Oljeprisfall gav negativ årsvekst i produsentprisindeksen

Prisindeksen for utvinning av råolje og naturgass, som kun består av disse to råvarene, hadde en negativ årsvekst på 18 prosent fra 2014 til 2015. Oljeprisen, Brent blend målt i norske kroner, falt med 30 prosent i samme periode. Mindre etterspørsel i kombinasjon med et betydelig oljetilbud på markedet kan forklare prisfallet. Målt i amerikanske dollar falt oljeprisen med litt over 45 prosent i den samme perioden.

USA og Iran igjen oljeeksportører

På tilbudssiden var det flere faktorer som bidro til lavere oljepris. For det første har skiferoljeproduksjonen skutt i været i USA, og landet er nå nesten helt uavhengig av oljen fra andre land. I desember 2015 har USA i tillegg åpnet for eksport av olje ved å oppheve en 40 år gammel lov om eksportforbud. Dessuten ble sanksjonene om forbud mot oljeeksport fra Iran opphevet i fjor, og forventningene om stadig mer iransk olje i markedet kan også ha påvirket prisene. Etter at OPEC hadde tapt markedsandeler gjennom flere år, bestemte organisasjonen seg for ikke å kutte i produksjonen når oljeprisen falt. Hensikten var å forsøke å ta tilbake markedsandeler. Et kutt i produksjonen ville normalt ha ført til prisoppgang på olje.

På etterspørselssiden var det spesielt viktig at veksten i Kina var svakere enn tidligere. Samtidig var det en beskjeden vekst i Europa. Begge disse faktorene bidro til redusert etterspørsel og dermed lavere oljepris i 2015.

Tidligere fulgte prisen på råolje og naturgass hverandre tett fordi langtidskontrakter for leveranser av naturgassen i Europa da ble justert i takt med oljeprisen. Fra og med 2014 har dette endret seg, og prisen på norsk naturgass har falt vesentlig mindre enn oljeprisen fra 2014 til 2015. Flere miljøtiltak i de ulike EU-landene, som blant annet gikk ut på å erstatte kull med gass, har ført til en svakere prisnedgang på naturgass enn på olje.

Været senket strømprisene

Fra 2014 til 2015 falt elektrisitetsprisene med 13 prosent, omtrent samme årsendring som fra 2013 til 2014. Både spotprisen på den nordiske kraftbørsen Nord Pool og prisen på strøm solgt til norske husholdninger gjennom spotpriskontrakter og andre kontrakter falt i perioden vi her tar for oss. I likhet med 2014 var vinteren 2015 svært mild med mye nedbør og vind, noe som førte til mindre etterspørsel etter strøm innenlands. Også tilbudet ble påvirket via økt tilsig til norske vannmagasiner. Økt tilbud i kombinasjon med redusert etterspørsel innenlands samt begrenset overføringskapasitet til utlandet bidro til å presse strømprisen ned i løpet av vinteren 2015. Store nedbørsmengder på Øst- og Vestlandet var en viktig årsak til at strømprisene fortsatte å synke gjennom våren og sommeren. Fulle vannmagasiner gav lave strømpriser også utover høsten. Fra november til desember 2015 falt strømprisene med over 10 prosent. Dette var litt uvanlig for årstiden, og hadde sammenheng med mildt vær med mye nedbør gjennom mesteparten av desember. I tillegg bidro ekstremvær til stor vindkraftproduksjon i Sverige og lave priser i hele det nordiske kraftmarkedet.

Fallende priser i industrien

Industriprisene sank 1,4 prosent fra 2014 til 2015. Det var en fallende trend i disse prisene fra midten av 2015 og ut året. Den samlede prisindeksen for industrien er i stor grad dominert av prisutviklingen innenfor petroleums- og kullvareindustrien, som i sin tur følger prisutviklingen på råoljen. Innenfor raffinerte petroleumsprodukter falt prisene med 23,4 prosent fra 2014 til 2015. Prisene som inngår i næringen raffinerte petroleumsprodukter, er blant annet bensin, gassoljer og diesel. SSB publiserte en egen artikkel i november 2015 om drivstoffprisene siste tiår. Ser man på industrien totalt uten raffineringsindustrien, økte derimot prisene med 4,1 prosent fra 2014 til 2015.

En svekket norsk krone kan ha dempet fallet i eksportprisene

Prisene på eksportmarkedet falt med litt over 11 prosent fra 2014 til 2015, og nedgangen var markant fra og med juli til desember 2015. De fallende prisene den siste halvdelen av 2015 skyldtes i all hovedsak prisnedgang for råolje, naturgass, metaller og ulike petroleumsprodukter. Dette er varer som internasjonalt prises i amerikanske dollar, mens PPI måler prisene i norske kroner. Fallet i eksportprisene kunne ha vært større dersom det ikke hadde vært for svekkelsen av den norske kronen mot valutaene til våre viktigste handelspartnere i siste halvdel av fjoråret. Fra juni til desember 2015 svekket den norske kronen seg med 8,1 prosent mot euroen og med litt over 11 prosent mot dollaren.

Flere industrinæringer med prisoppgang

Med unntak av raffineringsindustrien og metallvareindustrien var det prisoppgang i samtlige industrinæringer fra 2014 til 2015. Disse bidro dermed til å dempe det totale prisfallet i industrien.

Av disse industrinæringene er det næringsmiddelindustrien og metallindustrien som omtales nærmere i denne artikkelen, både fordi disse næringene har stor betydning for norsk økonomi og fordi de har kraftige prisendringer fra 2014 til 2015.

Økte priser på ikke-jernholdige metaller

Indeksen for metallindustrien gikk opp med 10 prosent fra 2014 til 2015. Det var en jevn og stor prisoppgang på metaller fra og med mars 2014 til og med mars 2015, men deretter har metallprisene falt sammenhengende. I desember 2015 var prisene tilbake på samme nivå som i august 2014. Den moderate investeringsveksten i Kina i 2015 har sammen med økende bekymringer for fremtidig etterspørsel bidratt til å presse metallprisene nedover.

Ikke-jernholdige metaller er det som hovedsakelig styrer prisutviklingen i metallindustrien. Av metallene som produseres i Norge, eksporteres en betydelig andel, og prisene norske produsenter oppnår, er i stor grad påvirket av den internasjonale pris- og konjunkturutviklingen.

Aluminium og nikkel er blant metallene Norge eksporterer mest av og som har stor betydning i gruppen ikke-jernholdige metaller i PPI. Prisene på disse metallene bestemmes i stor grad på verdensmarkedet, hvor mye av omsetningen skjer i amerikanske dollar: Ifølge metallbørsen i London (LME) gikk prisene på aluminium og nikkel fra 2014 til 2015 ned henholdsvis 8 og 29 prosent. En viktig årsak kan være en svekket kinesisk økonomi og dermed redusert etterspørsel fra dette landet.

Den norske kronen svekket seg imidlertid med hele 28 prosent mot dollaren fra 2014 til 2015. Prisene i PPI er i norske kroner, og svekkelse av vår valuta må ses som hovedårsaken til at prisene i metallindustrien sett under ett økte med hele 10 prosent i perioden. Prisene på aluminium målt i norske kroner økte med hele 18 prosent fra 2014 til 2015. Til tross for den positive årsveksten for aluminium har prisen svekket seg i deler av 2015. Fra mars til desember falt aluminiumsprisene med 3 prosent.

Nikkelprisen målt i norske kroner sank rundt 10 prosent, prisen på sink steg med rundt 13 prosent, mens gullprisen gikk opp med rundt 17 prosent fra 2014 til 2015.

Høyere kjøtt- og fiskepriser

Prisene i næringsmiddelindustrien økte med 6,8 prosent fra 2014 til 2015. Dette var en historisk sterk årsvekst for denne industrigruppen. De to viktigste matvaregruppene i næringsmiddelindustrien er fisk og kjøttvarer. Prisene på fisk og fiskevarer økte med hele 11,5 prosent i denne perioden, som gir omtrent samme årsvekst som året før, og var med dette den viktigste grunnen til den merkbare årsveksten for næringsmidlene. Prisveksten gjaldt fisk og fiskeprodukter solgt til både utlandet og norske kunder, mens årsveksten fra 2013 til 2014 hovedsakelig skyldtes høyere eksportpriser. Prisene på kjøtt og kjøttvarer steg 7,2 prosent fra 2014 til 2015, noe som var vesentlig mer enn ved forrige årsskifte og historisk høyt. Blant kjøttvarene var det prisene på ferskt svinekjøtt som økte mest fra 2014 til 2015. 

Les også om hvordan prisene har utviklet seg i 2016.