 66. Regnskapene til interkommunale samarbeider og selskaper fordeles etter kommunenes eierandeler. Det er ikke laget estimater for manglende særbedrifter. Eliminering av transaksjoner mellom eierkommuner og særbedrifter er gjennomført i den grad regnskapsinformasjonen gir anledning til det.

Nytt av året er at KOSTRA også publiserer konsernoppstillinger for tjenesteområdene barnehage, grunnskole og kultur. Detaljerte regnskapstall, driftsregnskapet, publiseres også med konserntall i år.

For nøkkeltall og detaljerte regnskapstall for den enkelte kommune henvises det til våre nettsider www.ssb.no/kostra .


Tabeller: