21139_not-searchable
/offentlig-sektor/statistikker/kommregnko/arkiv
21139
Bedring i kommunenes økonomi
statistikk
2010-03-30T10:00:00.000Z
Offentlig sektor;Offentlig sektor
no
kommregnko, Kommuneregnskap, kommuneøkonomi, kommunale finanser, driftsregnskap, statlige overføringer, investeringer, finansiering, kommunale innkjøp, eiendomsskatt, gebyrsatser, brukerbetaling, eiendomsdrift, funksjonsfordelt driftsregnskap, kommunale tjenester, kommunale inntekter og utgifter, finansieringskilder, særbedrifter, KF, IKS, interkommualt samarbeidKOSTRA, Kommunale finanser, Offentlig sektor
false

Kommuneregnskap, 2009, foreløpige tall

Varianter av statistikken:

  • Årlig, foreløpige tall (valgt)
  • Årlig

Tallene for kommuneregnskap som ble publisert tirsdag 15. mars, inneholdt feil. Statistikken er nå rettet og publisert på nytt. 

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Bedring i kommunenes økonomi

Foreløpige nasjonale tall for 2009 viser en klar bedring av kommunenes økonomi i forhold til 2008. Kommunenes netto driftsresultat anslås til 2,8 prosent av driftsinntektene i 2009, mot 0 prosent i 2008.

Foreløpige nasjonale tall for 2009 anslår brutto driftsresultat til 3,4 milliarder for kommunene samlet sett, mot i underkant av 1 milliard i 2008. Anslagene viser videre at kommunene hadde brutto driftsinntekter på om lag 287 milliarder kroner i 2009, mens brutto driftsutgifter utgjorde om lag 284 milliarder kroner. Samlet sett anslås brutto driftsresultat til 1,2 prosent av driftsinntektene for 2009, mot 0,4 prosent i 2008. Bedringen av brutto driftsresultat skyldes at økningen i driftsinntektene var høyere enn økningen i driftsutgiftene.

De foreløpige tallene viser at det var en økning i netto driftsresultat i Kommune-Norge fra minus 0,1 milliarder i 2008 til nesten 8 milliarder kroner i 2009. Netto driftsresultat anslås til 2,8 prosent av driftsinntektene, mot noe under 0 prosent i 2008. Ikke siden resultatbegrepet ble tatt i bruk i 1991, har resultatet i kommunene vært så svakt som det var i 2008. Økningen i 2009 betyr at kommunenes økonomi samlet sett ble betydelig bedret. Netto driftsresultat har i 2009 blant annet blitt styrket av den store økningen i kommunenes netto finansinntekter. Uten finansinntektene ville netto driftsresultat vært på 5,4 milliarder, eller 1,9 prosent av brutto driftsinntektene.

Fortsatt stort underskudd før lån og avsetninger

Anslagene for brutto investeringsutgifter i 2009 tyder på at kommunene samlet sett investerte for 37,3 milliarder kroner, mot 34 milliarder i 2008. De foreløpige tallene viser også at kommunene fikk et underskudd før lån og avsetninger som var 6,7 milliarder mindre enn i 2008. Likevel var underskuddet før lån og avsetninger stort i 2009. Det tilsvarte om lag 13,6 milliarder kroner, mot 20,3 milliarder i 2008.

Beregningene viser videre at lånefinansiering av investeringene har økt med om lag 4 milliarder. Lånefinansieringens andel av de samlede investeringene var 63,5 prosent i 2009, mot drøye 58 prosent i 2008. Kommunene brukte 8 milliarder fra fond i 2008, mot en avsetning til fond på 2 milliarder i 2009.

De høyeste finansinntektene på ti år

Kommunenes netto finansinntekter økte kraftig i 2009 som følge av gevinst på finansielle plasseringer og det lave rentenivået. Kommunene må føre både realiserte og urealiserte tap og gevinster på de finansielle plasseringene, det vil si omløpsmidlene, i driftsregnskapet. De foreløpige tallene for 2009 viser netto finansinntekter på om lag 2,5 milliarder, mot en netto finansutgift på 3 milliarder i 2008. Kommunenes netto finansinntekter i 2009 var de høyeste som er målt det siste tiåret. Den store oppgangen i aksjemarkedet sammen med den lave renten påvirker dermed kommunenes netto driftsresultat klart i positiv retning. På samme måte førte de store netto finansutgiftene til det svake netto driftsresultat i 2008.

Pleie og omsorg koster kommunene 75 milliarder

De største utgiftspostene for kommunene er administrasjon, barnehage, grunnskole samt pleie- og omsorgstjenester. De kommunale utgiftene til administrasjon var på 19,6 milliarder i 2009, mens utgiftene til barnehage, grunnskole samt pleie- og omsorgstjenester var henholdsvis 32,9 milliarder, 60,1 milliarder og 74,7 milliarder.

Flere barn med barnehageplass, og flere mottar sosialhjelp

Prosentandelen barn i alderen 1-5 år med barnehageplass i 2009 var 88,5 mot 87,1 prosent i 2008. De foreløpige tallene for 2009 viser også at antallet som mottar hjemmetjenester/kjernetjenester i hjemmet er stigende. Antall sosialhjelpstilfeller og antall barn med barnevernstiltak økte også i 2009.

Resultatbegreper

Brutto driftsresultat defineres som kommunenes brutto driftsinntekter fratrukket brutto driftsutgifter, inkludert avskrivningskostnader. Begrepet kan i stor grad sammenlignes med "driftsresultat" i resultatoppstillingen til bedrifter med regnskapsplikt etter regnskapsloven.

Til forskjell fra brutto driftsresultat er det i netto driftsresultat gjort fradrag for netto rente- og avdragsbelastning, mens virkningen av avskrivningskostnadene er eliminert. Netto driftsresultat viser hvor mye som kan benyttes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk, og er dermed et utrykk for kommunenes økonomiske handlefrihet. Et netto driftsresultat på rundt 3 prosent av brutto driftsinntekter over en lengre tidsperiode er ansett som et tegn på en sunn kommuneøkonomi.

Usikkerhet i tallene

Ettersom ikke alle kommuner har rapportert, er totaltallene for kommunene basert på anslag der ikke annet er angitt i tabellene. Regnskapstall for 2009 er estimert på bakgrunn av regnskap rapportert fra 390 av 430 kommuner. På grunn av manglende rapportering og usikkerhet i tallene publiseres ikke foreløpige nasjonale tall for kommunekonsern.

Beregningsmetoden for estimering av nasjonale nøkkeltall

Indikatorene er estimert på bakgrunn av de kommunene som har rapportert til KOSTRA (Kommune-Stat-Rapportering) for 2009. Metoden tar utgangspunkt i at det er en sammenheng mellom de ulike statistikkvariablene og folkemengden i den enkelte kommune. Modellen som benyttes, estimerer en sammenheng for de kommunene som har rapportert mellom den enkelte statistikkvariabel og folkemengden innenfor hver KOSTRA-gruppe. Se også KOSTRA .

Modellen utnytter at kommuner innenfor kommunegruppene er relativt like. Statistikkvariablene for de kommunene som ikke har rapportert, blir beregnet på bakgrunn av den estimerte sammenhengen mellom statistikkvariabelen og folkemengden i den KOSTRA-gruppen de tilhører. Kommuner som har levert datamateriale som er svært avvikende fra de øvrige kommunene, tas ut før estimeringen gjøres, og vil derved ikke påvirke anslaget for de kommunene som ikke har rapportert. Nærmere informasjon om metoden med eksempler finnes i Notat 2003/46 .

Unntak fra beregningsopplegget for enkelte nøkkeltall

i) For områdene barnehager, grunnskole og samferdsel har vi fulltelling av tjeneste- og personelldata.

ii) For indikatorene om årsgebyrer, saksbehandlingstider og lovanvendelse er metoden ovenfor ikke hensiktsmessig. For disse indikatorene er derfor nasjonale nøkkeltall beregnet som et uveid aritmetisk gjennomsnitt for de kommunene som har rapportert.

Tabeller: