Offentlige innkjøp (opphørt), 1999

Kun nasjonalt nivå.

Årlig. Foreløpige tall publiseres første gang i år t+1, mens endelige tall publiseres i år t+3.

Ikke relevant

Mikrodata er lagret i SAS- og Oracle-databaser.

Formålet er å gi tall som viser størrelsen på og sammensetningen av offentlige innkjøp. Statistikken startet opp i 1994 og det er publisert tall fom. 1988.

Nærings- og fiskeridepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, kommuner, bedrifter og massemedia.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen.

Statistikken er hovedsakelig basert på statistikken for Offentlig forvaltnings inntekter og utgifter, som igjen er basert på nasjonalregnskapsstandardene System of National Accounts (FN mfl.) og European System of Accounts (EU), samt IMFs A Manual on Government Finance Statistics. Disse standardene inneholder ikke noen konkret definisjon av offentlige innkjøp. Foreløpige tall publiseres første gang i år t+1, mens endelige tall publiseres i år t+3. Avviket mellom foreløpige og endelige tall kan være betydelig pga. usikre foreløpige tall for offentlig forretningsdrift.

Det publiseres ingen tilsvarende korttidsstatistikk, men kvartalsvise driftsutgifter for statskassen framgår av statistikken Statsregnskapets inntekter og utgifter.

Statistikken inngår delvis i Offentlig forvaltnings inntekter og utgifter, som igjen inngår i nasjonalregnskapet.

Statistikkloven §2-2.

Rådsforordning 3037/90, Kommisjonsforordning 761/93, Rådsforordning 3696/93, Rådsforordning 2223/96.

Statistikken omfatter innkjøp foretatt av alle statlige, kommunale og fylkeskommunale forvaltningsorganer avgrenset i henhold til nasjonalregnskapets regelverk for den institusjonelle sektoren offentlig forvaltning, samt offentlig forretningsdrift, særlig energi- og renovasjonsvirksomhet. Offentlig eide foretak (med organisasjonsform ASA, AS og SF) er ikke med. Basis er det sentrale statsregnskapet og de enkelte kommune- og fylkeskommuneregnskaper, samt regnskaper for andre statlige, kommunale og fylkeskommunale enheter (bl.a. fond) som regnes med til forvaltningen, og offentlig forretningsdrift.

Størstedelen av dataene hentes fra statistikken for Offentlig forvaltnings inntekter og utgifter som har basis i innrapportering av statsregnskapet, andre stats- og trygderegnskaper og kommuneregnskaper. I tillegg er det særskilt innhenting av regnskap for offentlig forretningsdrift.

I prinsippet totaltelling, men i praksis blir enkelte mindre regnskaper ikke med pga. frafall og manglende oversikt over populasjonen.

Regnskap for offentlig forretningsdrift hentes inn på eget skjema (næringsoppgave 2). Den som besvarer henvendelsen er den enkelte regnskapsansvarlige.

For offentlig forretningsdrift kontrolleres alle sumposter, samt andre logiske sammenhenger i og mellom resultat- og balanseregnskapet. Det foretas også kontroller mot sentrale størrelser i foretakene årsberetninger.

Ikke relevant

Ikke relevant

Større brudd i tidsseriene søkes unngått ved at eventuelle store endringer fortrinnsvis gjennomføres i forbindelse med tilbakegående revisjoner. For statsforvaltningen kan det forekomme mindre brudd, siden statsregnskapets kontoplan justeres løpende ved vedtak i Stortinget. Brudd i tidsseriene forekommer relativt sjelden for kommuneregnskapene, siden kontoplanen er lovfestet i kommuneloven. Fra 1990 til 1991 var det likevel et brudd pga. revisjon av de kommunale regnskapsforskriftene, og i perioden 1998 - 2001 gikk kommunene gradvis over til å følge ny kontoplan i (KOSTRA). For offentlig forretningsdrift vil brudd i tidsseriene hovedsakelig forekomme i forbindelse med endringer i regnskapsloven (nyregnskapslov fom. 1999) og organisatoriske endringer, f.eks. ved at enheter innen sektoren omorganiseres som offentlig eide foretak (ASA og AS), og dermed faller utenfor rammen av statistikken. Omorganiseringer som fører til at forvaltningsorganer blir forretningsdrift (eller omvendt) vil ikke føre til brudd i totaltallene, men kun i fordelingen av innkjøpene på offentlig forvaltning og offentlig forretningsdrift. Fra 2000/2001 er også virksomhet utskilt i kommunale og fylkeskommunale foretak (KF og FKF) og interkommunale selskaper (IKS). Dette kan ha påvirket tallene for kommunal forvaltning og kommunal forretningsdrift.