Årsvekst på 2,1 prosent i KPI

Den løpende tolvmånedersveksten, som angir veksten fra én måned mot samme måned året før i KPI, lå stabilt rundt 2,0 prosent i årets første måneder. Gjennom sommeren ble tolvmånedersveksten mer ustabil og nådde en lokal topp på 2,6 prosent i juni. Mot slutten av året steg den løpende tolvmånedersveksten til et nivå rundt 2,4 prosent, med en topp på 2,8 prosent i november. Totalt ga dette forløpet en årsvekst på 2,1 prosent i 2015.

Den underliggende prisveksten målt ved endringen i KPI justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE) hadde i 2015 en vekst på 2,7 prosent. Dette er den kraftigste årsveksten siden målingen startet. Forskjellen mellom årsveksten i KPI og KPI-JAE i 2015 skyldes hovedsakelig nedgangen i energivarer.

Importerte konsumvarer har steget kraftig i 2015 og er en viktig bidragsyter til veksten i KPI. Dette må sees i sammenheng med at året har vært preget av en svak kronekurs når vi sammenligner valutaen mot våre viktigste handelspartnere. Målt ved den importveide kronekursen I-44, der vektene er basert på sammensetningen av norsk import, svekket krona seg med 10 prosent fra 2014 til 2015. Effekten av svekket kronekurs på KPI kan ikke nøyaktig tallfestes fordi andre kostnader også spiller inn på utsalgsprisen, men den bidrar til å forklare den stigende prisutviklingen på flere konsumgrupper.

Prisoppgang på matvarer

Fra en noe svak vekst de siste årene tok utviklingen i matvarepriser seg opp igjen i 2014. Dette var første gang på fire år at veksten i matvareprisene var høyere enn den gjennomsnittlige prisveksten. Denne trenden fortsatte inn i 2015 med en løpende tolvmånedersvekst for matvareprisene samlet som lå høyere enn den løpende tolvmånedersveksten i KPI. Fra 2014 til 2015 økte prisene på matvarer 2,5 prosent, og det var særlig det første halvåret som bidro til veksten – fra januar til juli steg matvareprisene 5,6 prosent. Mot slutten av året falt matvareprisene kraftig, noe som bidro til å dempe prisveksten. Fra juli til desember falt matvareprisene 4,1 prosent, og det var særlig prisene i desember som førte til nedgangen. Prisene på matvarer falt 3,0 prosent fra november til desember – den største månedlige nedgangen siden halveringen av matmomsen i juli 2001. Prisfallet fra november til desember må ses noe isolert grunnet «priskrig» på en del varer i norske dagligvarekjeder.

Økte priser på importert frukt og grønt

Prisene på frukt steg 8,7 prosent fra 2014 til 2015, og det er særlig den friske frukten som forårsaket prisstigningen. Varene i denne gruppen består hovedsakelig av rene importvarer, eller varer med svært høyt innslag av import, og prisene påvirkes dermed i stor grad av den svekkede kronen. Samtlige varer i gruppen viste en årsvekst over 6 prosent fra 2014 til 2015. Prisene på sitrus, som i stor grad importeres fra Spania, viste en årsvekst på 8,6 prosent, mens bananprisene steg 15,0 prosent fra 2014 til 2015. Prisene på sitrus faller ofte kraftig i årets siste måneder, som følge av naturlige sesongvariasjoner og tilbud på appelsiner og klementiner til jul. Også i 2015 falt sitrusprisene i november og desember, men prisnivået lå likevel høyere enn i desember 2014. Bananer har ingen bestemt vekstsesong, slik at prisen gjennom året i større grad bestemmes av tilbud og etterspørsel på verdensmarkedet. Målt i amerikanske dollar steg prisene på bananer kraftig i løpet av årets fire første måneder, kombinert med en svak krone ga dette utslag i de norske konsumprisene. Prisene på epler steg 7,1 prosent mens prisene på pærer steg 9,2 prosent fra 2014 til 2015.

Grønnsaksprisene har, med unntak av 2011 og 2012, vist en positiv årlig vekst de siste ti årene. Fra 2014 til 2015 steg prisene på grønnsaker med 5,1 prosent, den største årlige prisstigningen siden 2006. Det var friske grønnsaker som stod for det største bidraget, med en prisøkning på 7,6 prosent. Også grønnsakene påvirkes av den lave kronekursen, men i mindre grad enn frukten da mye produseres innenlands og dermed har lavere importandel. De viktigste bidragsyterne til årsveksten i friske grønnsaker var tomater og agurk, som steg henholdsvis 12,8 og 13,4 prosent fra 2014 til 2015. Det er vanlig at prisene på disse stiger i løpet av sommeren da tollvernet for norskproduserte grønnsaker er aktivt fra mai til oktober, for så å falle på høsten. I år ble prisfallet, som med frukten, mindre enn tidligere år. Økningen i prisene på ferske grønnsaker ble dempet av poteter og kål. Poteter hadde en årsvekst i prisene på 0,8 prosent, mens kålprisene falt 1,8 prosent fra 2014 til 2015.

Internasjonale råvarepriser påvirker norske konsumpriser

En tredje gruppe som bidro til økningen i matvareprisene samlet, var gruppen sukker, syltetøy, sjokolade og andre sukkervarer. Prisene for denne gruppen økte 4,8 prosent fra 2014 til 2015. I all hovedsak var det prisene på sjokolade som drev denne økningen. Oppgangen kan ses i sammenheng med prisene på kakaobønner som steg kraftig gjennom 2014 og videre inn i 2015, mye som følge av etterspørselsoverskudd. Høye priser på verdensmarkedet forsterket av en svak krone ga høyere priser ut til forbruker – noe som også ble varslet av matvarekjedene.

Prisene på gruppen oljer og fett falt kraftig fra 2014 til 2015 etter en kraftig oppgang fra 2013 til 2014. Internasjonalt har det ifølge FNs matvareindeks vært en prisnedgang på vegetabilske oljer gjennom 2014 og 2015, mens prisene på sukker har steget kraftig utover høsten 2015.

Prisnedgang på energivarer

KPI uten energivarer steg med 2,7 prosent fra 2014 til 2015. Energivarene samlet sett bidro dermed til å trekke ned KPI med 0,6 prosentpoeng. Elektrisitetsprisene inkludert nettleie falt 3,7 prosent og var den viktigste enkeltfaktoren bak utviklingen i energivarene. Det var særlig kraftprisene som hadde et historisk lavt nivå i juli 2015 som bidro til lavere elektrisitetspriser, mens nettleien bidro til å dempe den samlede nedgangen. Prisnedgangen i kraftprisene kan blant annet sees i sammenheng med at 2015 var preget av mye nedbør. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har fra uke 35 og ut året rapportert høyere fyllingsgrad i vannmagasinene enn det medianverdien har vært for hele perioden mellom 1990 og 2014.

Prisene på bensin og diesel viste et samlet prisfall på 5,4 prosent. Tolvmånedersveksten har vært fallende siden juli 2014, og i desember 2015 var drivstoffprisene på nivå med desember 2010. Drivstoffmarkedet påvirkes noe av den internasjonale råoljeprisen som har falt kraftig siden sommeren 2014, men det er verdt å merke seg at flere faktorer som avgifter og kronekurs også påvirker pumpeprisen på bensin. For en mer dyptgående artikkel om forholdet mellom verdensmarkedets oljepris og pumpeprisene på bensin og diesel i Norge se Langt mer enn oljeprisen påvirker bensinprisene.

Svekket kronekurs ga prisvekst for importerte konsumvarer

Importerte konsumvarer utgjør 30 prosent av KPI målt i forbruksandeler. Med unntak av de to siste årene har importerte konsumvarer bidratt til å dempe KPI-veksten i en årrekke. En vedvarende sterk norsk krone fram til første halvdel av 2014, i tillegg til produktivitetsvekst og liberaliseringer i den internasjonale varehandelen, er viktige forklaringer. Bildet har derimot snudd siden høsten 2014 samtidig med den norske kronens tiltakende svekkelse. Dette har påvirket prisene på importerte varer som hadde en årsvekst på 2,9 prosent i 2015. Vi må helt tilbake til 1993 for å registrere en høyere årsvekst.

Det var særlig klær og skotøy samt audiovisuelt utstyr som datamaskiner, digitale kameraer og lignende som gikk fra en fallende negativ prisutvikling til et svakt positivt skifte i 2015. Som figur 2 illustrerer har disse konsumgruppene hatt to tiår med fallende priser, men med avtagende nedgang de fem siste årene. Klær og skotøy steg med 0,4 prosent mens audiovisuelt utstyr steg med 2,9 prosent i 2015.

Møbler, som i hovedsak faller under importvarer, har vist sterk vekst de to foregående årene. I 2015 økte prisene for gruppen møbler, innredning og dekorasjonsartikler med 9,5 prosent, opp 1,3 prosentpoeng fra årsveksten i 2014. Detaljomsetningsindeksen viste forøvrig at omsetningsvolumet for butikkhandel med møbler og innredningsartikler har hatt en positiv utvikling i perioden januar 2015 til november 2015 (tall for desember er ikke tilgjengelig før 29. januar 2016). Dette kan tyde på at etterspørselen innen denne konsumgruppen ikke nødvendigvis ble negativt påvirket av høyere utsalgspriser.

Avtakende vekst i prisene på tjenester

Prisene på tjenester (uten husleie) steg med 2,5 prosent og bidro dermed positivt til årsveksten. Tjenester der arbeidslønn er dominerende faktor har normalt steget langt mer enn veksten i konsumprisindeksen. I 2015 steg den imidlertid kun med 3,0 prosent og hadde dermed en historisk lav vekst; vi må tilbake til midten av nittitallet for å finne en lavere vekst. Prisene på restauranttjenester samt hår- og skjønnhetspleie gikk opp henholdsvis 2,8 og 3,3 prosent. Den lave prisveksten innen tjenester med arbeidslønn som viktigste faktor kan sees i sammenheng med at 2015 var preget av et moderat lønnsoppgjør både i private og offentlige næringer.

Prisene for passasjertransport med fly varierer mye fra måned til måned, men ser man 2013 og 2014 under ett, har de vært preget av lav prisvekst. En årsvekst på 5,3 prosent i 2015 medfører imidlertid at flybillettprisene er tilbake på toppnoteringen i 2008. Ifølge reiseundersøkelsen registreres det en nedgang i private feriereiser med fly. Sammenliknes 3. kvartal 2015 med tilsvarende periode i 2014 har antall reisende på både lange og korte feriereiser gått ned. Dette kan tyde på at en ufordelaktig valutakurs kan ha påvirket reiseetterspørselen til norske forbrukere.