Island på pristoppen i 2018

Tall fra den europeiske kjøpekraftsundersøkelsen viser at Island i 2018 var dyrest i Europa, hvor prisnivået for varer og tjenester til personlig konsum var 66 prosent over EU-gjennomsnittet.

Sveits, Norge og Luxembourg fulgte etter med 59, 54 og 39 prosent over EU, mens Finland, Sverige og Danmark hadde et prisnivå mellom 23 og 38 prosent over. Flere land på Balkan hadde prisnivå rundt halvparten av EU-gjennomsnittet  – lavest var det i Tyrkia der det lå 62 prosent under.

Kilde: Statistisk Sentralbyrå og Eurostat.

Norge dyrest på mat og drikke

Prisene i Norge var høyest for konsumgruppene «matvarer og alkoholfrie drikkevarer» og «alkoholholdige drikkevarer og tobakk», på henholdsvis 63 og 126 prosent over EU-gjennomsnittet.

Norges priser på «matvarer og alkoholfrie drikkevarer» var 10 til 39 prosent høyere enn de andre nordiske landene. De fleste matvaregruppene var dyrest i Norge sammenlignet med resten av EU og resten av EFTA-landene. Prisene for matvaregrupper som «brød og kornvarer», «melk, ost og egg», «olje og fett», «frukt, grønnsaker og poteter» lå godt over EU-snittet. Prisnivået for varegruppen «fisk» var kun 7 prosent over, mens alkoholfrie drikkevarer lå 82 prosent over. Både for alkohol og tobakk var prisnivået i Norge godt over EU-snittet, noe som blant annet skyldes et høyt avgiftsnivå på slike varer.

For konsumgruppen transport som inkluderer kjøp, vedlikehold, reparasjon av biler og passasjertransport, var Norge på topp med 42 prosent over EUs gjennomsnitt. Tilsvarende prisnivå for Island og Danmark var 37 og 28 prosent.

Høyt prisnivå for tjenester i Norden

En rekke tjenester som hotell- og restauranttjenester, tjenester knyttet til kultur og fritid var relativt høyere i Nord-Europa, spesielt i de nordiske landene.

Island og Norges hotell- og restauranttjenester hadde de høyeste prisene med 76 og 61 prosent over EU-gjennomsnittet, mens Albania og Nord Makedonia lå på rundt 60 prosent under. For tjenester knyttet til kultur og fritid hadde de nordiske landene prisnivå fra 23 til 64 prosent over EU, mens prisnivået i de baltiske landene var fra 39 til 50 prosent lavere. Det store spennet mellom Balkan og Nord-Europa skyldes blant annet lønnsforskjeller.

I Luxembourg og EFTA-landene var prisnivået for utdanning to til tre ganger høyere enn EU. For konsumgruppen helsepleie var prisnivået i EFTA-landene to ganger høyere enn gjennomsnittet i EU. Konsumgruppen helsepleie består av kjøp av legemidler og andre medisinsk produkter, samt helsetjenester som også inkluderer sykehustjenester. Utdanning omfatter både grunnskole og videreutdanning.

Det er særlig utfordrende å sammenligne prisnivå mellom land for helse og utdanning. Utdanning- og helsetjenester som konsumeres av private husholdninger er eksempler på tjenester hvor det for en stor del mangler reine markedspriser. For utdanning estimerer Eurostat en enhetspris per elev eller student basert på eksisterende utdanningsstatistikk fra hvert enkelt land. For sykehustjenester er det fra hvert enkelt land estimert priser på et utvalg spesifiserte tjenester, som for eksempel hjerteoperasjon og keisersnitt. For andre helsetjenester som legebesøk, laboratorietjenester, osv., benyttes offentlige satser.