84629_not-searchable
/offentlig-sektor/statistikker/kommregnko/arkiv
84629
Kommuneøkonomien på samme nivå
statistikk
2012-06-15T10:00:00.000Z
Offentlig sektor;Offentlig sektor
no
kommregnko, Kommuneregnskap, kommuneøkonomi, kommunale finanser, driftsregnskap, statlige overføringer, investeringer, finansiering, kommunale innkjøp, eiendomsskatt, gebyrsatser, brukerbetaling, eiendomsdrift, funksjonsfordelt driftsregnskap, kommunale tjenester, kommunale inntekter og utgifter, finansieringskilder, særbedrifter, KF, IKS, interkommualt samarbeidKOSTRA, Kommunale finanser, Offentlig sektor
false

Kommuneregnskap, 2011

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Kommuneøkonomien på samme nivå

Kommunenes økonomi var i 2011 omtrent på samme nivå som året før, det viser de reviderte tallene. Kommunenes netto driftsresultat anslås til 2,0 prosent av driftsinntektene, mot 2,1 prosent i 2010.

For kommunene samlet sett anslås brutto driftsresultat til å være 5,4 milliarder kroner for 2011. Det er i overkant av 2 milliarder mer enn i 2010. Kommunene hadde brutto driftsinntekter på om lag 320 milliarder kroner, mens brutto driftsutgifter endte på om lag 315 milliarder kroner. Brutto driftsresultat utgjorde dermed 1,7 prosent av driftsinntektene for 2011, mot 1,1 prosent året før. Bedringen i brutto driftsresultat skyldes at økningen i driftsinntektene var høyere enn økningen i driftsutgiftene.

De reviderte tallene viser en økning i netto driftsresultat i Kommune-Norge fra snaut 6,3 milliarder i 2010 til nesten 6,4 milliarder kroner i 2011. Likevel var det samlet sett en liten svekkelse av kommunenes økonomi i 2011, dette fordi netto driftsresultat var 2,0 prosent av driftsinntektene i 2011, mot 2,1 prosent i 2010. Nedgangen skyldes i hovedsak økning i avdrags- og finansutgifter.

De rekordhøye investeringene i Kommune-Norge fortsetter

Kommunenes brutto investeringsutgifter var samlet sett 36,1 milliarder kroner i 2011, mot 37,1 milliarder i 2010. Investeringsutgiftene var dermed fortsatt på et historisk høyt nivå i 2011. De reviderte tallene viser en nokså sterk økning i investeringsinntektene på om lag 3 milliarder kroner fra 2010 til 2011. Økningen medvirket til at kommunene fikk et underskudd før lån og avsetninger på rundt 10,7 milliarder kroner. Det er en bedring på om lag 5 milliarder i forhold til året før.

Lånefinansiering av investeringene sank med om lag 5 milliarder kroner. Lånefinansieringens andel av de samlede investeringene var 60 prosent i 2011, mot i underkant av 72 prosent året før. Kommunene hadde langsiktig gjeld uten pensjonsforpliktelser på 252 milliarder kroner, eller 79 prosent av brutto driftsinntekter. Året før var gjelden på 236 milliarder kroner.

Kommunene avsatte 1,7 milliarder kroner til fond i 2011, det vil si ca 750 millioner mindre enn i 2010.

Barnehager og grunnskoler koster kommunene over 100 milliarder

Det meste av kommunenes ressurser går til kommunal tjenesteproduksjon. Ser man på landet samlet - utenom Oslo - går rundt 70 prosent av netto driftsutgifter til sentrale kommunale tjenesteområder som barnehage, grunnskole samt pleie- og omsorgstjenester. De kommunale driftsutgiftene til disse tre områdene var på henholdsvis 38,6 milliarder, 65,7 milliarder og 83,3 milliarder kroner. Driftsutgiftene til administrasjon var 21,4 milliarder kroner i 2011.

Netto driftsutgifter til barnehage har økt betraktelig fra 2010 til 2011, fra 5,9 milliarder til 34 milliarder kroner. Dette skyldes at barnehagetilskuddet fra og med 2011 er innlemmet i kommunenes rammetilskudd. Endringen i finansiering medfører at inntektene som tidligere ble ført på barnehagetjenesten, nå inntektsføres samlet for hele kommunen.

Økt andel barn med barnehageplass og barn med barnevernstiltak

Prosentandelen barn i alderen 1-5 år med barnehageplass var 89,6 prosent i 2011, mot 89,3 prosent året før. Tallene for 2011 viser også at antall barn som får spesialundervisning og særskilt norskopplæring er stigende. I tillegg er det en liten økning i antall barn med barnevernstiltak sett i forhold til 2010. Antall sosialhjelpstilfeller ble noe redusert fra 2010 til 2011.

Kommunekonsern har positiv innvirkning på brutto driftsresultat

De kommunale særbedriftene bidro i 2011 med i underkant av 7 milliarder kroner i driftsinntekter, omtrent det samme som i 2010. Til driftsutgiftene bidro særbedriftene med 6,1 milliarder kroner mot 6,3 milliarder året før.

Brutto driftsresultat for kommunekonsernene var i 2011 6,2 milliarder kroner, mot 4 milliarder i 2010. Særbedriftenes andel av resultatet var på 883 millioner kroner mot 765 millioner året før.

Særbedriftene bedrer kommunenes netto driftsresultat

Netto driftsresultat for kommunekonsernene var på om lag 8 milliarder kroner i 2011, mot om lag 7,9 milliarder i 2010. De kommunale særbedriftenes andel av netto driftsresultat var om lag 1,7 milliarder i 2011, mot 1,6 milliarder året før.

Kommunekonsernenes brutto investeringsutgifter var på det samme nivået som i 2010. Særbedriftenes bidrag til investeringene i kommunekonsernene var i 2011 6,8 milliarder kroner.

Resultatbegreper

Brutto driftsresultat defineres som kommunenes brutto driftsinntekter fratrukket brutto driftsutgifter, inkludert avskrivningskostnader. Begrepet kan i stor grad sammenlignes med "driftsresultat" i resultatoppstillingen til bedrifter med regnskapsplikt etter regnskapsloven.

Til forskjell fra brutto driftsresultat er det i netto driftsresultat gjort fradrag for netto rente- og avdragsbelastning, mens virkningen av avskrivningskostnadene er eliminert. Netto driftsresultat viser hvor mye som kan benyttes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk, og er dermed et utrykk for kommunenes økonomiske handlefrihet. Et netto driftsresultat på rundt 3 prosent av brutto driftsinntekter over en lengre tidsperiode er ansett som et tegn på en sunn kommuneøkonomi.

Usikkerhet i tallene

Ettersom ikke alle kommuner har rapportert, er totaltallene for kommunene basert på anslag der ikke annet er angitt i tabellene. Regnskapstall for 2011 er estimert på bakgrunn av regnskap rapportert fra 424 av 430 kommuner.

Tallene for kommunekonsern består av tallene i de leverte kommuneregnskapene og i regnskapene til kommunale foretak (KF), interkommunale samarbeider og interkommunale selskaper (IKS), kalt særbedrifter. Svarprosenten for særbedriftene var noe over 90 prosent i 2011. Regnskapene til interkommunale samarbeider og selskaper fordeles etter kommunenes eierandeler. Det er ikke laget estimater for manglende særbedrifter. Eliminering av transaksjoner mellom eierkommuner og særbedrifter er gjennomført i den grad regnskapsinformasjonen gir anledning til det.

Beregningsmetoden for estimering av nasjonale nøkkeltall

Estimerte nasjonale tall vil for 2011 bli publisert på de fleste grunnlagstabellene i KOSTRA.

Indikatorene er estimert på bakgrunn av de kommunene som har rapportert til KOSTRA for 2011. Metoden tar utgangspunkt i at det er en sammenheng mellom de ulike statistikkvariablene og folkemengden i den enkelte kommune. Modellen som benyttes estimerer en sammenheng for de kommunene som har rapportert, mellom den enkelte statistikkvariabel og folkemengden innenfor hver KOSTRA-gruppe. Se også KOSTRA .

Modellen utnytter at kommuner innenfor kommunegruppene er relativt like. Statistikkvariablene for de kommunene som ikke har rapportert, blir beregnet på bakgrunn av den estimerte sammenhengen mellom statistikkvariabelen og folkemengden i den KOSTRA-gruppen de tilhører. Kommuner som har levert datamateriale som er svært avvikende fra de øvrige kommunene, tas ut før estimeringen gjøres, og vil derved ikke påvirke anslaget for de kommunene som ikke har rapportert.

Unntak fra beregningsopplegget for enkelte nøkkeltall

i) For områdene barnehager, grunnskole og samferdsel har vi fulltelling av tjeneste- og personelldata.

ii) For indikatorene om årsgebyrer, saksbehandlingstider og lovanvendelse er metoden ovenfor ikke hensiktsmessig. For disse indikatorene er derfor nasjonale nøkkeltall beregnet som aritmetisk gjennomsnitt for de kommunene som har rapportert.

Tabeller: