21141_not-searchable
/offentlig-sektor/statistikker/kommregnko/arkiv
21141
Kraftig svekkelse av kommuneøkonomien
statistikk
2009-07-02T10:00:00.000Z
Offentlig sektor;Offentlig sektor
no
kommregnko, Kommuneregnskap, kommuneøkonomi, kommunale finanser, driftsregnskap, statlige overføringer, investeringer, finansiering, kommunale innkjøp, eiendomsskatt, gebyrsatser, brukerbetaling, eiendomsdrift, funksjonsfordelt driftsregnskap, kommunale tjenester, kommunale inntekter og utgifter, finansieringskilder, særbedrifter, KF, IKS, interkommualt samarbeidKOSTRA, Kommunale finanser, Offentlig sektor
false

Kommuneregnskap, 2008

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Kraftig svekkelse av kommuneøkonomien

De reviderte tallene for 2008 bekrefter tendensen som de foreløpige tallene viste i april. Siden 2007 er kommuneøkonomien sterkt forverret. Kommunenes netto driftsresultat var på 0 prosent av driftsinntektene i 2008, det dårligste resultatet målt noen gang.

Nasjonale tall for 2008 viser at kommunene hadde brutto driftsinntekter på om lag 262 milliarder kroner, mens brutto driftsutgifter utgjorde om lag 261 milliarder kroner. Kommunenes brutto driftsresultat var på 1 milliard, noe som tilsvarer en nedgang på 73 prosent fra 2007. Samlet sett var brutto driftsresultat på 0,4 prosent av driftsinntektene i 2008, mot 1,5 prosent i 2007. Nedgangen i brutto driftsresultat skyldes at økningen i driftsutgiftene er klart høyere enn økningen i driftsinntektene.

De reviderte tallene viser at det er en nedgang i netto driftsresultat i Kommune-Norge, fra 5,5 milliarder i 2007 til minus 73 millioner kroner i 2008. Netto driftsresultat anslås til noe under 0 prosent av driftsinntektene, mot 2,3 prosent i 2007. Ikke siden resultatbegrepet ble tatt i bruk i 1991, har det vært så svakt som det er i 2008. Det er også første gang det er et negativt netto driftsresultat på landsbasis.

Resultatbegreper

Brutto driftsresultat

Kommunenes brutto driftsinntekter fratrukket brutto driftsutgifter, inkludert avskrivningskostnader. Begrepet kan i stor grad sammenlignes med "driftsresultat" i resultatoppstillingen til bedrifter med regnskapsplikt etter regnskapsloven.

Netto driftsresultat

Viser hvor mye som kan benyttes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk, og er dermed et uttrykk for kommunenes økonomiske handlingsrom. Til forskjell fra brutto driftsresultat er det i netto driftsresultat gjort fradrag for netto rente- og avdragsbelastning, mens virkningen av avskrivningskostnadene er eliminert. Et netto driftsresultat på rundt 3 prosent av brutto driftsinntekter over et lenger tidsrom er ansett som et tegn på en sunn kommuneøkonomi.

Meget stort underskudd før lån og avsetninger

De reviderte tallene viser at kommunenes underskudd før lån og avsetninger økte fra 9,3 milliarder i 2007 til 20,3 milliarder i 2008. Kommunene har aldri hatt et større underskudd enn i 2008. Brutto investeringsutgifter for 2008 tyder på at kommunene samlet sett investerte for 34,1 milliarder kroner, mot 30 milliarder i 2007.

Videre viser tallene at lånefinansiering av investeringer har økt med om lag 1,7 milliarder. Lånefinansieringens andel av de samlede investeringene var om lag 58 prosent i 2008, mot drøye 60 prosent i 2007. Kommunene brukte 8 milliarder fra fond i 2008, mens de i 2007 satte inn 1,6 milliarder på fond i 2007.

Kraftig økning i netto renteutgifter

De reviderte tallene for 2008 viser netto renteutgifter på om lag 3 milliarder, mot en netto renteinntekt på 0,1 milliarder i 2007 og 1,8 milliarder i 2006. Renteutgiftene har dermed økt med om lag 4,8 milliarder siden 2006. Den store nedgangen i aksjemarkedet påvirker dermed kommunenes driftsresultat i negativ retning.

Kommunekonsern: brutto driftsresultat ned med over 3 milliarder

De kommunale særbedriftene bidro med en økning av kommunekonsernenes driftsinntekter på 2,3 prosent, noe som tilsvarer i overkant av 6 milliarder. Også i 2007 bidro særbedriftene med en økning av driftsinntektene på rundt 6 milliarder. Til driftsutgiftene bidro særbedriftene med en økning på 2 prosent, eller 5,6 milliarder. Siden 2007 har særbedriftenes bidrag til kommunekonsernenes driftsinntekter økt med kun 52 millioner, mens driftsutgiftene har økt med 600 millioner.

Brutto driftsresultat for kommunekonsern var 1,4 milliarder i 2008, mot 4,8 milliarder i 2007. Nedgangen skyldes først og fremst svakere brutto driftsresultat for kommunene, men også særbedriftene har et svakere brutto driftsresultat enn i 2007. Særbedriftenes nedgang i brutto driftsresultat var på om lag 0,6 milliarder i forhold til 2007. Brutto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter for 2008 var på 0,5 prosent, mot 1,9 prosent i 2007.

Særbedriftene med positiv innvirkning på netto driftsresultat

Netto driftsresultat viser en nedgang fra 2007 til 2008 på 6,1 milliarder kroner, fra 7,2 til 1,1 milliarder kroner. I prosent av brutto driftsinntekter var det nedgang i resultatet fra 2,9 til 0,4 prosent. Årsaken til den betydelige reduksjon for kommunekonsernene er først og fremst den økonomiske utviklingen i kommunene med reduksjon i netto driftsresultat på 5,6 milliarder. Sammenlignet med kommunene alene bedrer særbedriftene netto resultatet for kommunekonsernene med 1,2 milliarder kroner.

Kommunekonsernene økte sine brutto investeringsutgifter med vel 4 milliarder, til 39,3 milliarder, i 2008. Særbedriftenes bidrag til investeringene i kommunekonsernene var 5,3 milliarder i 2008. Dette er en økning på 99 millioner i forhold til 2007. Pleie og omsorg koster kommunene 70 milliarder.

De største utgiftspostene for kommunene er administrasjon, barnehage, grunnskole og pleie- og omsorgstjenester. De kommunale utgiftene til administrasjon var 16,6 milliarder i 2008, mens utgiftene til barnehage, grunnskole og pleie- og omsorgstjenester var henholdsvis 29,6 milliarder, 56,5 milliarder og 70,6 milliarder.

Om statistikkgrunnlaget

Reviderte nasjonale tall for kommunene bygger på regnskapstall fra 427 av 430 kommuner. For de manglende kommunene er det fremskrevet regnskapstall fra sist leverte år.

Tallene for kommunekonsern består av tallene i de leverte kommuneregnskapene og i regnskapene til kommunale foretak (KF), interkommunale samarbeider og interkommunale selskaper (IKS). De tre manglende kommunene er ikke med i konserntallene. Svarprosenten for særbedriftene var 75 prosent i 2008. Regnskapene til interkommunale samarbeider og selskaper fordeles etter kommunenes eierandeler. Det er ikke laget estimater for manglende særbedrifter. Eliminering av transaksjoner mellom eierkommuner og særbedrifter er gjennomført i den grad regnskapsinformasjonen gir anledning til det.

Tabeller: